Iran - inn i det gode selskap igjen?

Det går ikke an å plukke flekkene av en leopard.

Islam i hele sitt vesen er slu, upålitelig og lunefull. Det skal bare et lite vindpust til så brøler villdyret.

Vi må dessverre ta høyde for nå at den nye presidenten ønsker å være på godfot med Vesten, og i ly av et såkalt "tøvær" fremstiller de stille og rolig atombomben. Jeg er redd for det.

Dette er også Netanyahu og mange av Israels ledere redde for. Så lenge atomanleggene er intakte og fremstillingen av atomvåpen kan være rett rundt hjørnet, så kan en ikke ta alle Irans "myke" utspill for god fisk.

En håper jo at det skal bli en forandring, ja en radikal forandring til det bedre. Men dette landet med et fanatisk presteskap og et USA- og Israel-hat så sterkt, vil ikke kunne endre seg over natten, heller ikke over noen uker og måneder.

Det må skje en radikal omveltning. Prestene og hele systemet må se i øynene at deres fanatisme og radikal islam er et fundament som på sikt vil ødelegge dem selv.

Den virkelige lederen er jo ayatollah Khamenei, som har styrt Iran siden 1989. regjeringen må godkjennes av denne mannen.

Vil heller tro at siden presidenten er ny, ønsker Iran å skape en illusjon av at det er skjedd virkelige forandringer i Iran.

"

The charm offensive that Rouhani and Zarif are putting on this week is but the latest in a long list of tactics that the 74-year-old Khamenei has endorsed over the past 30 years in his attempts to gain an upper hand over the U.S. and Europe, according to another U.S. official.

Since assuming the mantle of supreme leader in 1989, Khamenei has maintained a firmly hostile attitude to the U.S., often describing himself as “a revolutionary, not a diplomat.” "

Det virker som om det kan være et tegn på oppmykning av frontene.

Det kan det - men dette er noe som nok kommer til å gå langsomt og kreve stor tålmodighet. Selv om nåværende president gir seg ut for å adskillig mykere i kantene enn sin forgjenger, er det fortsatt samme religiøse eliten som har makten i landet - en makt de nok fortsatt vil tviholde på.

Men selvfølgelig, en mykere og mindre konfronterende linje vil i de fleste tilfeller være adskillig lettere å forholde seg til enn steile fronter - med mindre man faktisk ønsker å beholde et klart fiendebilde.

En håper jo at det skal bli en forandring, ja en radikal forandring til det bedre. Men dette landet med et fanatisk presteskap og et USA- og Israel-hat så sterkt, vil ikke kunne endre seg over natten, heller ikke over noen uker og måneder.

Det må skje en radikal omveltning. Prestene og hele systemet må se i øynene at deres fanatisme og radikal islam er et fundament som på sikt vil ødelegge dem selv.

En radikal omveltning blant så mange folk som bor i Iran nytter ikke. Ei heller i andre land, jo mindre man vinner en krig og dermed får makt over folket. Små skritt er veien er veien og gå, og vesten kan ikke stille urealistiske krav.

Det Vestlige hatet vil nok gjerne gå litt ned dersom noen av sanksjonene heves, men det, og spesielt hatet mot Israel, vil nok aldri forsvinne før vi får på plass en varig løsning mellom Israel og Palestinerne.

Dette må være triumf for usa når de har igjen greid å lure iranere. Uten å komme med noen slags innrømmelser.

rEGNER MED AT USA HAR SPURT ISRAEL PÅ FORHÅND HVORLANGT USA KAN GÅ.

Det Vestlige hatet vil nok gjerne gå litt ned dersom noen av sanksjonene heves, men det, og spesielt hatet mot Israel, vil nok aldri forsvinne før vi får på plass en varig løsning mellom Israel og Palestinerne.

Man får jo være optimist, og håpe det ikke bare er skuespill fra den nye presidenten. Sidsel Wold var nettopp på nyhetene og klarte som normalt forutsigbart å svartmale Israels forhold til dette.

Kanskje det er større bevegelser på gang her, som berører både Syriakonflikten, en tostatsløsning i Israel/Palestina, og en justering av Irans urananriknings program.

Den virkelige lederen er jo ayatollah Khamenei, som har styrt Iran siden 1989. regjeringen må godkjennes av denne mannen.

Vil heller tro at siden presidenten er ny, ønsker Iran å skape en illusjon av at det er skjedd virkelige forandringer i Iran.

Men det er jo liten tvil om at presidenten og hans ståsted virker å ha en viss effekt på Irans utenrikspolitiske tilnærming. Under Rohanis forgjenger, Ahmedinejad, lå Iran konsekvent på en fullstendig uforsonlig linje. Før der igjen, under reformisten Khatami, strakte Iran en hånd ut til Vesten.

Men den gangen var Bush der for å begrave tilnærmingen i cowboy-møkk.

Man må kjenne til iransk innenrikspolitikk for å kunne forstå hva som nå skjer utenriks. Det er flere grupperinger som står mot hverandre. De sterkeste er Revolusjonsgarden, Khamenei og hans nærmeste (inkludert hans sønn som leder iranske Hezbollah) og alliansen mellom de "moderate" (Rouhani og Rafsanjani) og "reformistene" (Khatami, Aref, Mousavi, Kharoubi osv.). Ahmadinejads gruppe, som består av fundamentalistiske nasjonalister har mistet sin posisjon etter valget.

