Hvilken type informasjon, ser du for deg at en slik portal skal offentliggjøre?

1

Ok

Kun offentlig informasjon, som IKKE inneholder noe som helst informasjon om privat personer eller deres anliggende...

???

1
lobotomisten Ok Kun offentlig informasjon, som IKKE inneholder noe som helst informasjon om privat personer eller deres anliggende... ???

Korrekt. Og ved å tillate alle inkludert komersielle aktører tilgang til rådata, så vil man kunne få en mulighet til å få norske programerere og IT bedrifter til å lage applikasjoner som vil kunne tilby brukere til å få gode tjenester som f.eks rutetider kombinert med kart for mobiltelefoner og lignende dingser.

Men når det offentlige kjiper seg med å gi ut slik data, så er de med å bremser for inovasjon. Regjeringen sier i Soria Moria-erklæringen at offentlig informasjon som hovedregel skal være gratis, og med den vage erklæringen så står AP med et ansvar for å klargjøre for hvem, hva og hvordan åpne data skal være rettet mot.

Det å frigi offentlig data til fri bruk er noe som skjer mer og mer rundt i verden. Både USA og Storbritannia har åpnet sine offentlige data for bruk, og verdensbanken frigir data.

1

I utgangspunktet en svært god ide slik som DNMI gjorde i forbindelse med yr.no, eklima etc.

Det er imidlertid noe skjær i sjøen som må overvinnes.

1. Det bør bevilges penger til å dekke eventuelle salgsinntekter man har hatt før og merutgifter i ettertid, ellers ender det bare med at vi får mindre data etterhvert.

2. Det må gå en grenseoppgang i forhold til konkurransevridning og de avtaler man i dag har med operatørene av ulike tjenester. Vi bør unngå å få rettssaker fordi staten ulovlig har spredt bedriftshemmeligheter. Her tror jeg at mange statsansatte ikke nødvendigvis ser hva en eventuelt konkurrent kan ha nytte av og fort kan gå i baret. Framtidig kontrakter kan selvsagt utformes slik at slik informasjon kan frigis.

3. Man må kvalitetssikre dataene. Det finnes en rekke data som er i statlige databaser som ikke nødvendigvis er nøyaktige. Det kan gå greit i dag, men dersom disse dataene skal benyttes i kommersiell virksomhet bør man være sikker på at dataene har en forholdsvis god kvalitet. Det gjør også at det er vanskelig å frigi nye datasett før man er sikker på at de faktisk viser riktige data. Således mener jeg at de statlige etatene må selv avgjøre når dataene kan legges ut, men med den klare forutsetning at alt som ikke bryter personvern eller klare internøkonomiske forhold (man bør jo ikke blottlegge seg overfor mulige leverandører) skal ut.

4. Økt tilgang på data vil også kunne øke pågangen fra publikum slik at det høyst sannsynlig kreves flere ansatte. ikke alle datasett er like selvforklarende å det vil ofte være behov for forklaringer og ikke minst så vil nok mange ha datasettene spesiallagde for sitt bruk.

5. Du skal ikke se bort fra at det er ganske betryggende for statlige ansatte å ha tilgang til data som ingen andre (eller få andre) har tilgang til. Således er det ikke sikkert at dette møtes av jubel, ikke minst fordi man nok regner med å måtte forklare datasettene for vesentlig flere enn det gjøres i dag. Det er jo også i dag slik at mange datasett kan skaffes ved forespørsel, men at de ikke er lagt ut på nett.

Alt i alt er jeg ganske sikker på at det vil være til gunst for norsk næringsliv, men som sagt er det noen skjær i sjøen. Noen som lar seg løse over tid og andre som nok er evigvarende og må håndteres deretter.

1
BornOnThe4thOfJuly I utgangspunktet en svært god ide slik som DNMI gjorde i forbindelse med yr.no, eklima etc. Det er imidlertid noe skjær i sjøen som må overvinnes. 1. Det bør bevilges penger til å...

Helt klart at man må få det til å fungere optimalt, og ha klare regler på hvordan man skal håndtere dataene.

Men det er gode tanker du kommer med, men helt enig er jeg ikke med du nevner.

