Nye VGD er lansert! Mer informasjon

1001 ALBUMS-982-04-ICARUS LINE-Penance soiree

ICARUS LINE – Penance soiree – 2004

Jaha ja, og hva er så dette? Slitt gammel frase: Never heard of......let's go........

Første låt ut er «Up against the wall»; neppe samme låt som Tom Robinson ga ut i 1978. Men en heidundrandes eksplosiv åpning med voldsom «fuzzgnikking» og «bomben und granaten». Kaos, før ting samler seg i en saftig, tung rytme med en brutal skarp bass, og bankende trommer. Man blir fort sittende med «stampefot» her. Litt monotont vers, med nakent lydbilde, før man dundrer til på refrenget igjen. Ganske catchy, og som enkeltlåt bra. Men fri og bevare, et helt album i denne intensiteten vil bli slitsomt. Taim vil sjåv.....

«Spit on it» er en korting på under 2 minutter, og her buldres det i gang i et helsikes tempo fra første balle-spark. Metallisk stemme og buldrebass, som man blander King Crimsons «21st century scizoid man» og Motorhead. Brått og brutalt! Og brått og brutalt bråstopper den også.

«On the lash» bare gviner i gang med forvrengt gitar-tone, og så kastes vi ut av en diger steinhaug med fuzza toner og brutale sleggeslag. Samler seg litt og får et mektig massivt driv framover. Klart at dette ikke e rbalsam for ørene, men noen som får ørevoksen til å løsne i øregangene og forsteine seg, fullstendig pulverisert.

«Caviar» dras i gang av saftig trommerytme, som etter èn runde får med seg «lydmuren» med blytung bass og et vell av gitarer rundt i lydbildet. Høres us soim 100, men er neppe mer enn 2??? Igjen en saftig låt, men du verden så slitsom for ørene etterhvert.

«Spike Island» dunkes i gang av en stampende bass med trommer under. Vokalen plassert i center med gitarene svirrende rundt i lybildet i hver sin kanal. En massiv og mektig låt, som jeg utroper til skivas beste – så langt.

«Kiss like lizards» er bare støyende fra start, men så samles liksom støyen i en mer melodisk blytung groove etter 20-25 sekunder. Men når det er sagt, den vokale «melodilinja» er slitsom, selvom gitar og bass grooven under er bra. Skivas svakeste så langt.

«Getting bright at night» kan kanskje bli en prøvelse. 9 minutter lang og starter med en ultratung fuzzbass, som en godzilla som tramper i filler alt på sin vei. Men det er melodisk, både vokalen og den lette gitarklimporingen litt bak i høyre kanal, som en direkte kontrast til den massive bassen. Etterhvert blir lydbildet mer røddig og krystallklart, og da blir jomen låta stemningsfull, og lett stampende. En bra låt dette her!!!

«Big sleep» lnnledes med pulserende fuzzgroove, som får selkap av bankenbde basstromme og monoton vokal. Blytung, men svevende låt når den komme ri gang. Skull enesten tro den var spillt på halv hastighet. Hadde det ikke vært for vokalen ville jeg nesten trodd det. Etter et drøyt minut buldrer inn en skikkelig sugende , synkopert, kjappere rytme. Bassen jobber og jobber under, og skaper herlig liv i låta. Skikkelig solid låt!

«White devil» er en forholdsvis rolig låt. I hvert fall tempomessig, men også intensitetsmessig, selv om bass og gitar også her har slått på fuzzen. En seig låt man blir sittende å gynge/nikke med kroppen til. Låta blir mer støyende og rølpete etter hvert.

«Meatmaker» er veldig kort, bare rett over to minutter og innledes med ekkobelagt hvisking, før en maskinmessig kjapp repeterende fuzztakt rumler inn. Effektfull men kaotisk. Av skiva mindre bra låter.

«Virgin velcro» dras i gang av saftige trommer som får med seg fuzzgrooven og da er det bare å la huet gå i takt. Skikkelig headbanger-takt. Synkopert og variert så det holder, selvom melodilinja er flat.

Massiv åpning på «Seasick», med ultrasaftig fuzzbass og en skikkelig seig takt. Lytterens kropp blir bare revet med i «kampens hete». Ganske så bra melodisk linje på denne låta her som røsker og river i lytterens hjerne hele veien.

Aller siste låt er «Party the baby off». Låta er ganske så kjapp og har en skikkelig solid goove, hvor skærpen er toneangivende. Også en ganskefengende melodilinje. Fresk avslutningslåt.

Joda det var ikke så gæli dette her. Mye bra låter og tras masse føzz, så holder der seg innefor grensene til det plagsomme.

KARAKTER: 8 (av 10) Next to come: 983)ARCADE FIRE - Funeral - 2004

2
2 svar

2 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

Biff_Byford

Den har jeg, men hørt lite på den de siste 10 årene, får ta en runde igjen. 8/10 er vel ok, ikke mer i alle fall.

1

Manbitecat

Feil. Dette er 10/10

1

Lignende temaer

Bilde

Podcast

Podcast

Bilde

Reisetips

Reisetips

Bilde

Språk

Språk

Bilde

Litteratur

Litteratur

Bilde

Kunst

Kunst

Laster...