Nye VGD er lansert! Mer informasjon

1001 ALBUMS-974-03-MARS VOLTA-Deloused in the coma

MARS VOLTA – Deloused in the comatorium – 2003

Har hørt navnet på dette bandet, men that's it. Så jeg har overhodet ikke noen anelse om hva slags musikk det dreier seg om en gang. Så her er det vel bare å komme i gang med lyttingen.

«Son et lumiere» er det kryptiske(franske??) navnet på åpningslåta.Halvannet minutt som begynner med litt sprakende støy, men som etter hvert samler seg til en slags melankolsk plukking på elpiano før den lett forvrengte metalliske stemmen dukker inn. Tjo, dette var en effektfull intro som kan love godt.

Vi dundrer rett over i «Intertiatic E.S.P.» med et skikkelig trommesmell, og raser av gårde i et morderisk tempo, nesten punkaktig, men så synkoperes det og blir ganske så avansert etter hvert, nesten progga. Variert og morsom låt med krystallklar lys vokal. Enda er jeg ikke helt sikker på hvor dette bærer.

«Roulette Dares(The haunt of)» er lang, hele 7 1/2 minutt. Skikkelig synkopert rytme fra start her også, men her raser man av gårde over stokk og stein på verst, for så å roe ned i et vakkert gyngende og svevende 6/8-parti. Merkelige brutale ovreganger i denne musikken. Hva skal man kalle det progpunk? Avansert er det og punka er det til tider. Og ikke minst hardt. Gitarspillet underveis her er meget bra, og innimellom får jeg nesten litt nyere King Crimson-feeling. En kruttsterk låt dette her!!!

«Tira me a las aranas»(å slags språk er det tru???) er en ny halvannen-minutter med herlig akustisk gitarspill, krydret med en svevende elgitar og skikkelig space-effekter.

«Drunkships of lanterns» har en uhyre intens åpning med en rasende rytme. Rasende ja, men røddig. Skikkelige trommer og percussion-rytme, mens gitarene synger og pakker inn de lyse stemmene. Herlig svarende vokal og harmonier. Man kan si hva man vil om denne låta, at den kanskje er kaotisk og masete, men jomen er det en i mine øyne en skikkelig avansert godbit. Særlig det stacatto dundrende midtpartiet er glitrende.

«Eria Tarka» snatrer inn på maskingevær trommer før vi bare svever av sted på fin gitar-plukking, mens bassen bare ruller mykt i bakgrunnen. Vokalen flyter behagelig oppå alt, veldig vakkert. Igjen en utrolig variert låt, for plutselig ramler man av sted i den snatrende innledningsrytmen igjen, for så å falle ned i et dybt og «skummelt» instrumentalt mørke med mørke ekkoeffekter, for så igjen å bare gli av gårde på herlig gitarspill igjen.. Herlig låt!!

Skivas desidert lengste låt er over 12 minutter lange «Cicatriz E.S.P». Låta humper avsted fra start i en dunkende , lett synkopert rytme, med den lyse vokalen oppå. Vet ikke hvorfor, men jeg får nesten litt Led Zeppelin-feeling her. Kanskje fordi de brukte denne rytmen på flere av sine låter på idten av 70-tallet. Her blir man veldig lett «grepet» av det rytmiske, og blir sittende med stampefot.

Plutselig dør rytmen ut, og inn kommer noe som nesten høres ut som en helikopter-rotor lyd, og drar oss over i en kjappere groove. Igjen herlig gitarspilling, som bare ligger og flyter i bakgrunnen.

Og det fortsetter; variasjon så det holder. Kort sagt en fantastisk låt dette her!!!

«The aparatus must be unearthed» dras i gang med en helsikes riving i gitarstrenger, sliding og greier.SÅ ramler vi ut i et musikk-bulder uten like, før vi igjen bare plutselig ramler ned i en stille rullende groove i kjapp 6/8-takt. Litt King Crimson over detta her, i hvert fall hva den kompakte grooven angår.

Jeg må si at navnene på låtene på dette albumet er noe spesielle, som f.eks den forrige, og denne nesten «Televators». Er det en heis med TV? Starten av denne låta bringer deg ut i jungelen med masser av fuglelyder og andre jungel-ting, samtidig som gitar og spacelytder som sniker seg inn får tankene over til Bowie's Space Oddity. Utrolig herlig intro, og så behagelig låt når den lyse fine stemmen til vokalisten sklir inn og synger oppå den plukkende akustiske gitaren, Dette er stemningsfullt!! Rett og slett en fantstisk låt, og definitivt skivas beste(vi har bare èn igjen).