1. Dataene som det er snakk om er der og vil være der selv om man åpner for at andre kan bruke dataene. Eksemplet med trafikkdata og sanntidsdata fra kollektivtransport viser jo at nødvendigheten med at dataene er der selv om det åpnes for fri bruk av andre. Noe merutgift på dette kan jeg ikke se at skulle bli det store problemet.

2. Det kan i grunnen ikke være mindre konkurransevridene ved å la alle få tilgang til samme rådata. Dataen det er snakk om er ikke hemmelig og almen tilgjengelig, men at det i dag ikke er åpnet for fri bruk.

3. At feil kan forekomme er ganske åpenbart. Men staten har jo allerede i dag en lang erfaring med å legge ansvaret over på brukerene, så det burde enkelt å greit løses med at staten fraskriver seg ansvar for eventuelle feil i dataene. Da er det opp til brukerene å kontrollere dataene de vil bruke er korrekte.

4. Her mener jeg du tar feil. Rådataene vil neppe bli aktuelle for mannen i gata. Det vil være programmerere og applikasjonsutviklere som vil få mest nytte av dataene. Hvis disse trenger en forklaring på dataen, så har de nok havnet på feil hylle. Og jeg tviler på at det vil bli nødvendig med å bruke ressurser på.

5. Hvorfor skal statlige ansatte være de som kun skal ha tilgang til data som skal være tilgjengelig for almenheten? Stats ansatte er vel ikke hevet over loven.

Offentlighetsloven

§ 9. Rett til å krevje innsyn i ei samanstilling frå databasar

Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.

Jeg er sikker på at hvis dette ikke løses snarest mulig, så kan vi si goodbye til inovasjon i ITutvikling, siden resten av verden vil ligge milevis forran oss.

Det ironiske med at det offentlige kvier seg med å åpne data er at forsyningsdepartemente intrigrerte kildekode fra Storbritania sin data.gov.uk når data.norge.no ble utviklet.

Edit: rettet noen leifer

1
Dulius Helt klart at man må få det til å fungere optimalt, og ha klare regler på hvordan man skal håndtere dataene. Men det er gode tanker du kommer med, men helt enig er jeg ikke med du...

1. For å ta DNMI som eksempel så solgte dem vel en del av disse data før, akkurat som kartverket. Dette lå da inne på budsjettene deres som inntekter. Uten disse inntektene så vil de selvsagt få mindre mulighet til å for eksempel sørge for nye data. For sanntidsdata og trafikkdata vet ikke jeg om at det selges til noen så der er ikke dette et problem. Imidlertid vil nok alle offentlige etater få oppleve at pågangen av spørsmål kan øke og det krever mer ressurser.

2. Ikke alle dataene er åpne fordi de har begrensninger knyttet til avtaler. For eksempel kan det tenkes at time- og ressursbruk hos en tjenesteleverandør blir pålagt levert til den offentlige etaten for at man bedre skal kunne kontrollere denne tjenesteleverandøren. Tjenesteleverandøren vil da i de fleste tilfeller anse dette som bedriftshemmeligheter og nekte den offentlige etaten å levere dette videre slik at dennes konkurrenter får disse tallene. Det kan løses ved at man får offentliggjøring med som en del av avtalen, men i utgangspunktet vil dette være å anse som en ”kostnad” for tjenesteleverandøren som han vil prøve å få betalt for. Dermed høyere kostnad for det offentlige. I motsatt retning vil kanskje det gjøre det lettere for andre å legge inn gode anbud, men det er absolutt ikke sikkert at det ender positivt for den offentlige etaten totalt sett. Markedene i Norge er generelt små.

3. Så enkelt er det ikke. Det er bare å så hvor enkelt bedrifter og folk legger skylden tilbake på de som har gitt dem dataene. Så den fraskrivelsen av skyld går begge veier. Det er tross alt i det offentlige feilen faktisk har skjedd og de kommersielle aktørene er avhengig av de dataene de får. Selv om de ikke økonomisk kan komme noe vei så vil det være et renometap for begge parter. Jeg har ingen som helst tro på at de kommersielle har noen som helst mulighet til å kontrollere dataene. Hvordan ser du for deg at sanntidsdata og trafikkdata skal kunne kontrolleres (innenfor økonomiske forsvarlige rammer)?

