Sannheten om PKK-kurdere

Det er ikke slik man løser uenigheter.

Korrekt!

Tyrkisk til engelsk går bedre i google translater

Dette er hverdagen med terrorisme i Tyrkia. Og dere forsetter å støtte disse morderne!!! Det er ikke slik man løser uenigheter....

Vel, det er ikke akkurat hverdagen, men terroren har en viss innflytelse ja. PKK har en viss støtte i sørøst-Tyrkia, men de fleste kurdere lever og arbeider som vanlige borgere av landet.

PKK var en gang basert på marxismen, men i følge egen web har de frafallt dette til fordel for nasjonalisme for mange år siden, og den ønskede staten Kurdistan skulle da gi fulle rettigheter til etniske kurdere. (hva kaller vi det?)

Blant tyrkere oppfattes altså PKK som nasjonalister. Den type nasjonalisme som skiller mellom etnisk tilhørighet. Ikke som kemalismen som gir like rettigheter til alle.

PKK har en del tilhengere i sørøst, men de driver også en viss kustus på landsbyfolket, og har også angrepet sine egne dersom de ikke følger PKKs retningslinjer. Lærere f. eks. kvier seg for å jobbe der på grunn av dette, og derfor ligger også kurdere tilbake i skriveferdigheter.

På den annen side, er USA og EU støttespillere bak kulissene, selvom de utad har erklært PKK for terririster.

Kurdersaken er svært vanskelig å ta stilling til, men europeiske menneskerettsforkjempere og de som støtter PKK med store pengebeløp bør tenke seg om to ganger. Det tyrkiske folket (herav også kurdere og andre minioriteter) fortjener da ikke misnt et trygt liv uten redsel for bomber.

Dette er ikke nytt for meg, i midten av 1990-årene gjort PKK seg meget beryktet for massakrer av flere mindre landsbyer som hadde fått deres egne sivilmilits i nær samarbeid med de tyrkiske myndighetene. Meget mange av de drepte som er oppgitt som militære og paramilitære i de offisielle opplysninger, er av kurdisk avstamning og flere tusen sivilister var drept som vel. Jeg husker en massakre som skal ha tatt livet av minst ett par hundre sivilister og paramilitære i en landsby som var fullstendig utslettet av PKK.

Krigen i sørøstre Tyrkia er ikke bare en etnisk konflikt, det er også en politisk konflikt som best kunne kalles borgerkrig ettersom det er meget mange tyrkifiserte kurderne som helt fullt ut støttet det tyrkiske regimet og deretter sivilstyret i egne lokaliteter. PKK er ikke bare nasjonalistisk, det er også marxistisk selv om denne politiske retningen er formelt forlatt i PKKs programmet.

Ikke som kemalismen som gir like rettigheter til alle.

Kemalismen er ultranasjonalistisk i sitt karakter ettersom man fokusert på den tyrkiske fellesidentiteten, tyrkifisering gjennom bestemte standarder som brukes for å forene et splittet land med to fellesnevner, "tyrker" og "muslim". Selv om de egentlige tyrkerne i virkeligheten er uttynnet etter flere århundrer slik at "tyrker" som et etnisk begrep nå er bare kunstigt og knyttet til statsidentitet og etnisk opphav.

Kemalismen er ultranasjonalistisk i sitt karakter ettersom man fokusert på den tyrkiske fellesidentiteten, tyrkifisering gjennom bestemte standarder som brukes for å forene et splittet land med to fellesnevner, "tyrker" og "muslim

Alle som bor i Tyrkia er tyrkiske borgere med like rettigheter. Kemalisme er meget antiimeprialistisk og absolutt ikke muslimsk.

Kemalisme er meget antiimeprialistisk og absolutt ikke muslimsk.

