Paul McCartney - New

Albumet som en helhet sniffer på en sekser, men får en femmer.

Karakterene du har delt ut gir ett snitt på 4,8 ;-)

Har nå hørt On My Way to Work og Alligator, de var helt greie poplåter, men ikke noen 6 fra meg.

Ja, men som alltid er jeg en større fan av helheten enn enkeltsanger! Skal love deg at jeg ikke snitter sangene til f.eks. White Album til en sekser, men ikke faen om jeg gir den noe mindre ;) Samme gjelder egentlig hvert eneste album, kanskje med unntak av Revolver.

On My Way to Work og Alligator syns jeg er fantastiske. På mange Macca-sanger føler man tidlig at man vet hvor sangene tar veien, men her virker det som om han bevist bygger opp sangene veldig konvensjonelt, før han legger til et eller flere elementer som gir sangene en helt ny brodd. "What I’m gonna do next I’ll leave entirely to your imagination"...

save us terning 5

alligator 5

on my way to work 6

queenie eye 5

Early days 4

New 5

Appreciate 6

everybody out there 5

hosanna 4

I can bet 6

looking at her 5

road 5

hidden track (how mutch you mean to me?) 5 (pianolåta på skiva)

Skiva er imponerende friskt i lydbilde. Ungguttene som produserer har gjort en god innmari god jobb. Låtene fra macca er bedre enn på lenge. Setter en på denne skiva for folk som ikke automatisk gjenkjenner stemmen, så vil de nok aldri tippe Macca.

Første tanken min som beskrivelse av musikken er kanskje Peter Gabriel. Variert og spennende..........med bra trøkk hele veien. Balladene i mindretall.

Samlet en klar femmer på terningen

Snittscore på album har jeg alltid syntes vært tull! Det er den helhetlige følelsen man sitter igjen med man må bedømme, så fint å se at det er flere som er enige.

Enig.

Og denne skiva var lett å sette terning på. Veldig jevn. Ingen dårlige låter, de fleste faktisk godt over middels. PM har jo kommet med hummer og kanari. Alt fra "klassisk"(Liverpool oratori, the leaf osv) til gladjazz-skive (percy thrillington) , Ambient (strawberry ocean....og rushes), avant garde (liverpool souncollage) gammelrock (CHOBA) , eksperimentell (mccartneyII) og en serie med popskiver. Egentlig langt mellom toppskivene, men perler på alle........... NEW er veldig jevn i kvalitet. Noe melankoli, men det meste tøffe pop/rock låter.

I mine øyne en av hans aller sterkeste album.

I mine øyne en av hans aller sterkeste album.

det heter et album

Ved første gjennomlytting var jeg ikke veldig begeistret, og jeg er ikke helt overbevist ennå. Men denne plata tror jeg kommer til å vokse, for jeg var skeptisk etter å ha hørt live-versjonene av Save Us og Everybody Out There. Sistnevnte er kanskje sammen med Hosanna den svakeste på albumet ,men jeg vil ikke si den er noen filler. Save Us har jeg begynt å få skikkelig sansen for, men høydepunktene for min del er foruten New, I Can Bet og Alligator. Her viser Paul virkelig hva han er kapabel til. I tillegg til å være veldig fengende låter, tar de som noen har nevnt uventede vendinger som man ikke hadde forutsett. Det samme kan til dels sies om Looking At Her og Queenie Eye. Etter min mening blir vokalen vel skral på Early Days, og falsettoen til McCartney er ikke hva den en gang var. Derfor likte jeg Travelling Light fra Electric Arguments (Fireman) så godt – der synger han i et veldig lavt toneleie, noe som kler hans aldrende stemme langt bedre. On My Way To Work og Road er helt greie låter – førstnevnte tjener på god produksjon. Appreciate er spennende, om enn kanskje ikke så veldig engasjerende.

Alt i alt vil jeg si at dette er en plate som Paul McCartney anno 2013 kan være stolt av, men foreløpig når den ikke topp ti-album post-Beatles for min del. Men det er mulig det endrer seg i ukene som kommer.

Herre min skaper for et album. Mannen er 71 år, og leverer DETTE? Nå er ikke jeg den mest objektive i verden, men dette er pur klasse. Skal mye til for at dette ikke blir 2013 mest spilte album, hos meg. (Opp til deg, Jake Bugg)

Mine favoritter: Alligator, On my way to work, Early days.

Helt enig. Kun Arcade Fire og Jake Bugg som kan toppe det, selv om troen på sistnevnte har dalt etter What Doesn't Kill You.

selv om troen på sistnevnte har dalt etter What Doesn't Kill You.

Kanskje denne gir deg troen tilbake. Nydelig låt.

Mange positive ord her inne, kanskje man skal gjøre noe man ikke har gjort på lenge, og faktisk bruke penger på musikk? McCartney har jo egentlig vært i god form på de 4-5 seneste albumene, fint om han fortsetter den trenden.

Det har vært og blir en fortsatt travel platehøst. Arctic Monkeys' AM forblir nok på topp hos meg. Jake Bugg ser jeg veldig fram til, tildels Arcade Fires nye også, men New er absolutt oppe og sparker.

Åpningsduoen og I Can Bet peker seg tydeligere og tydeligere fram som platas sterkeste, her i gården.

1) Han ga faktisk ut et album i 2012, nemlig Kisses on the Bottom, men det er easy listening og ikke hva jeg vil kalle direkte spennende, selv om Maccas versjon av flere av sangene er flotte (og originalene hans er fantastiske).

Kisses on the bottom er kanskje easy L., men likefullt bra. New er bestillt i dag, så jeg kommer tilbake med mine vurderinger etter å ha lyttet gjennom. Tittelkuttet New er veldig Beatlsk, og følgelig bra. Vet ikke hva den minner meg, men ikke Got to get u eller penny lane. Når ikke helt opp til maccas virkelige klassikere, men liker melodien og det friske og moderne lydbilde.