Og den siste låta er da «Take the veil cerpin taxt»(hva nå enn det betyr??). Ny lang låt, denne på nesten 9 minutter. Ramler av sted i et helsikes tempo, med skramlende trommer og klingende gitar, med en litt panisk vokal oppå. Igjen skikkelig «footstomping», så her er det bare å henge med i svingene. Nå må jeg jo medgi at forrige låt tok luven fra undertegnede, ogdet gamle utrrykket «å hoppe etter Wirkola» kommer igjen til sin rett. Men det er klart at det definitivt ikke er noen dårlig låt dette her med herlige vokalharmonier, som dog drukner litt i den voldsomme instrument-hamringen. Et scoop hadde nok vært å bytte rekkefølge på de to siste. Men når det er sagt, plutselig dør ramlingen ut, og igjen i lydbildet svever mitt favorittinstrument nr 1, nemlig en himmelsk mellotron!! Ren magi å vrenge låta over til stillheten på en så brutal måte. Så bygger det seg opp igjen med hvinende, forvrente synthlyder og bankende trommer.

Jeg skulle til å dømme avslutningslåta ned(ikke nord og ned), men etterhvert som tiden skred fram, så skjønner jeg at den også har kvaliteter, så derfor folkens....her kommer kanskje (i hvert fall for meg)den mest overraskende.........

KARAKTER: 10 (av 10) Next to come: 975)LIGHTNING BOLD - Wonderful rainbow - 2003

3
9 svar

9 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

otherdemon

Dette er selvfølgelig en klassiker, selv om jeg synes oppfølgeren Frances the Mute faktisk er hakket bedre. Uansett 10/10 til begge.

Prog-punk er meget dekkende, da både Omar Rodriguez og Cedric Bixler Zavala spilte i punkbandet At The Drive-In før Mars Volta. De ville vel kombinere energien og tempoet fra punken med kompleksiteten og ambisjonene fra prog.

Uansett en flott plate, der Roulette Dares, Cicatriz ESP og Televators er de definitive høydepunktene. Husker også en helt sinnssyk konsert jeg overvar med dem på Chateau Neuf høsten 2003. 6 låter på en time og 45 minutter, hvorav Cicatriz ESP alene strakk seg over 40 min! En av de beste konsertene jeg noensinne har sett!

2

Biff_Byford

Dette er selvfølgelig en klassiker, selv om jeg synes oppfølgeren Frances the Mute faktisk er hakket bedre. Uansett 10/10 til begge.

Ja, når du sier de så er faktisk Frances enda bedre:)

1

Biff_Byford

Prog-punk er meget dekkende, da både Omar Rodriguez og Cedric Bixler Zavala spilte i punkbandet At The Drive-In før Mars Volta. De ville vel kombinere energien og tempoet fra punken med kompleksiteten og ambisjonene fra prog.

Også enig!

1

harrowdown

Falt aldri for Mars Volta. At The Drive-in er dog noe helt annet. Et gammelt favorittband. Husker jeg var rimelig hekta på en låt som het "Invalid Litter Dept."

1

otherdemon

Likte også At The Drive-In veldig godt. Albumene In/Casino/Out og Relationship of Command fikk hyppig spilletid her i gården.

De ble også gjenforent nå i år. Spilte på Roskilde bla.

2

Skraevadottir

Nå har jeg hørt min fair share med prog, men merkelig nok har jeg aldri fått hørt noe særlig på Mars Volta. Kanskje jeg skulle begynne med det, da?

1

Biff_Byford

Veldig enig med 10/10 her og er også det den mest lett tilgjengelig platen til Mars Volta. Vil vel si at det var denne platen som brakte proggen til "mainstreamen" igjen. De neste platene er særere og etter min mening ikke like bra, men tror mange er uenig med meg, og setter de etter like høyt/høyere.

1

Marbat

«Son et lumiere» er det kryptiske(franske??) navnet på åpningslåta.

Ja, det er fransk. Det betyr "Lyd og lys". Og "Tira me a las arañas" er spansk og betyr "Kast meg til edderkoppene". Var det ikke du som hadde spansk på gymnaset?

1

cressida1

Var det ikke du som hadde spansk på gymnaset?

Hehehehe jo men det er 40 år sia ;)

1

Lignende temaer

Bilde

Podcast

Podcast

Bilde

Reisetips

Reisetips

Bilde

Språk

Språk

Bilde

Litteratur

Litteratur

Bilde

Kunst

Kunst

Laster...