Feil. Atatürk personlig hadde gjort det klart at Islam som religion er en del av identiteten bak tyrker, dette kunne jeg står ved ettersom jeg var i Tyrkia i sommeren og fått betydelig innsikt i landets historie gjennom flere engelskspråklige bøker. Atatürk ønsket en sekulær Islam som del av det som ligger i begrepet "tyrker".

Jeg legger heller ikke skylden på den vanlige kurder i gata, men de kurderne som står bak PKK og selvfølgelig de som støtter 100%.

Det Ataturk var opptatt av var å skille stat og religion.

Tyrkia har startet en meget stor offensiv den 20. oktober 2011 med opptil 10.000 soldater støttet av kamphelikoptre og F-16 fly samt stridsvogner inn i Nord-Irak som reaksjon på flere blodige angrep i de siste dager: 9 tyrk. militære drept i Cukurca-distriktet den 17. oktober, 5 politimenn og 3 sivile (et jentebarn på 4 år) drept av IED i Güroymale den 18. oktober og deretter et stort PKK-angrep med mellom 150 og 400 militante på 18 steder deriblant 8 militære poster. Den ene militærposten ble inntatt og utslettet av PKK som etterlatt seg 21 drepte tyrkiske militære.

Det siste angrepet var det meste blodige siden 1993 for det tyrkiske militæret som tilsammen mistet 24 døde og 18 sårede under et av de største PKK-angrepene på meget lenge. Dette angrepet var dessuten varslet på forveien ettersom det hadde vært økt spenning i forveien idet man så hvordan PKK skiftet om deres taktikk til spredte angrep for å avlede oppmerksomheten mens man konsentrert seg om ét sted om gang. Ingen av soldatene i militærposten som var fullstendig jevnet med jorden, overlevde. Det er rykter om at så mange som 52 tyrkiske militære kan ha blitt drept. Ettersom militæret i 1990-årene ofte hemmeligholdt deres tapene, var det dermed god grunn for å betvile de offisielle opplysningene.

Dette kom som et stort sjokk på Tyrkia og det tyrkiske militæret som virket helt tafatt mot PKKs fornyede aggresjon som dertil vant betydelig støtte på grasrota fordi siden 2009 hadde kurderne opplevde restriksjoner og meget kontroversielle inngrep på egne rettigheter innenfor politikk, media og ytring (som EU kritisert meget kraftig). Mye tyder på at PKK har fått et nytt oppdrag, nemlig å kjempe for autonomi og større rettigheter for den kurdiske innbyggeren i sørøstre Tyrkia. Dermed ble moralen større enn tidligere. Deretter støtten annetsteds. PKK har blitt en meget slagkraftig geriljastyrke som begynner å minne om en kurdisk Hizbollah.

Tyrkerne hevdet å ha innhentet og drept 21 PKK militante siden 18. oktober, men dette betviles, i mellomtiden ble flere lokaliteter bombet av tyrkiske fly. Men det dårlige været hindret TurAF fra å fortsette over Nord-Irak.

Nå er ti tusen tyrkiske soldater sendt mot grensen mellom Tyrkia og Nord-Irak, men tidligere erfaringer har vist at man ikke lenge har den samme effektiviteten som tidligere. Dette skyldes USA og Israels "nei" til videre assistanse, de israelskbygde droneflyer som var så viktig, er nå ubrukelig mens USA dels hadde stoppet elektronisk assistanse fra deres stasjoner i Nord-Irak. Deretter hadde Erdogan tatt bort hele sjiktet av høyerestående offiserer slik at det tyrkiske militæret er kommet ut i en kompetansekrise.

Det blir blodigere etterhvert med tiden.

Det er ingen bombe at PKK dreper tyrkiske sivile, det har foregått i årevis nå. Metoder PKK bruker for å få "sin frihet" er barbariske og skumle.

Vi får se hva de tyrkiske soldater får til i grense området. Konflikten er langt ifra over, dessverre kommer trolig flere uskyldige til å bli drept.

