USAs føderale gjeld neppe et problem

Alle obligasjonene lyder på US dollars (det betyr at de alltid kan betale, da de selv kontrollerer utgivelsen av USD gjennom å utnevne styreformannen i Federal Reserve).

De kan også trykke en 1000 000 000 000 000 dollar mynt, så har de noe å gå på de neste årene. ...

Ja, mulighetene er mange.

I 1933 hadde den britiske stat (UK) en stor gjeld (den er egentlig større i dag sett i forhold), og parlamentet vedtok en lov som sa det at alle obligasjonene ville bli innløst i nye obligasjoner, som var uinnløselige......

Obligasjonseiere protesterte jo, i inn- og utland, samt at man sa at ingen ville noensinne lengre kjøpe en britisk statsobligasjon.

Hva skjedde? Ingenting, for eierne av obligasjonene hadde aldri hatt noen planer om å innløse disse, da 99% jo alltid kjøpte nye obligasjoner da de skulle innløses likevel. Man fikk jo fortsatt renter (svært lave) , men hovedmotivet til å kjøpe var et sted å ha pengene. Etter en tid, la man merke til at obligasjonskursen på de nye "verdiløse" (uinnløselige) ikke skilte seg stort fra kursen på de gamle.

Obligasjonene var et alternativ til å ha kontanter (som jo ikke gir noe rente i det hele tatt), eller bankinnskudd (som kunne være risikable- banker kan jo gå konkurs).

Så i praksis var obligasjonene rentebærende kontanter (som jo heller ikke har vært innløselige i UK på nesten 100 år).

Jeg er personlig av den oppfatning at statsobligasjoner fra stabile stater (stabile stater er de som aldri har nedskrevet sin valuta, og hvor valutaen var konvertibel ) er en del av pengemengden, og bør regnes som (rentebærende) kontanter, ikke gjeld. Årsaken er jo selvsagt at hvis utstederlandet utsteder obligasjoner i sin egen valuta, så kan de jo bare trykke kontanter hvis noen mot formodning skulle ønske å løse disse inn.

Det er ting som tyder på at finansmarkedene betrakter disse obligasjonene som nettopp det, derfor er kredittvurderingsbyråer som Moodys o.a. latterlige nå de sier de vil nedvurdere USAs kredittverdighet.

Dette vil selvsagt kun gjelde de obligasjoner som er utstedt i landets egen valuta ( i USAS tilfelle 100%).

EU og euroen har derimot en merkelig stilling her, noe som fører til at euroen snart forsvinner. Euroland må ha aksept i andre land for gjeldsopptak i landets egen valuta (euro), noe som bortimot gjør at euroen fungerer som den gamle gullstandarden for enkeltland (ingen seddelutgivning uten gull i banken), men nå er det ikke gull i hvelvet som er sikkerheten, men garantien fra de andre landene.

Dette er et system Italia, Spania, Portugal, Irland og Hellas ikke kan leve med over tid.

Ja, mulighetene er mange.

Du har omtalt mange perspektiver her, og jeg tror det du skriver er veldig riktig.

Denne dypere forståelse av økonomien/gjeldstakene: Du vil ikke greie å overbevise media om. De er supportere for : Obama. Egentlig Obamas politikk har bygget et problem mye større. Obama sier med fancy speeches: "Dette er alle andres feil, jeg er ikke president" :-)

USA´s federale gjeld kommer neppe til å bli et problem før de virkelig kommer på defensiven i midt-østen.

Egentlig kan Saudi-Arabia sammenliknes med situasjonen i Tyskland på 30-tallet.

Ting tyder på at den amerikansk-Saudi Arabiske offensiven begynner å få en mindre kraft , Syria er et varsel om det.

Ting som tyder på at Land i Midt-Østen allierer seg og den amerikanske offensiven blir svakere og til slutt ender opp som et forsvar.

Da skal du se at denne gjelden blir et problem.

Da skal du se at denne gjelden blir et problem.

Jeg har prøvd å forklare hvorfor gjelden ikke er et problem, Saudi-Arabia er neppe noe som forandrer på dette, arabere eier under 2% av den føderale gjelden.

USA vil ha sluttet å importere olje i 2020. Allerede i dag produserer USA 70% av oljen de forbruker, og mesteparten av de resterende 30% kommer fra Canada, men det har uansett ingenting med den føderale gjelden å gjøre, det er handelsbalansen, og selv den er skuebrød grunnet umilde amerikanske skatteregler.

