Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Jevne, melodiøse gode album

Hei,

Jeg har en egen liten hobby hvor jeg forsøker å finne nye album som jeg liker. Det virker å være vanskeligere enn jeg skulle tro, for det er veldig mye som ikke treffer meg skikkelig. Jeg er muligens veldig kravstor, men etter å ha forsøkt å bryte ned og analysere det jeg liker så er det veldig ofte melodiøse album hvor alle låtene har en god melodi i bunn. Ofte er det vel såkalt kommersielle album, men jeg kan like veldig mye forskjellig også. Jeg kan ramse opp noen eksempler på album jeg liker for å kunne gi et lite grunnlag på hva jeg mener. Ramser bare opp et album eller to av enkeltartister selv om jeg ofte kan like flere album av disse artistene.

Michael Jackson: Thriller og Bad - to veldig melodiøse popalbum hvor jeg mener alle låtene er gull.

Prince: Purple rain - nok et kommers og melodiøst album

David Bowie: Let`s dance - Bowie-fansen er sikkert uenige i at dette er hans beste album, men ut fra min smak er det i alle fall det som appellerer aller mest. Alle låtene er gull og gode melodier i bunn.

Saybia: The Second you sleep - et perfekt softrock-album med fantastiske melodier I bunn. Hele albumet er gull fra start til slutt. Oppfølgeralbumene var i så måte en stor skuffelse for meg da de ikke holdt samme nivå.

Terence Trent D´Arby: Introducing the hardline - et fantastisk melodiøst og kommers album!

Beatles: Abbey Road, Rubber Soul, Revolver - mine favoritter av Beatles og i mine ører de mest kommersielle og melodiøse.

Fleetwood Mac - Rumours, Dire Straits - Brothers in arms, Simply Red - Stars, Stevie Wonder - Songs in the key of life, Savage Garden - Savage Garden: alle disse er det jeg kaller melodiøse album som jeg liker.

I tillegg; et par album som jeg liker som jeg aldri hadde trodd jeg skulle like:

Steely Dan: Aja - overraskende melodiøst og jeg synes faktisk hele albumet er kanon.

Portishead: Dummy - her liker jeg stemningen, men det er også melodi inni her som tydeligvis fenger.

Nå har jeg forsøkt å ramse opp en del album som faktisk oppfyller kriteriene mine. Ut fra dette, har noen eksempler på album som dere tror jeg vil like? Jeg er veldig interessert i å oppdage nye gode album og jeg har god tid til å spille det i disse dager :)

1
6 kommentarer

Kommentarer

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å kommentere på dette innlegget!

Gå til innlogging

RUFFEN23

Tusen takk for tipsene alle sammen og for svært grundig beskrivelse, Frank. Nå har jeg en del album å sjekke ut - så håper jeg at noen av dem faller i smak.

2

fargerik

Hatfield and the North- The Rotters Club. Jeg syns albumet henger sammen fra start til stopp.

Ikke akkurat popmusikk, da.

Gentle Giant- In a Glass House er også et album jeg personlig syns henger sammen fra start til slutt.

Om det er i din smak, det vet jeg ikke.

Det er jo også et annet helt eget musikkunivers som det muligens vil ta et par- tre tiår å skumme fløten av. Frank Zappa.

Album som Roxy & Elsewhere, Over Nite Sesation, Waka Jawaka, Them or Us.... herregud, det er så mye....

1

rockz

The Alan Parsons Project. Egentlig er samtlige album melodiøse, men vil spesielt trekke frem The Turn of a friendly card og Eye in the sky.

Andre album: Foreigner 4 Journey - Escape, Frontiers, Raised on Radio m.fl The Cars - Heartbeat City De to første til a-ha Marillion - Clutching at straws, Misplaced Childhood, Seasons End, Brave, FEAR

1

Marbat

Du kan jo prøve disse:

ABBA - Arrival

ABBA - The Album

Depeche Mode - Violator

Eurythmics - Be Yourself Tonight

Eurythmics - Revenge

Kate Bush - The Kick Inside

Kate Bush - Lionheart

Vanessa Paradis - Vanessa Paradis

1

Frank.N.Steen

melodiøse album hvor alle låtene har en god melodi i bunn

Ble visst ikke så lett å finne frem, da samtlige av de jeg tenkte på, tidlig ut, innehar likevel en eller flere av disse mer "eksperimentale", der jeg selv er veldig glad i (gir skivene en fin variasjon), men mulig at de ødelegger litt av den melodiske/kommersielle jamnheten, i andres ører/smak.

Likevel, av album jeg mener innehar en imponerende rekke av melodiøse og fengende låter, og med få eller ingen fyllkalk inkludert, så kan det jo hende at noen av disse vil være noe å sjekke ut, om du da ikke har allerede gjort så:

Tears For Fears - Songs From the Big Chair (1985)

Er vel bandets største og mestselgende utgivelse, og med god grunn. Samtlige av sporene ble jo svære hits, eller føltes ut som de kunne ha gått langt oppover på hitlistene, der flotte og uimotståelig fengende melodier kommer på rekke og rad. Likevel, enkelte spor, er kanskje noe mer "improviserende", men absolutt av type albumkutt som jeg føler løfter skiva oppover, og gjør den enda sterkere, og de har jo masser av stemning og melodi over seg, de også, men tviler på at de ville gjort det like stort, om de ble forsøkt utgitt som singler.

