Nye VGD er lansert! Mer informasjon

1001 ALBUMS-979-04-BJÖRK-Medulla

BJÖRK – Medulla – 2004

Denne har jeg hatt, og ikke likt veldig godt når sant skal sies. Men nå hørte jeg vel på den bare overfladisk et par ganger, før den forsvant ut av samlinga igjen, så jeg skal gi den en sjanse. Imidlertid husker dere kanskje at damens 2001-album «Vespertine» bare hentet en 7'er, så vi får se.......

Første låt ut er «Pleasure is all mine». Starter med en merkelig «Ooooooo»-vokal, trestemt, godt spredt i lydbildet, samtidig som en pesende stænning foregår langt ute i høyre kanal. Når så en slags rytme faller inn, sammen med solovokalen, er jeg temmelig forvirret. For dette er musikk i hvert fall jeg blir «sjøsjuk» av. Den indianerlignende tromma er eneste rytmeholder. Ok, det er vokalmessig mye bra harmonier her, men et vokalt kaos er det like fullt. Ikke helt min greie nei.

«Show me forgiveness» er en korting på under halvannet minutt. Kun accapella vokal fra start. Dama har definitvt ingen dårlig stemme, men lager noen merkelige melodi-vendinger som ikke akkurat sitter spikret i min skalle, snarere tvert om.

«Where is the line» har også en inn i hampen vanskelig og «lei» melodilinje fra start. Så dumper en merkelig elektronisk «bass-vokal» inn, sammen mer noen like merkelige kvinnelige korstemmer. Dette her er definitivt ikke musikk for et sart øre. Rett og slett forferdelig!!

«Vokuro» innledes med «humming» fra mansdominert kor, mens damen dukker inn oppå etter noen sekunder. Rolig og ultrastille accapella-vokal, ganske så sakralt, som man skulle stå inne i en stor kirke og synge. På islandsk. Som «salme» er dette vakkert, selv om melodien på denne også er litt «svevende vanskelig».

«Oll birtan» starter merkelig når damen bare synger «hall» ørti ganger, mens hennes stemme legges på flere ganger og veves i hverandre på en kaotisk måte. Igjen bare accapella-vokal, og igjen en forferdelig låt.

«Who is it» dras også i gang på samme måte som forrige låt, med 3 stemmer, før en brummende basstone drar i gang det instrumentale. En slags rislende drum'n'bass rytme, dukker inn og kjører en synkopert linje under den sedvanlig litt utilgjengelige melodilinja.

«Submarine» innledes med ultradyp «manns-humming». Så dukker de lysere damestemmene inn igjen og det blir mer «accapella-kaos». Etterhvert samles stemmene mer til en «felles innsats», men jeg kan ikke noe for det: Jeg kjeder meg. Dette er ikke «musikk til forlystelse», på noen som helsst måte.

«Desired constellation» innledes med flytende, litt diffuse keyboard-akkorder, som får følge av damens stemme, litt forsiktig, men krystall-klart. Det er jo på en måte pent, men når melodilinja på sedvanligvis er så lite «magnetisk» på hjernen, så blir det ganske så intetsigende.

«Oceania» glir i gang på en litt mer rytmisk måte enn mange av sine forgjengere. En bankende «indianer-tromme» lager rytmen under den lett jaza vokalen. Merkelige korstemmer ligger langt der bak i lydbildet, til dels kakofonisk og merkelig. Nei, definitivt ikke.........

«Sonnets-unrealities» dras oogså i gang med accapella-vokal. Björks skjelvende stemme oppå feite korharmonier. Igjen sitter jeg med den følelsen av at «tanken er god», og dette kunne vært utroig stemningsfull musikk(for meg); dersommeloodiene hadde vært mer «straighte» og gjenkjennelige. Men dette blir bare kjedelig.