USA har egentlig ingen andre interesser i Midt-Østen enn å være garantist for Israels beståen.

Det er vanskelig for folk å forstå regnskap, spesielt for den jevne politiker eller journalist.

Et eksempel: Et norsk selskap ville noteres på en av de tre verdipapirbørsene vi finner i New York , og mente at de som solid selskap ville slippe lett til. Blant selskapets siviløkonomer ble overraskelsen stor da de fant ut at selskapets reserver og fondsavsetninger og pensjonsfond ble betraktet som undefinansierte i USA.

Ettersom selskapet hadde et snitt på 300 000 kroner per ansatt i pensjonsfond, og et snitt gjennom de 10 siste år på kun 21% av totalinntektene i et år, så ble de funnet for lett.

I Norge ble selskapet betraktet som en kiste full av penger, og forklaringer om at i Norge så kunne ikke ansatte får indeksregulert pensjon etter 20 år i firmaet spilte liten rolle, da amerikanske investorer måtte ha samme sammenligningsgrunnlaget som amerikanske selskaper hadde.

Den norske balansen viste altså at selskapet hadde nesten 3 milliarder i kassakisten (alle omsetningsmidler fratrukket lån).

De samme tallene for selskapet i USA, viste at selskapet var 6 milliarder i underbalanse. Ulike regnskapsprinsipper kan forklares slik:

Om jeg har et firma med 5 ansatte, med en snittalder på 25 år, og jeg betaler OTP og arb.giveravgift på NOK 400 000 i året, så trenger jeg ikke tenke på noen forpliktelser som firmaet har for de ansatte.

Lovgivningen i USA krever ikke noe mer av deg enn i Norge , arb,giveravg, og Social Security (fra 1.1. ACA), men i regnskapet skal det fremgå om det finnes midler i firmaet til å dekke krav som ikke er omfattet av forsikring, og hvis forsikring finnes, hvilket tak denne har.

Allerede i dag produserer USA 70% av oljen de forbruker, o

Det er en kjent sak men det er ikke det som er problemstillingen.

Det er i det amerikanske dollar ikke bli valutaen som olje handles med at gjelden blir problemet.

Det er her midt-østen kommer frem som fremdeles er området som har verdens største olje/gass felter lett tilgjengelig. Det er ikke bare USA som kjøper olje vet du.

Og du har ikke forsøkt å forklare men forklart situasjonen slik den er i dag og forklaringen er grei nok men du har løpt rundt kjernen i problemstillingen.

At valutaen som olje handles i er et absolutt kriterium for at økonominen i USA ikke skal falle sammen.

At valutaen som olje handles i er et absolutt kriterium for at økonominen i USA ikke skal falle sammen.

Selvsagt vil USA handle oljen i dollars, da de snart bare importerer olje fra Canada.

Om noen bestemmer seg for å gjøre oljekontrakter i andre valutaer, så hadde det heller ikke spilt noen rolle for USA; for det er ikke USAs regjering som kjøper olje (slik du later til å tro), men private selskaper som eier fabrikker i hele verden, også i Mexico, Kina, India, Indonesia og Europa. Disse har enhver valuta de måtte ønske.

La oss si at i morgen ble alle oljeleveringsavtaler gjort i Euro, da behøvde bare importørene ikke veksle inn sine valutastrømmer i dollars som i dag, de hadde bare valgt euro, dette hadde ikke hatt noensomhelst innvirkning på amerikansk økonomi.

Kan forøvrig fortelle deg at 90% av alle oljekontrakter i verden som skrives i dollars, helt foregår i teoretiske dollars. Dollar er bare en målestokk. Det kunne like gjerne vært i gull, det hadde ikke endret noesomhelst.

Uansett , så vil verden fortsette med størrelsen som ble standard i 1876, USD.

Uansett , så vil verden fortsette med størrelsen som ble standard i 1876, USD.

Hva er det du sikter til her?

Storvesiren, du skriver om obligasjoner fra "stabile" stater... Hva mener du om obligasjoner fra stater som Argentina og Venezuela, som har valutakontroll og høy inflasjon, og i Venezuela's tilfelle et "parallellmarked" hvor dollarkursen har skutt i været fra 9-10 bs pr. dollar for et år siden til nesten 50 pr. i dag. For folk i disse landene, ville det være "trygt" å kjøpe obligasjoner, utstedt i dollar?