De siste dagene har Rouhani og delvis noen av Khameneis menn krevd at Revolusjonsgarden må holde seg unna iransk politikk. Khomeini gjorde det klart at Revolusjonsgarden og basij-militsen ikke skulle drive med politikk, men under Khamenei har Revolusjonsgarden blitt den største økonomiske og politiske maktfaktoren. Dette er i strid med grunnloven.

Noen har sett på dette som en svekkelse av Khameneis posisjon, mens andre hevder det er Khamenei selv som har latt Revolusjonsgarden ta over og dermed skape en splittelse innenfor eliten. Han vil da kunne spille på flere strenger.

Det ble veldig tydelig etter "valget" i 2009. Han lot Ahmadinejad få seieren, samtidig som han brukte basij-militsen mot sin egen befolkning. Da situasjonen forverret seg, ble Hezbollah og Revolusjonsgarden sendt inn.

Da situasjonen var under kontroll, begynte Ahmadinejad sin konfrontasjonslinje der han utfordret Khamenei på en måte som ingen andre hadde gjort før. Overraskende nok fikk Ahmadinejad fortsette, men grunnen var at Khamenei ville ha blitt latterliggjort dersom han hadde fjernet en president som hadde blitt utpekt av ham selv.

"Valget" i juni tydeliggjorde at Khamenei ikke er populær i Iran. Hans egne kandidater forsvant fort ut av "valget", og da det ble klart at ingen kunne stoppe Rouhani, ble det viktig for Khamenei å utnytte situasjonen. Hans stab ble hyperaktive på twitter, noe som kjennetegnet Rouhanis valgkamp. Der prøvde å han å konkurrere med Rouhani med "visdomsord" og gode råd til det iranske folk.

Når man de siste dagene har sett et forsiktig angrep på Revolusjonsgardens posisjon i Iran, er det tegn på en kommende maktkamp som vil få store konsekvenser for Iran, og Irans forhold til Vesten.

Så lenge de militære blander seg inn i politikken, vil Vesten ha store problemer med å forhandle med Iran. Grunnen er at Revolusjonsgarden tjener rått på sanksjonene. De har monopol på nesten alt som blir importert. Man har f.eks. én mann i garden som har alle rettigheter til import av samsungprodukter. Han selger rettighetene videre med viss antall prosent fortjeneste, og dersom noen andre våger å importere fra Samsung, vil de bli forfulgt og fjernet.

Dersom Rouhani får det som han vil, kommer iranere flest til å få en bedre hverdag, men det vil ikke føre til demokrati og frihet. Det er likevel håp om at dette kan være første steg i en lang vei frem mot et regimeskifte.

Dersom Rouhani får det som han vil, kommer iranere flest til å få en bedre hverdag, men det vil ikke føre til demokrati og frihet. Det er likevel håp om at dette kan være første steg i en lang vei frem mot et regimeskifte.

En bra analyse. Iransk politikk og maktkampen innad mellom de ulike fløyene/interesse-gruppene er komplisert og ikke alltid lett å få øye på hvis man kun leser vanlige nyhetsreportasjer.

Selv tror jeg vannskillet vil kunne komme den dagen Khamenei utånder av alderdom. Med dagens befolkning vil det bli svært vanskelig å sette inn en ny åndelig leder med utstrakte fullmakter som kan ta plass i rekken Khomeini-Khamenei-???

Jeg både håper og tror de andre institusjonene - presidentvervet og parlamentet - da vil overta som de relevante enhetene og at disse etterhvert åpner for en større grad av representativitet. Da må isåfall en åndelig leder og vokterråd anta mer symbolsk roller, der de ikke kan "sile" kandidater.

Hvis Iran greier en slik transformasjon uten voldeligheter og militærkupp vil det bli stående som et eksempel til etterfølgelse, om det så skulle ta mange år å få det til.

Og da har en Amerikansk og en Iransk president snakket direkte sammen, før første gang siden 1979. Foreløpig nok mer symbolsk enn noe annet, men det blir spennende å se hvor dette kan føre fremover.

USAs utenriksminister John Kerry har hatt et historisk møte med Mohammad Javad Zafif, Irans utenriksminister.

Og nå har Barack Obama og den iranske presidenten Hassan Rouhani har snakket sammen på telefon.

Så det har skjedd mye på kort tid nå. Skal bli spennende å se fortsettelsen.

Israel må jo være så forbanna nå. UMAD ISRAEL?

Dette er også Netanyahu og mange av Israels ledere redde for. Så lenge atomanleggene er intakte og fremstillingen av atomvåpen kan være rett rundt hjørnet, så kan en ikke ta alle Irans "myke" utspill for god fisk.

Israel har jo også atomvåpen, så de kan nuke hverandre, så er vi kvitt problemene. Ta med Gaza også, så er enda en konflikt løst.

Og nå har Barack Obama og den iranske presidenten Hassan Rouhani har snakket sammen på telefon.

Telefonsex?

Telefonsex?

Må være mer enn telefonsex, minst telefoNI