Nye VGD er lansert! Mer informasjon

1001 ALBUM-947-02-MS DYNAMITE-A little deeper

Det skjedde noe da jeg skulle poste denne, så den ble rett og slett borte. Men her er dynamitt-damen.

MS DYNAMITE – A little deeper – 2002

Tja, hva er’e dynamitt-frøkna er ute på da? Itte har je peiling, så det får vi ta rede på fort som f…….

”Natural high” åpner skiva, og som en tittelparentes sier, så er dette en ”interlude”, med andre ord en korting. Men når det er sagt…..en ”interlude” betyr jo noe som er i ”mellom”….skulle vel vært en ”prelude” dette…hehe. Og når også det er sagt….borti ett minutt med ekkobelagte effekter, pakket rundt av myke orgeltoner og damens like myke(og mørke) stemme. Spørs om vi spaserer inn i den kvinnelige rappe-verdenen her???

”Dy-Na-Mi-Tee” bankes i gang av dunkende og singlende percussion. Så sklir vi over i en sløy takt med myke vibrafon-toner i bakgrunnen. Damen kjører på med litt lysere vokal her, og en artig måte å synge på. Skal vi kunne kalle dette ”jazzrap” eller no sånt? Veldig behagelig er det i hvert fall.

”Anyway U want it” har med seg en eller annen Keon Bryce(som sikkert er en kjent personlighet i disse musikkretser). Låta dras i gang med saftig synkopert basstromme basert rytme. Mr Bryce har en mild røst med klare soul-trekk. Han og Dynamitt-damen synger hvert sitt vers og veksler fint på vokalen underveis. Skikkelig laidback låt!

”Put him out” dras i gang med en artig gitar-intro, med kasse og el. i skjønt samspill. Den staccatto, lett humpende vokalen til dynamitt-damen som faller inn, er effektfull herlig. Her blir det full fot-stamping. Må jo si at dette er rap(om det kan kalles det??? Hjelp, dere eksperter) på en helt unik og for meg ny måte. Lett blanding av ”prat” og melodisk sang. Kan kanskje kalle musikken for en blanding av rap og r’n’b???Den lett fuzza elgitaren som dukke ropp fra tid til annen er utrolig klangfull og herlig. Ny ”bestenotering” for en låt. Utrolig flott denne her!!

”Brother” innledes veldig stille, og blir utrolig behagelig etter forrige låts utblåsing. Klangfull plukking på gitar og saftige taktfulle trommer. Litt melankols drag på den vokale melodilinja. En feit og flott paralellvokal på refrenget.

”It takes more(BloodshyMain-mix)” har en ultraartig innledning, med grov groove og et trekkspell oppå!! Snakk om variasjon på skiva. Vi humper inn i en saftig bassgroove med damens stemme vakkert melankolsk oppå. På refenget tar det morsomt av igjen med dragspelern på plass igjen.

Skikkelig sløy og saftig groove innleder ”Sick’n’tired” . Grom wahwah gitar ligger og ruller under damens lett snakkende røst. Kanskje ikke av de mest spenstige låtene på skiva ,men reddes godt av wahwah’en og en leken synth.

”Afraid” dras i gang av lystig bølgeskvulp før drivende fiolinr og taktfaste trommer inntar lydbildet. En forholdsvis livlig låt, trass den vokale monotoniteten og mangel på bass.

”Watch over them” er en drøye minuttet lang accapella låt. Grei bindelåt.

”Seed will grow” har med seg en medvokalist ved navn Ky-Mani Marley. Kan jo lure på om vedkommende er i slekta til Bob’ern?? Låta er en sløy greie med elpiano og blippende gjentakende synth. Man kan lett høre at han slekter på sin far, hr Bob. Stemmen er ganske lik; hes på en litt spesiell måte. Låta haqr sine fine lydinputs med saxofoner etc. men er litt slækk.

”Krazy krush” e rogså en skikkelig sløy slentrer, med subertung groove, med mykji synths og taktfaste trommer. Damens litt ”barnslige” stemme kommer veldig godt fram og til sin rett her. Litt opptur igjen etter et par pari-låter.

”Now U want my love” følger i nøyaktig samme tempo som forgjengeren, men denne er likevel lettere i grooven med tikkende maskinrytme og et pumpende orgel, som sammen med den litt reggae-aktige bassen utgjør grooven. Ny fin låt.

”Gotta let U know” har en taktfast slentrende trommerytme fra start, som får følge av myke elpianotoner og lett flott plukking på akustisk gitar. Damens mørke stemme falle rinn meget behagelig etter hvert og man slentrer løst og ledig av gårde. Svært behagelig låt!

”All I ever” dras også i gang av saftige taktfaste trommer, men denne er enda seigere og tyngre enn for eksempel forgjengeren. Damens stemme og parallelt lett plukkende gitar og bass faller inn etter en trommerunde. Igjen en veldig behagelig låt.

Aller siste låt er tittelsporet ”A little deeper”. Låta dras i gang av behagelig vokal og flott akustisk plukking pakket inn av tidvise lydeffekter som ”rennende vann” og ”skralle”. Igjen en svært behagelig låt som egner seg til å slappe av etter. En herlig avslutning på albumet.

Nå er det også et ”hidden track” på CDen, men det velgre jeg å elegant hoppe over.

Dette var en svært behagelig overraskelse. Et utrolig behagelig og til tider vakkert album, men en suveren produksjon og ikke minst arrangementer. Masse elektroniske og instrumentale viderverdigheter hele veien gjennom.

KARAKTER: 9 (av 10)

3
3 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

bjoro33

Dette var en svært behagelig overraskelse. Et utrolig behagelig og til tider vakkert album, men en suveren produksjon og ikke minst arrangementer. Masse elektroniske og instrumentale viderverdigheter hele veien gjennom.

KARAKTER: 9 (av 10)

Aldri hørt, eller hørt om. Må testes.

Takker for alle disse skriveriene dine. Noe av det mest verdifulle på hele VGD

2

Biff_Byford

Takker for alle disse skriveriene dine. Noe av det mest verdifulle på hele VGD

+1

Men ikke så spennende de platene som dukker opp nå syntes jeg, mulig det er for "nært" i tid, men min musikksmak på tidlig 2000 tall var ikke så veldig elektro/hip hop aktig. Burde selvsagt gitt denne og andre en sjans, ikke minst når jeg ser at Cress faktisk er enige kvaliteten (med de som skriver boken).

2

The_Kwames

Har albumet,igrunnen dro jeg frem plata etter anmeldelsen,så jeg får høre mer på dette

Ms Dynamite

Sofonda

1

Lignende temaer

Bilde

Podcast

Podcast

Bilde

Reisetips

Reisetips

Bilde

Språk

Språk

Bilde

Litteratur

Litteratur

Bilde

Kunst

Kunst

Laster...