Fra dette året kontrollerte Rockefeller i praksis verdens største mineraloljemarked , USA , (noe USA er den dag i dag) ved at han kontrollerte 90% av oljefraktene i USA. Oljen ble fraktet på flatvogner i oljefat av stål. Rockefeller kjøpte all fraktkapasitet gjennom sitt Standard Oil (ESSO/EXXON), og også tankvogner som akkurat hadde kommet.

Oljeindustrien var da 16 år gammel, og stort sett ble olje brukt til oljelamper, og til og med hvalolje og fiskeoljeindustrien var større enn mineralolje (petroleum) på denne tiden.

Likevel, USD og barrel (fat) er de størrelsene vi forholder oss til den dag i da disse størrelsene ikke bare er innarbeidet, men det gir ikke noe ekstra å endre det til hektoliter eller tonn(som hvalolje og fiskeolje har blitt målt i nesten 100 år).

For folk i disse landene, ville det være "trygt" å kjøpe obligasjoner, utstedt i dollar?

Absolutt, det er jo det hele verden gjør, også etter 1972, da dollaren ble løst fra gullet.

Jeg husker dollaren raste fra kr 7,15 dette året, helt ned i kr 4,80 på slutten av 1970-tallet (typisk nok var slutten av 1970-tallet en av periodene i livet mitt hvor jeg fikk min lønn i US dollars........)

Likevel steg dollaren opp til nesten 10 NOK frem til 1985, uten at gullstandarden ble innført, og dommedagsprofetene dengang (som nå) kunne stikke hodene sine i dass.

Ettersom USA fortsatt utgjør mer enn 50% av verdensøkonomien (målt i både penger og faste priser, så vel som innkjøpspariteter), så er US Gov. bonds det eneste som duger.

For folk og foretak i de landene du nevner vil jo de forholdene du nevner US bonds gi en fantastisk uttelling.

Jeg mente, obligasjoner som er utstedt av disse landene, med en mildt sagt ustabil/skakkjørt økonomi. M.a.o.; dersom jeg bor i ett av disse landene og ikke får kjøpe valuta på annen måte, er det "trygt" å investere i slike obligasjoner (mener at Venezuela ikke utsteder de lenger, de bare trykker pengesedler for å ha noe å betale med)...

Beboere i alle land gjør lurt å kjøpe amerikanske rentebærende papirer utstedt av den amerikanske regjeringen. Obligasjoner, sertifikater o.l.

Faktisk kan det være lurt å kjøpe ikke rentebærende papirer også, slik som vanlige kontanter (Federal Reserve Notes), da USA vel er det eneste landet verden som innløser slike til pari som regjeringen har utstedt siden 1789.

Det vil si at enhver som har seddel eller mynt utstedt av regjeringen i USA siden 1789 kan bruke den. Ikke noe annet land i historien har noe lignende.

Det bør her fortelles Continental currency (utstedt i årene 1776-1789) ikke innløses, og heller ikke sedler utstedt av private banker, uansett datum) , delstater (uansett datum)og de Konfødererte Stater (1861-1865).

Bor man i et land hvor valutaen ikke er konvertibel, bør man kjøpe gull, og frakte dette utenlands.

Men olje utenfor USA ble ikke handlet i USD i 1876.

Nei, utenfor USA ble ikke olje handlet i USD i 1876, men i 1876 ble 97% av all mineralolje (petroleum) i verden omsatt i USA.

I 1859 ble mineralolje ansett som verdiløs, nesten all handelsolje var animalsk, og resten var vegetabilsk.

Prosessen med å gjøre mineralolje til lampeolje og brennolje endret alt dette.

Glem ikke at så sent som 1925 gikk kun en tredjedel av bilene på bensin , en tredjedel gikk på sprit(etanol), og resten var elektriske.

Men mens kilometerprisen for bensin var 9 øre, var den 11 øre for sprit og 24 øre for elektrisk , så var utfallet gitt.

Storvesiren: "Bor man i et land hvor valutaen ikke er konvertibel, bør man kjøpe gull, og frakte dette utenlands."

Altså, om Venezuela ikke utsteder obligasjoner i dollar bør man kjøpe gull.

Men, dersom Venezuela eller Argentina utsteder obligasjoner i dollar (altså, det er ikke USA som utsteder dem), er det da trygt å kjøpe disse obligasjonene? Hva vet du om Brady-obligasjonene for Latin-Amerika?

