Oljefeber i Aserbajdsjan
ØStore vestlige oljeselskaper styrker det korrupte og autoritære regimet i Aserbajdsjan, hevder anerkjent analytiker.
I Øde hullete gatene i Baku kjemper digre, strøkne Mercedeser om plassen med små, rustne Ladaer som humper bortover. De siste årene har det skutt opp en rekke vestlige motebutikker der et par sokker koster like mye som en vanlig aserbajdsjansk månedslønn. På fortauet utenfor de fancy utstillingsvinduene står gamle koner i fillete klær og selger solsikkefrø for å spe på den beskjedne pensjonen.
Aserbajdsjan er et land med enorme forskjeller. Ifølge eksperter er en liten elite blitt styrtrik på strømmen av oljedollar, mens det store flertallet lever i fattigdom.
Skal man tro den anerkjente analytikeren Leila Alijeva har de internasjonale oljeselskapene, deriblant Statoil, styrket det autoritære regimet med sine enorme investeringer i Aserbajdsjan.
Uten demokratisk kontroll.
- De utenlandske investeringene i milliardklassen i den statlig kontrollerte oljesektoren har styrket myndighetene og den herskende eliten, skriver Alijeva i det internasjonale tidsskriftet Journal of Democracy.
I et intervju med Aftenposten peker hun på at utviklingen av oljeressursene startet uten at Aserbajdsjan hadde modne, demokratiske institusjoner. De store investeringene i oljesektoren skjedde derfor uten folkelig kontroll, og de styrket dem som kontrollerte denne sektoren - det vil si det sittende regimet.
- Statens olje- og gassinntekter kommer til å skyte i været i årene som kommer. Mangelen på innsikt i denne bransjen - kombinert med at befolkningen ikke deltar i den politiske beslutningsprosessen - gjør at det autoritære systemet vil styrkes ytterligere, hevder Alijeva.
Statoils pressetalsmann Kai Nielsen er ikke enige i det.
Tilfører kunnskap.
- Vi har investert i Aserbajdsjan, men vi har også tilført kunnskap og gitt lokale innbyggere jobb. Vi viser hvordan forretninger kan gjøres på en ordentlig måte. Når en rekke selskaper med samme verdigrunnlag går inn i et land som Aserbajdsjan, mener vi at det kan ha positive virkninger, fremholder han.
Aserbajdsjans president Ilham Alijev arvet makten av sin far, Heydar Alijev, da sistnevnte døde for drøyt to år siden, og han styrer landet med jernhånd. Etter at han kom til makten har han slått hardt ned på opposisjonen og de uavhengige mediene, og en rekke fremtredende opposisjonelle er arrestert. På samme måten som i Sovjet-tiden, har myndighetene også gått etter familie og venner til opposisjonens medlemmer.
Store forskjeller.
Alijeva mener at regimet ikke er så stabilt som det kan virke.
- Myndighetene har skapt dype skiller i samfunnet med sin politikk. En liten elite blir rikere, mens flertallet synker ned i fattigdom. Det skaper en spenning som kan få voldelig utfall, påstår hun.
Aserbajdsjan er mer et énfamile-regime enn en ettpartistat. Alijevs familiemedlemmer sitter sentralt plassert i hele maktapparatet, og i dette absurd korrupte landet er politisk makt synonymt med enorm rikdom.
Trykkoker.
Statskassen vil renne over av oljedollar i årene fremover. Hvis oljeprisen holder seg over 50 dollar fatet, vil statens petroleumsinntekter bli tidoblet de nærmeste fem årene, til 20 milliarder dollar i året.
Flere kommentatorer Aftenposten snakker med, peker på at hvis den nye rikdommen ikke blir bedre fordelt, vil misnøyen øke ytterligere. Landet kan bli en trykkoker hvis ikke noe av dampen får utløp i legitime, demokratiske kanaler.
Enorme reserver
Statoil og andre vestlige oljeselskaper har de siste årene investert milliarder av dollar i Aserbajdsjan.
Bakgrunnen for de store investeringene er at Det kaspiske hav rommer tre prosent av verdens kjente petroleumsreserver.
Den tidligere Sovjet-republikken sender allerede 450 000 fat olje pr. dag til markedene i vest, men i løpet av kort tid vil eksporten øke betydelig. I løpet av de neste par månedene vil den 1762 kilometer lange oljerørledningen som strekker seg herfra via Georgia til den tyrkiske havnebyen Ceyhan, stå ferdig.
Totalt er rørledningsprosjektet beregnet å koste 25 milliarder kroner, den største investeringen i denne regionen siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Når oljestrømmen når marsjfart i 2009, vil én million fat bli fraktet vestover hver dag fra Aserbajdsjan.
Statoil er også med på å utvikle Shah Deniz-feltet, 70 kilometer fra Baku ute i Det kaspiske hav. Etter planen skal produksjonen på feltet starte i slutten av september i år.