«Ancestors» har en «trøtt» intro, med en delvis «gjespende» litt atonal vokal og pianoklunking. Så dukker damens stemme inn i flere varianter i hele lydbildet, og det blir bare mer og mer atonalt, og definitivt ikke bra. Detta blir bare kaotisk, med stønn og kjas. Rett og slett en forferdelig låt.

«Mouths cradle» starter med blippende synth, litt sjøsjuk, og full pakke med korsang, først damer, så herrer, men så kommer stønninga til sjefen igjen , før hele lydbildet fylles av kakofoni og «mange» stemmer igjen som nesten «lever hvert sitt liv». En rullende myk bass dukker inn etter hvert og lager litt liv og rytme i låta. Men vokalt sett...kaotisk og fælt!

«Midvikudags» betyr helt sikkert onsdag, og er skivas nest siste låt. Korting på under halvannet minutt, men en slags rund, diskret banking langt der bak. Basstromme??? I hvert fall bare ull. Og reten er bare tull. For igjen så pøser dama på med masse rare vokale lyder, så man skulle nesten tru det var soloskiva til Yoko Ono vi hørte på. Huff!!

Aller siste låt er «Triumph of a heart». Skulle nesten tru det var Bernhoft som kjørte kompet på denne, for den starter med strupelyder, og andre orale rytmiske lydeffekter. Litt artig låy, men hvor pokker er melodien? Eller for å si det sånn; hvordan er melodien?? Igjen bare en svevende greie som ikke ender i noe refreng eller noe gjenkjennende.

Nei og atter nei Björk!! Da var de tidligere skivene jeg har hørt av dama atskillig bedre. For detta var katastrofalt dårlig!!

KARAKTER: 1 (av 10) Next to come: 980)MYLO - Destroy rock & roll - 2004

2
11 svar

11 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

Marbat

Herregud, så forutsigbart...

Vel, siden jeg tydeligvis er den eneste her på forumet som liker Björk må jeg si at jeg elsker dette albumet og spesielt "Vökuró". Jeg synes det er et av de beste albumene hennes, men jeg skjønner at det kan være tungt fordøyelig. "Vökuró" er forresten en islandsk vuggesang skrevet av Jakobina Sigurdardottir og Jorunn Vidar.

Når det gjelder "Sonnets/Unrealities XI" er teksten skrevet av den amerikanske dikteren E. E. Cummings mens musikken er av Björk.

Og siden du nettopp anmeldte Faith No More kan jeg jo fortelle at Mike Patton er med på "Pleasure Is All Mine" og "Where Is The Line".

Dette er forresten det siste albumet jeg har av de som er med i boken.

2

Topographix

Bjørks Debut er er klar 10/10 i min bok. Denne har jeg ikke hørt, kanskje like greit å holde seg unna ...

1

cressida1

Marbat, fint med ekstra "bakgrunns-materiale". Flott at du tar deg tid til å skrive det ;o)

1

verticalman77

Björks beste sang er Play Dead som opprinnelig bare var med på soundtracket til The Young Americans.

1

otherdemon

Det er en nydelig låt. Den er også med på debutalbumet hennes, Debut. Det er et meget bra album, forholdsvis konvensjonelt, og inneholder noen veldig flotte låter.

Nevnte Play Dead er iblant dem, men også Human Behaviour, Venus As A Boy, Big Time Sensuality og Violently Happy er innertiere.

Når det gjelder Medulla, så har jeg ikke hørt den. Men jeg kan egentlig tenke meg at Björk gradvis bare ble vanskeligere og mer eksentrisk utover i karrieren...

1

verticalman77

Den er også med på debutalbumet hennes, Debut.

Men ikke på den ordinære versjonen. På Wikipedia står det at de få som kjøpte førsteutgaven krevde å få CD'en med Play Dead inkludert gratis som kompensasjon :) .

1

TheBracket

Dette er ræva, ja.

1/10

1

Lignende temaer

Bilde

Podcast

Podcast

Bilde

Reisetips

Reisetips

Bilde

Språk

Språk

Bilde

Litteratur

Litteratur

Bilde

Kunst

Kunst

Laster...