Men, dersom Venezuela eller Argentina utsteder obligasjoner i dollar (altså, det er ikke USA som utsteder dem), er det da trygt å kjøpe disse obligasjonene?

Nei, dollarløfter er dollarløfter. Det er utstederen som er viktig, en stat som som utsteder valutaobligasjoner i en annen stats valuta er selvsagt ikke sikrere enn hvilkensomhelst andre obligasjoner denne staten måtte utstede.

Årsaken er såklart at en forpliktelse jo ikke strekker seg lenger enn evnen.

Betalingsevnen er jo ikke knyttet til en fremmed stats valuta, spesielt ikke Venezuela, som jo ikke handler med USA.

Storvesiren:"Betalingsevnen er jo ikke knyttet til en fremmed stats valuta, spesielt ikke Venezuela, som jo ikke handler med USA. "

Vel, der er du dead wrong. Jeg tror faktisk at USA er en av de største handelspartnere Venezuela har, bl. A. eksporterer se mye olje dit.

el, der er du dead wrong. Jeg tror faktisk at USA er en av de største handelspartnere Venezuela har, bl. A. eksporterer se mye olje dit.

Vel, Chavez ønsket jo å avslutte all handel med USA, men hans etterfølger fulgte jo ikke opp.

Likevel er eksporten til USA kraftig på vei ned http://www.eluniversal.com/economia/130808/venezuelan-oil-shipments-to-the-us-down-to-30-of-total-exports-in-july

Så mitt utsagn er nok feil, men ikke dead wrong, Venezuelas regime kritiserer jo USA for alt mulig, så det er rart de gidder å handle med dem. Chavez ønsket jo Kina velkommen, men da Kina fikk beskjed om at de ikke fikk drive oljevirksomhet selv i Venezuela, så valgte kineserne å fortsette å handle Venezuelansk olje på spotmarkedet.

Storvesiren: "Vel, Chavez ønsket jo å avslutte all handel med USA, men hans etterfølger fulgte jo ikke opp.

Likevel er eksporten til USA kraftig på vei ned http://www.eluniversal.com/economia/130808/venezuelan-oil-shipments-to-the-us-down-to-30-of-total-exports-in-july"

Det er nok riktig, men grunnen til reduksjonen av oljeeksporten til USA har minst like mye å gjøre med at USA importerer mindre olje generelt som at Venezuela ikke vil selge. Om Chavez sa han ville avslutte handel med USA så var det intet annet enn et spill for galleriet; USA er fremdeles Venezuela's viktigste handelspartner.

Noe som egentlig ikkerver så dumt, siden det ikke er så langt til USA fra Venezuela.

Venezuela er gatemafia og jungelfolk. Punktum

Noe som egentlig ikkerver så dumt, siden det ikke er så langt til USA fra Venezuela.

Det har ikke så mye å si. Tenk på Mexico, hvis mexicanerne hadde gjort alt riktig, så hadde de hatt annet å gjøre enn å sy bukser til USA. De kunne hatt en produksjon av ferdighus, biler, kjøleskap osv.

(Hammer som slår deg i hodet).

Venezuela er bare så mye, mye mer enn det. Hadde det ikke vært for politikerne.... Fantastisk natur, fantastiske og vennlige mennesker som tar vare på hverandre, veldig gode "professionals" (som Venezuela, dessverre, i økende grad "eksporterer")....

Bukser er bare en bitteliten del av deres eksportvarer, som du kan se på denne linken.

Biler (7.91% av deres eksport, 9ende eksportør i verden) og andre kjøretøy produserer de faktisk, og eksporterer dem. Mexico er USAs 3dje største handelspartner.

PS. Her ser du samme statistikk for Venezuela, som du kan se, går hele 56% av deres eksport til USA.

Ser forresten at tallene er fra 2008.

Bukser er bare en bitteliten del av deres eksportvarer

Dette var ment som en illustrasjon ift. til hva Kina eksporterer til USA, som tross alt ligger et Stillehav borte.

NAFTA gir Mexico enorme muligheter, men jeg har kjørt på den meksikanske siden av grensen, og det som jeg synes var morsomt var alle klesfabrikkene noen hundre meter fra grensen til USA.

Vet veldig godt at Mexico er tredjestørste handelspartner, men er egentlig ikke stor i det hele tatt , selv om de to NAFTA-partnerne USA og Canada står for 80% av Mexicos eksport er det småpenger.

Canada har mindre enn en tredel av Mexicos befolkning, likevel har de 30% mer eksport til USA enn Mexico.