  1. Programmere kan vel i utgangspunktet ingenting om dataene utover det rent datatekniske. De kan det å programmere. Det er jo nettopp det som oftest er problemet ved utvikling av dataprogrammer at brukerne (de som vet behovene og karakteristika av data) ikke klarer å få kommunisert dette med programmerne. Programmere kan sin jobb, men de er ikke allvitere (på langt nær), egentlig litt som journalister sok stort sett ikke kan noe annet enn å skrive og er totalt avhengig av ekspertise for å kunne skrive noe fornuftig (noe de bruker alt for sjeldent). Vil det føre til større pågang? Jeg tror det. Enhver teknologi som gjør det enklere å få tak i data vil vekke folks interesse for tema og dermed også pågangen for å få vite mer (dataene forteller tross alt ikke hele bildet). Ikke at dette er negativt men det er en kostnad som må tas. Totalt sett tro jeg altså at vi kan få større gevinst igjen, men det er altså noen investeringskostnader og driftkostnader som ikke kan overses. Ellers sager man av grenen man sitter på.

5. Nå tror jeg du må lese hva jeg skriver. Jeg sier på ingen måte at offentlige ansatte skal kunne unndra data fra publikum. Jeg sier at det kan være betryggende å ha data som ingen andre har. Grunnen til at man har data som ingen andre har er ikke at man ikke vil gi dem fra seg, men at publikum rett og slett ikke vet om dem og dermed heller ikke vil etterspørre dem. Ved å ha data som ingen andre har vil man naturlig ha en fordel (det å ha mest kunnskap er en fordel) overfor andre. Dette er ikke ment som at man bevisst prøver å unndra informasjon. Det er imidlertid mange situasjoner man ikke er forberedt på, blant annet overfor en presse på krigsstien som absolutt ikke har den kunnskapen som trengs for å komme med de ganske klare konklusjonene de som oftest gjør (stort sett feilaktig). Mer informasjon mer tilgjengelig vil gjøre at journalister klarer å sause sammen enda mer kvasivitenskaplig. Å forklare hva som er feil med slike kvasivitenskaplige ”undersøkelser” krever ofte mer enn det pressen gir deg av spalteplass.Det og at datasettene tross alt inneholder en del feil gjør nok at det kan være en vegring. Ikke at jeg synes det er gode nok argument men det viser at gjennomføringen av ”ditt prosjekt” ikke er noe som vil skje over natten. Offentlighetsloven inneholder som du siterer denne teksten: ”samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.”. Uten at det er helt klart er jeg ganske sikker på at det innbefatter også en forklaring på dataene og eventuelle feilkilder man må regne med inkludert en statistisk vurdering i enkelte tilfeller. Dette vil fort kunne komme i konflikt med dette med enkle framgangsmåter uten at hva dette gjelder heller er klart. I dag så er det min oppfatning at det SVÆRT sjeldent blir nektet uttak av datasett (i form av at det er for mye jobb) til konkrete saker da man stort sett kan gå igjennom dataene på forhånd å gi de nødvendige dataene. Ved et fullstendig frislipp er ikke slike forklaringer lenger mulig ut fra at ressursbruken ville blitt for stor til å dekke hele datasettet.

Som sagt er jeg for dette men det finnes altså en del skjær i sjøen. Dersom man bagatelliserer dem så er sjansen stor for at dette tar lenger tid enn nødvendig.

1
BornOnThe4thOfJuly 1. For å ta DNMI som eksempel så solgte dem vel en del av disse data før, akkurat som kartverket. Dette lå da inne på budsjettene deres som inntekter. Uten disse inntektene så vil...

I utgangspunktet synes jeg det er merkeligt at statlige instutisjoner må være avhengig av å selge informasjon for å kunne opprettholde et godt tilbud. Hva DNMI har praktisert vet jeg ikke, men jeg vet at kartverket har solgt karttjenester til næringslivet. Når tjenestene koster penger så velger bedrifter andre alternativer i sine løsninger som f.eks google maps. Det ser man på at mange aviser bruker google maps i sine artikler.

Nå er det ikke informasjon som ikke skal offentligjøres som er problemet, for jeg regner med at data som berører en tredjepart i form av avtale ikke vil kunne defineres som informasjon som almenheten skal ha tilgang til.