Det er ingen bombe at PKK dreper tyrkiske sivile, det har foregått i årevis nå.

De fleste "tyrkiske sivile" drept av PKK stort sett er av kurdisk avstamning. Men PKK nylig hadde fått fornyet støtte av store deler av den kurdiske minoritetens politiske representanter på bred plan som et resultat av Erdogans politikk. Han hadde ikke regnet med den ultranasjonalistiske innstillingen i det tyrkiske folket idet man forsøkt å innlede kompromisspolitikk med kurderne, blant annet med løslatelser av fanger. Dette fulgt til hets mot kurderne og at Erdogan ble presset til å innta en repressiv politikk.

På en måte må det tyrkiske folket tar på seg ansvaret for at flere hundre hadde blitt drept i de siste tre år, og at mellom 60 og 100 tyrkiske militære, politi og sivile hadde blitt drept i fire måneder. Nå ser man dette resultatet, det er som å bli hentet tilbake til fortiden 1992-1994 da man så kort sagt den samme reaksjonen fra folkedybden. Kurderne fram til 2009 var langt ned, og PKK var i oppløsningens rand. Så styrket PKK seg på nytt. Dermed er krigen for første gang på 14 år opptrappet til det gamle nivået med et dusin drepte per dag (1997).

PKK slåss ikke lenge for separasjon, men som væpnede representanter for de politiske interesser på vegne av kurderne i Tyrkia. Det var en meget stor feil å la fordommer ta overhånd idet man kunne ha kvalt ihjel konflikten med moderasjon og kompromiss.

På en måte må det tyrkiske folket tar på seg ansvaret for at flere hundre hadde blitt drept i de siste tre år, og at mellom 60 og 100 tyrkiske militære, politi og sivile hadde blitt drept i fire måneder. Nå ser man dette resultatet, det er som å bli hentet tilbake til fortiden 1992-1994 da man så kort sagt den samme reaksjonen fra folkedybden. Kurderne fram til 2009 var langt ned, og PKK var i oppløsningens rand. Så styrket PKK seg på nytt

Det er din mening.

Israel og USA støtter indirekte PKK, det er ikke rart at konflikten er så komplisert. Etter terror angrepet fra Israel mot den tyrkiske flåten, er Israels støtte til PKK blit enda mer eksplisitt. Det passer godt at terrorister støtter terrorister...

Så lenge Erdogan vil ikke holde seg unna olje- og gassfeltene sør for Kypros kunne man tenker seg at Israel vil "hjelpe" PKK som muligens er i ferd med å skifte ham fra å være en renvasket terroristorganisasjon med stygge meritter i fortiden. Det kan være billig å støtte fjellbanditter for å beskytte egne olje- og gass forekomster.

Man må tåle steket om en vil leke stor mann.

PKK slåss ikke lenge for separasjon, men som væpnede representanter for de politiske interesser på vegne av kurderne i Tyrkia.

Tja. De har nok moderert sine krav, men ideen om et selvstendig Kurdistan vil neppe forsvinne. De bruker det som skalkeskjul for å nå de facto separasjon. Kurderne har dog fått flere kulturelle og politiske rettigheter, der den tyrkiske stat har gitt flere reformer, men kurderne vil ha mer. Den tyrkiske stat har gått innfor kompromisser, kanskje det var en feil? Enten kunne den tyrkiske stat gitt dem mer, eller ikke gitt dem noe som helst.

Den tyrkiske stat har gått innfor kompromisser,

Kompromisser man hadde gått tilbake på folkelig motstand.

Forresten har det kommet fram at regjeringen kan ha holdt tilbake informasjon om det som hendt natten mellom 18. og 19. oktober, flere overlevende ment det var mange flere døde enn det som er oppgitt, sterke rykter som ikke lot seg svekkes ment det er over femti drepte tyrkiske soldater.