Musikken her er vel i grunn synthpop/pop rock, men hvor bandet har tatt store steg videre fra debuten The Hurting (1983), og hvor låtene høres større og mektigere ut, mer variasjon, men uten at det blir for "mye" av det gode, og akkurat nok, til å tekkes både de som vil ha radio hits og de som er glad i å høre et album, hele veien ut, uten å skippe de typiske "fillerne", som det er fint lite å finne her.

Thomas Dolby - The Golden Age of Wireless (1983)

Huskes kanskje best, som en av de mange britiske "one hit wonders" fra åttitallet, da grunnet suksessen med She Blinded Me With Science, men hans debutskive, er såpass gjennomført og flott, og stappet til randen med heftige og funky synthpop låter, der det ikke ble funnet plass til å inkludere Dolbys to mest kjente singler fra tidlig 80-tallet (She Blinded Me og One Of Our Submarines), men disse har altså likevel på enkelte album utgivelser, fått innpass, men det er altså den fullstendige 2009 remasteren, der er den beste måten å nyte Dolby og hans melodiøse og fine musikk, der er i mine ører, soleklart en av de aller beste albumene som ble til, i synthpopens storhetstid, og en av de sjeldne.

I motsetning til sine britiske kolleger, gikk Dolby for en mer fyldig og lekende stil, der virket å slå an langt bedre, over i statene, enn i sitt eget hjemland. Denne overraskelseshiten, var både et pluss, men også et minus. Ettersom han var allerede i god gang med oppfølgeren (The Flat Earth), når han fikk telefon, om at She Blinded Me (utgitt i 1981-82) var en stor hit, og han måtte brått stanse innspillingen av sin oppfølger, og fly over Atlanteren for å nyte en kort periode som popstjerne i USA. I ettertid var det vel kun Hyperactive (av hans andre singler) der var i nærheten av å matche den suksessen. Men albumet The Golden Age, er gull for alle som har interesse for britisk synthpop.

Simple Minds - New Gold Dream (1982)

Mulig de nøt større kommersiell suksess, med skivene som kom ut i årene etterpå, der de gikk fra å være svære i Europa, til å erobre Amerika, mye takket være en gigaslager, til John Hughes filmen, The Breakfast Club (1985), og var kanskje nettopp den låta, der gjorde mange obs på skottene, men de hadde nå utgitt en haug med gode og spennende album i forkant, der i mine ører, så hadde de allerede 3 år tidligere, levert sitt beste og mest gjennomførte utgivelse, i New Gold Dream. Ei vakker, stemningsfull, variert men utrolig melodiøs og fengende sådan, der har et drømmeaktig preg, gående fra start til slutt. Lyden er elegant, romantisk og stor, men uten at det blir (som de senere skivene deres, synes jeg da) for brautete, og i hop med Roxy Music - Avalon, også utgitt i 1982, noe av de flotteste som ble til, av britisk pop rock på tidlig åttitallet.

Uansett, bassen til Derek Forbes, de deilige og nydelige synthene, stemningen og nei, ei skive som er helt unik, mener nå jeg da.

Rush - Signals (1982)

Enda et produkt av 1982, og tja, er det bandets beste album? Nei, men det er likevel et utrolig melodiøst og flott eksempel på at Rush lyktes utrolig godt, i å bevege seg bort fra de mer komplekse og lange prog-hard rock skivene/låtene, over i mer kortere og "enklere" synthpop-rock, der likevel innehar masser av heftige og tøffe riff, variasjon og ja, meget sterk plate, låt for låt, er den nærmest som en best of, av alt de hadde bygd seg opp, med tanke på overgangen fra prog/hard rock, og i retning 80-talls MTV synth-rock, og for meg, er nok Moving Pictures, deres kanskje aller beste stund, men Signals var ei som gjorde meg om til en stor fan, og har en helt spesiell stemning over seg.

Usikker på om noen av disse er kjent for deg, eller om denne type musikk er av interesse. Men ble kanskje litt vel mye år 1982-83 og synth musikk, men tja, følte at de er hva jeg forbinder med jamne, både i melodi, låtutvalg og ytterst få svake spor, og skal forsøke å komme tilbake med noen andre, ved en senere anledning.

Ellers enig i Fleetwood Mac og Rumours, som jeg nylig hørte igjen. Et fantastisk popalbum.

1

Kjappfot1917

Nå har jeg forsøkt å ramse opp en del album som faktisk oppfyller kriteriene mine. Ut fra dette, har noen eksempler på album som dere tror jeg vil like? Jeg er veldig interessert i å oppdage nye gode album og jeg har god tid til å spille det i disse dager :)

Tror det ligger en gammel tråd her med AOR-skiver. Sjekk den. Noen personlige tips: Rainbow - Bent Out of Shape Phenomena - Phenomena 2 Opeth - Damnation

1

Lignende temaer

Bilde

Podcast

Podcast

Bilde

Reisetips

Reisetips

Bilde

Språk

Språk

Bilde

Litteratur

Litteratur

Bilde

Kunst

Kunst

Laster...