Kisses on the bottom er kanskje easy L., men likefullt bra.

Husker jeg ble veldig skuffet da Kisses On The Bottom - et coveralbum - ble annonsert som det neste Paul-albumet. Da hadde han ikke gitt ut originalt materiale siden 2008 (med unntak av Come Home-singelen). Klarte ikke helt å engasjere meg i albumet med en gang, men det har steget i gradene etter hvert, og jeg synes Kisses har fått mye ufortjent pepper. Men det er klart; når Macca med sitt ry gir ut et sviskealbum med den tittelen, ja da blir det bråk.

Da er det på tide å høre på litt flere artister og sjangere fra hele verden, det er ikke vanskelig å finne både gammelt og nytt som er like bra og bedre enn dette helt greie albumet. Selv fikk jeg hverken gåsehud eller wowfølelse en eneste gang, slik mange andre har gitt meg.

Det har vært og blir en fortsatt travel platehøst. Arctic Monkeys' AM forblir nok på topp hos meg. Jake Bugg ser jeg veldig fram til, tildels Arcade Fires nye også, men New er absolutt oppe og sparker.

Arctic Monkeys klarer jeg ikke. Det nye jeg har hørt hittil av Arcade Fire peker mot et album bedre enn The Suburbs.

Der ja. Der er han ikke masete. Bugg balanserer på en knivegg når han fremfører sangen med fart i. Who Doesn't Kill You er jo faktisk mer plagsom enn Trouble Town.

Kisses on the Bottom fått mye pepper? Har gått meg hus forbi. Trodde konsensus var at McCartney leverte flotte versjoner av ukjente 'klassikere'. Jeg liker også albumet - bevares -, men det vil aldri bli det albumet jeg setter på oftest. Skal ha en helt spesiell sinnsstemning for å sette det på.

Arctic Monkeys klarer jeg ikke.

Skandaløst ;)

Har inntrykk av at mange - kritikere, som lekmenn - tok albumet til inntekt for fordommene de måtte ha overfor fyren (grannyrock etc.). Men Kisses, og spesielt Run Devil Run som virkelig er fantastisk, viser at Paul kan få til veldig gode coveralbum. Når det er sagt er Coba B CCCP og Give My Regards To Broadstreet noe av det verste han har gjort.

Helt klart. Forøvrig er det rart at en mann har fått så mye ufortjent tyn for solokarriereren når det egentlig kun er fra Give My Regards to Broad Street i 84 til Coba B CCCP i 88 han har vært ute av det (Press to Play sliter jeg med å like). Fra og med Flowers in the Dirt i 89 har ikke McCartney gitt ut et svakt album.

Dette albumet blir bare bedre og bedre. Vær gjerne beruset av noe når du hører på det. Fantastisk, og spesielt Appreciate funker fint da. Og Early Days... Teksten der tror jeg faktisk er så fin at jeg rangerer det som min favoritthyllest til Lennon, over Here Today og Empty Gardens.

Han har fått ufortjent mye tyn - spesielt i forhold til John Lennon som nærmest har fått gudestatus på tross av en svak solokarriere.

Når det er sagt mener jeg Paul har sine svin på skogen. Noen album er direkte svake (Wild Life, Pipes Of Peace, GMRTBS, Press To Play, Choba), men ofte føler jeg mannen var ute av stand til å begrense seg. Mange Wings- og soloplater hadde vært langt bedre med færre spor. Der er Driving Rain og London Town to gode eksempler. Stripp ned førstnevnte til ti spor og du har et veldig godt album. I stedet ble det en rotete plate med noen topper, men for mange forferdelig sanger (She's Giving Up Talking, Driving Rain, Spinning On An Axis osv.)

Wild Life

Vi behøver aldri bli enig.

Jeg har lagt Wild Life bakerst i hylla. Men i forbindelse med nyutgivelsen av Ram så tok jeg den fram. Og jeg liker den bedre og bedre. Ta den fram og spill den. Langt bedre enn neste : Red rose speedway

Vi behøver aldri bli enig.

Nei, får ikke håpe det ;)

Wild Life har sine øyeblikk den (Tomorrow, Dear Friend og Some People Never Know), men Mumbo og spesielt Bip Bop er så beyond ræva at det er utilgivelig. Men jeg liker den minimalistiske produksjonen.

Red Rose Speedway er et rart, glemt og undervurdert album. Aldri strålende, men My Love, Little Lamb Dragonfly, Single Pigeon er gode eksempler på hvilket melodiøst geni Paul faktisk er.

Når det er sagt mener jeg Paul har sine svin på skogen. Noen album er direkte svake (Wild Life, Pipes Of Peace, GMRTBS, Press To Play, Choba), men ofte føler jeg mannen var ute av stand til å begrense seg. Mange Wings- og soloplater hadde vært langt bedre med færre spor. Der er Driving Rain og London Town to gode eksempler. Stripp ned førstnevnte til ti spor og du har et veldig godt album. I stedet ble det en rotete plate med noen topper, men for mange forferdelig sanger (She's Giving Up Talking, Driving Rain, Spinning On An Axis osv.)

Akk, Wild Life er så undervurdert. Skikkelig sjarmerende album. Pipes of Peace er OK, ingen hellbom. Til det er tittellåta, Say Say Say, Sweetest Little Show og Average Person for gode låter.

Men ja, han har gått i filler-fella ofte, uten at jeg syns eksemplene dine er de beste. London Town elsker jeg. Ikke en sang jeg ville kastet ut derfra. Nettopp denne fella var grunnen til at jeg forventet fillere på New, men selv bonuslåtene høres bra ut.