1001 ALBUM-838-97-BLUR-Blur

BLUR – Blur – 1997

Nytt år – nye muligheter!! Denne skiva knytter det seg stroe forventninger til; etter at vi jo har vært gjennom 2 av guttas 4 første album før og endt opp med overraskende knallsterke 9 for ”Moderen life is rubbish” og en 10’er for ”Parklife”. Så nå håper jeg ikke denne skuffer.

Skiva innledes med 5 minutter lange ”Beetlebum”. Seige taktfaste grumsete, litt småsure gitarakkorder drar oss framover mot vers nr 2 der kassegitar og litt ”renere” lyd faller inn. Refrenget er utrolig flott mer lys vokal og himmelske harmonier. Jo da vi glir videre i den psykedeliske verdenen her. Så faller vi tilbake til de lette men saftige straigte rytmiske chordene igjen. Og de tbygger seg opp igjen mot et nytt refreng. En flott start med store kontraster mellom vers og refreng.

Låt nr 2 heter rett og slett ”Song 2”. Kjappere, kortere og lystigere fra start. Taktfaste trommer og lette gitartoner første runde. Så dundrer grooven inn for full guffe, saftig og herlig, før man igjen roer ned på verset. Aj, detta er skikkelig grumsetrøkk. Digger denne låta her. Nok en gang utrolig variert i oppbyggingen som første låta. Og plutselig er’n over gitt.

”Country sad ballad man” er igjen tett borti 5 minutter, og tempoet roes ned igjen. Sløyt og slentrende fra start oppå lette kasssegitartoner. Lukket sound på vokalen som faller inn gir låta et litt mystisk preg. Litt sånn atonal oppbygging, men likevel bra, skjønt svakest til nå.

På ”M.O.R.” har gutta rappa litt fra Bowie’s ”Boys keep swinging” og ”Fantastic voyage”. Kjapt gitarriff fra start og så pakker instrumentene seg på underveis. Jo da, det noe Bowie her; det maskinmessige fra Berlin perioden med Eno. Det svinger som rakkeren da refrenget dundrer inn. Skarpskodde gitarer gjør låta enda mer variert.

”On your own” starter listende på cymbalrytme, med beveglig blippende synth i bakgrunnen. Steinharde fuzza gitartoner faller inn underveis. Vokalen som legges på er skikkelig cockney og krystallklar. Sløy og stampende låt med masse fuzz og harmonivokal. Bra!

”Theme from retro” har også sine forvrengte effekter fra start. Gitartonene vrir seg inn i ørene på deg, men i motatt kanal glir en herlig stringsynth og flyter av gårde. Dette er jo skilleig ”Hawkwind” dette her. Herlig og effektfull låt! Skikkelige orgelakkorder bare sniker seg inn under den ekkobelagte spacede vokalen.

”You’re so great” er rolig og akustisk fra start med sprø, sprakete metalliks vokal. Spesiell men likevel fin melodi, selv om vokalen ”sprekker” her og der, men det tror jeg er med vilje. En herlig slidegitar dukker inn underveis.

”Death of a party” er en skikkelig seiging med saftig stampende rytme fra start. Oppå ligger et orgel bare og flyter. Herlig og effektfullt og da den litt ”døde” vokalen faller inn, får man lit tuhyggestemning i kroppen. Denne forsvinner imidlertid underrefrenget, ettersom melodien på refrenget er varm og herlig. Flott låt!!

”Chinese bombs” er en ultrakorting på halvannet minutt; og her raser man av gårde i beste punkstil fra start. Hamrende ultrakjappe gitarchorder og vrengt vokal. Fengende trass sin stygghet.

”I’m just a killer for your love” bringer oss ned på jorda igjen der den ”jazzer” litt av gårde fra start med myke cymbal-slag. Seig låt med metallisk vokal og glidende rytme som ”spjæres” litt av ”the fuzz”. Ikke det vakreste jeg har hørt, men likevel ikke så gæli.

Kassegitar og vokal drar i gang ”Look inside America”, minnende litt op Oasis i stilen, eller kanskje gammel Bowie? Etter ett vers legger man på strykere og akkurat det er et skikkelig sjakktrekk. Skaper stemning og fylde i musikken. En bra kombinasjon av fuzz, orkester og god harmonivokal. Til og med harpe bringer man inn etter hvert!!!! Artig!!

”Strange news from another star” innledes dunkelt med repeterende lydeffekter. Så faller myke kassegitartoner inn sammen med enda mykere anslag på elpiano akkorder. Fin harmonivokal oppå disse to instrumentene. Låta bygger seg sakte men sikkert opp, veldig behagelig. Ekkobelagte akkorder gir låta ekstra dybde.

”Movin’ on” innledes også med avventende fuzzeffekter før man kjører inn i en straight, sugende rocke-rytme. Vokalen er småforvrengt og metallisk. En solid synth jager rundt gitarene i bakgrunnen. Fengende låt!

Aller siste låt er ”Essex dogs”. 11 ½ minutt inneholdende bl.a. hidden track. En litt haltende skarptrommerytme fra start sammen med en fuzza, småsjøsjuk bass. Hviskende mørk og rund vokal legger seg på og låtas sound avrundes litt og myke runde basstoner beveger seg rundt i lydbildet. Monoton og gvinende låt. Jeg gidder ikke å kommentere de to skjulte sporene ”Dancehall” og ”Interlude”.

Nja, en liten tur ned dette her sammenlignet med de to andre Blur-skivene vi har vært gjennom, men bevares, det bar da veldig mye bra her også. Så d amå det være på plass med en……..

KARAKTER: 8 (av 10) Next to come: RADIOHEAD - OK computer - 1997