Kan forsåvidt være enig om ansvarforholdet her. Men jeg regner med at informasjon og data må kvalitetsikres uavhengig om den er åpen for fri bruk, eller ikke. Så hvor mye ekstra ressurser vil det egentlig bli?

Hvis en bedrift som utvikler applikasjoner og ønsker å implentere kartdata i en applikasjon, så vil nok det ikke være noe problem for utviklerene å forstå kodingen i den dataen de ønsker å bruke. For det som det gjelder her, er bruken av rådata som er tilgjengelig i et format som utviklerene mest sannsynlig kjenner til. Et utviklerteam består ikke bare av programmerer, men av flere som har ulike roller i prosjektet.

Det som er min oppfatting av hele saken er at de offentlige etater og instutisjoner viser lite vilje til å sammarbeide for å gjøre dette et geinalt konsept, men heller går ut med alle problemene som dette kan føre til. I disse tider hvor det er krefter som ønsker å privatisere mest mulig av offentlige tjenester, så vil jeg tro at dette prosjektet vil kunne styrke det statliges posisjon der de er kilden til informasjon og data når næringslivet kan få en god nytte av offentlige tjenester. Det er ikke å bagatellisere at hvis data uteblir så vil næringslivet utebli og heller rette seg mot et privat marked.

1
Dulius I utgangspunktet synes jeg det er merkeligt at statlige instutisjoner må være avhengig av å selge informasjon for å kunne opprettholde et godt tilbud. Hva DNMI har praktisert vet j...

Avhengig og avhengig. Har de begynt å selge noe så justeres selvsagt budsjettene deretter. Således vil de som har solgt mye få mye mindre penger.

Som et eksempel kan det være hvor mange timer som er brukt for å brøyte snøen, hvor mye salt man har brukt på en vei etc. Dette er ting som det offentlige i dag får vite om da det er en del av et kontrollopplegg. Dette er også meget nyttig informasjon for en annen tilbyder og vil derfor bli betraktet som bedriftshemmeligheter for det første firmaet. Som sagt må tapet av hemmeligholdelse her dekkes på en eller annen måte.

Om data må kvalitetssikres og eventuelt hvor godt er avhengig av hvor mye den benyttes av det offentlige i dag og om vedkommende etat er klar over manglene og således kan korrigere for disse i et eventuelt fåtall tilfeller det er nødvendig.

Du nevner trafikkdata. Trafikkdataene for riks- og fylkesveier ligger allerede på nett her. De er imidlertid basert på telledata for noen tellepunkter (alt for få). Ofte er det langt mellom tellepunktene og like ofte er det at det er en del år siden sist man talte i en del punkter. Verst er det imidlertid at man svært sjeldent har kontroll på trafikken på kommunale veier (finnes sjeldent data for dette). Det betyr at man skal være svært forsiktig med å ta de trafikktallene som ligger på linken for god fisk dersom det kommer store kommunale veier ned på riks- eller fylkesveien og det er langt til nærmeste tellepunkt. Da vil med stor sannsynlighet trafikkdataene være feil.

Sanntidsinformasjon er avhengig av at alle gps-er fungerer til enhver tid samtidig som de får sendt informasjon videre. Skal du bruke denne sanntidsinformasjonen til for eksempel å vurdere regulariteten vil eventuelle feilkilder være veldig interessante (de finnes).

For begge disse forholdsvis enkle dataene så vil det kreve store ressurser da man må få et mer sikkert system for innhenting av dataene. Nå fungerer de kanskje for den offentlige etaten, men det er absolutt ikke sikkert at de har god nok kvalitet til det kommersielle markedet.

Kartdata er for lenge siden standardrisert (Norge var faktisk svært tidlig ute), imidlertid er ulike fagdata absolutt ikke standardrisert da de stort sett har ligget hos den enkelte etat og de har vært fornøyd med det. Du mener at det er rådataene som er avgjørende. For fagdataene mener jeg faktisk at det er vurderingen av rådatane som er det viktige og der må jeg nok skuffet deg. Det har ikke programmere noe peiling på. Det hadde vært fint om programmerne innså det så fort som mulig så blir det kanskje bedre applikasjoner også. Selv om man er flere med i teamet så sitter stort sett kompetansen på de ulike fagdataene forsatt i de offentlige. Selvsagt kan man rekruttere derfra, men da må man nesten vite hvem man skal rekruttere.

