Til ære for tullamor får jeg levere en liten hoppdeit på hvordan denne festivalus ble opplevd gjennom alkotåka.
Nå skal det sies at jeg var svært sedvanlig lat, og holdt meg til hovedscenen på fredag og lørdag. For de som er intressert, har flinkere folk enn jeg anmeldt greia her, her og her.
For det første: Jeg hadde aldri stukket den digre nesa mi innafor dørene på byens nyeste hotell før festivalen, og visste ikke helt hva jeg skulle forvente. Plassen er dritkul, enkelt og greit. Og det holder såpass høy klasse at jeg mistenker at enkelte av de mest utagerende skinnbuksetøffasene faktisk bremset en smule de og.
Dernest alkoserveringa...perfekt. Aldri mer enn ett minutt i kø, og bartenderene eide såpass nærvær at de fikk med seg bestilingen...selv når headlinerene spilte.
Så til muzaken. Fredagen var nok dagen jeg gledet meg mest til.In Mourning misset jeg fordi bussen tok feil av hvilken dag det var, så jeg troppet opp nykjemmet og forferdelig edru til Triosphere. Har opplevd denne gjengen adskillig bedre før. Jeg digger vokalen til Ida, og gitarhalvgudene er veldig flinke. Denne konserten ble ødelagt av dritkjip lyd.
Insense var brukbart, men ikke helt min spiseskje. Hørte en tre fire låter før jeg bestemte meg for å reparere litt på min overordentlige framtreden. Dermed hørte jeg fint lite av Orden Ogan, men flere av de som hadde planlagt formen litt bedre enn meg skrytte/skrøyt/skrutet av denne gjengen. Artig var ordet de var brukte...jaja.
Men så da...Devin Townsend. Fytti pæla for en fyr. Massivt dominerende scenekis, hysterisk god på gitar og en som produserer musikk fra aller æverste hylle. Slo meg paddeflat selv om jeg hadde skyhøye forventninger. Dersom dette hangarskipet av en konsertopplevelse skal dokke innom nær en av dere anbefales det på det aller aller sterkeste. Uansett sjanger innen metal man liker, tror jeg virkelig DT kan gi deg tilfredsstillelse i løpet av en gig.
Keep of Kalessin hadde fått den litt kjipe plassen mellom Townsend og Behemoth. At Grønbech har overtatt micen fra Thebon var kanskje praktisk, men i mitt syn ikke en helt optimal musikalsk løsning. KoK er selvfølgelig dritflinke musikere, men de drukner mye i all samplinga si. Det gir en helthetlig og god musikkopplevelse, men det kan jeg få fra platene deres også.
Behemoth avslutter en aldeles herlig kveld på en aldeles herlig måte. Med teatralskhet på nivå med Alice Cooper og en musikkhistorie som matcher de aller fleste innen BM kan lite slå feil. Jeg mener bestemt at jeg til og med brøyta meg vei fram til gjerdet og banga...lekkert.
Alt i alt var hele kvelden en gedigen opptur.