Offensiven langs grensen mot Nord-Irak har "produsert" 49 drepte PKK militante, blant annet ved et overraskelsesangrep med elitesoldater på en PKK-base inn i Nord-Irak, i Hafsani. Men de fant en meget sterk PKK-bastion som ikke lot seg knekke, i Kazan-dalen på den tyrkiske siden.

PKK innrømt "bare" 7 døde og det er meget urovekkende å note at bare to av de døde er født i Tyrkia, resten i Irak og Iran. Det er allment kjent at PKK og den iransk-kurdisk PJAK har smeltet sammen. Iran hadde meget store problemer i september mot PJAK, så meget at man hadde avbrutt offensiven langs grensen mot Nord-Irak. Deretter vil Tyrkia og Iran ha et militært samarbeid mot en felles fiende, men det betyr også at store interesser inkludert USA og Israels vil bli blandet inn, for PJAK hadde tidligere mottatt amerikansk og israelsk støtte.

Tyrkiske stridsvogner og andre panserkjøretøyer har krysset grensen til Irak. Styrkene beveger seg nå mot en leir tilhørende den kurdiske PKK-geriljaen.

I samme artikkel står det at konflikten mellom PKK og Tyrkia siden 1984 har kostet rundt 45.000 liv. Det var et mye høyere tall enn jeg trodde.

Med andre ord, ikke så mye å trekke frem som relevant for denne diskusjonen. Da så og si, alle nasjoner verden over har religion som en del av deres nasjonalfølelse.

så og si, alle nasjoner verden over har religion som en del av deres nasjonalfølelse

Feil. Har Albania det? Har Bosnia det? Makedonia? Sveits? USA? Sjekk fakta, det er mitt tips. :)

De har religion som en del av sin nasjonalFØLELSE jo. I Albania er kristendommen og Islam en del av landets nasjonalfølelse. I Sveits har man også en "sentralkirke". Bosnia er også i stor grad preget av Islam.

De har kanskje valgt å formelt sett ikke blande religion og politikk men det er ikke mye som skiller dem fra land som Norge, Spania eller England politisk sett. På samme måte som Ataturk ikke hadde religion som et fremtredende element i sin politikk heller.

Det passer godt at terrorister støtter terrorister

-----------------------------------------

Så Tyrkia støtter Hamas og Hizbollah altså?.

Det virker som at urolighetene har tatt en pause etter tyrkerne avsluttet deres militæroperasjonene i Cukurca-regionen og dels over grensen inn i Nord-Irak. PKK innrømt å ha mistet kontakt med en kommandogruppe på 35 mann mens det tyrkiske militæret ment de har drept 270 PKK militante selv om det knapt nok kunne bevises fordi visuell bevis som selvstendige beretninger er meget noteverdigt fraværende. Slikt var ikke mangelvare i 1990-årene, det var daglige TV-reportasjer med drepte militante.

Men det er åpenbart at PKK kan ha valgt å ligge lavt på grunn av det tyrkiske militærets reaksjoner. Man hadde kommet med de sedvanlige anklagelser om bruk av kjemiske stridsmidler selv om det har blitt presistert for å være tale om napalm, som slett ikke er forbudt. Dessuten hadde konfliktene med Tyrkia og Iran trukket inn Nord-Irak og deretter skapt en uoversiktelig situasjon med daglige grensekrenkelser.

Siden 17. juli ment PJAK med egne tap på 16 døde å ha påført Iran et tap på 300 mann mens Iran ment å ha påført PJAK et tap på 180 døde mot et tap på 20 døde. Iran ment å ha rensket all territorium for PJAK siden 29. september. Siden 1. juli ment PKK å ha påført Tyrkia et tap på over 100 døde mot et ukjent antall drepte, sagt å være like stort, mens Tyrkia ment de hadde drept opptil 500 PKK militante. Alle de store tallene betyr at maks. tall er på 1,100 hos Tyrkia, Iran og PKK samt PJAK i tre land.