Som sagt bør du ikke undervurdere de problemene dette faktisk vil medføre for disse offentlige etatene. For at konseptet skal være genialt så må alle parter synes det er genialt, ikke bare de kommersielle aktørene. Man kan selvsagt privatisere dette, men da blir det selvsagt ikke gratis lenger så det er vel ikke en ønsket situasjon for de fleste i næringslivet heller. Det er ellers såpass liten betalingsvilje for fagdata (kartdata unntatt) at jeg tviler på at noen klarer å få det til å gå rundt. Problemet ellers er at man uansett er nødt til å opprettholde det offentlige datasettet for å ha kontrollen over fagdataene da man rett og slett ikke kan risikere at de forsvinner ved for eksempel en konkurs.

Hvorvidt frislepp av fagdata styrker det offentlige posisjon tror jeg er helt avhengig av kvaliteten på dataene. Er de gode som DNMI og Kartverket så vil det det. Mens en god del fagdata ikke er i nærheten av å ha slik kvalitet da de først og fremst er lagt på et minimumsnivå for at etaten skal oppfylle sine behov (ellers blir man jo bare beskyldt for å sløse).

Det er selvsagt viktig at nye muligheter kan finnes ved disse datasettene (det er derfor jeg er for), men jeg er altså overbevist om at dette vil koste det offentlige en del og dermed er det også økonomisk politikk. Spørsmålet kan da stilles om det offentlige skal bruke penger på disse datasettene slik at næringslivet skal tjene penger. Jeg synes det, men ikke en ubegrenset mengde penger (det er faktisk en prioriteringssak) og man må også gjøre beslutning basert på et realistisk syn på hva det vil koste.

Dersom næringslivet kun ønsker å se dette fra sin egen side minsker det mulighetene drastisk for at det får sitt ønske oppfylt.

1
BornOnThe4thOfJuly Avhengig og avhengig. Har de begynt å selge noe så justeres selvsagt budsjettene deretter. Således vil de som har solgt mye få mye mindre penger. Som et eksempel kan det være hvor...

Beklager sent svar. Mye jobbing for tiden har gjort det umulig for meg å føre en diskusjon (En av grunnene til at jeg ikke er den store trådstarteren, for det kan til tider bli vanskelig å følge opp tråden).

Jeg er ikke helt uenig i det du skriver, og forstår problematikken i mye av det du nevner.

Hvis man ser bort i fra data som ikke er åpen i dag, så er mye av problemet begrensningene på hva man kan bruke de allerede åpne dataene. Ett eksempel er at rutetider er tilgjengelig men kan ikke remikses med google maps. Kartdata kan man lage applikasjoner som skal tilbys til brukere gratis, men man får ikke lov å ha reklameinntekter på en nettside der man bruker dataen. Dette mener jeg vil bremse utvikling av gode elektroniske tjenester som vil komme allmenheten til gode.

Det Norge virkelig trenger er mer satsing på digitale tjenester, for nå som nettbrettene er på full fart inn, så vil behovet for applikasjoner eksplodere. Selv om det kan føre til ekstrakostnader for den enkelte instutisjon, så tror jeg nok at man i en annen ende får økte inntekter i form av skatter fra utviklerene av tjenestene som tilbys som er basert på åpen data.

Nå vil jeg nevne at frislipp av all data for enhver pris er jeg ikke for. Men når departementet skryter av data.norge.no, så kan ikke etatene sitte på hver sin tue å ikke vil gjøre noe av frykt for hva som slippes løs.

1
Dulius Beklager sent svar. Mye jobbing for tiden har gjort det umulig for meg å føre en diskusjon (En av grunnene til at jeg ikke er den store trådstarteren, for det kan til tider bli van...

Beklager sent svar. Mye jobbing for tiden har gjort det umulig for meg å føre en diskusjon (En av grunnene til at jeg ikke er den store trådstarteren, for det kan til tider bli vanskelig å følge opp tråden).

Nå finnes det jo en rekke TS som ikke bryr seg noe særlig å følge opp sine egne tråder, men jeg er enig med deg at det burde man forvente. Ellers mest oss to i denne debatten og det er ikke noe pes fra min side. Er ikke den store TS selv heller.

Hvis man ser bort i fra data som ikke er åpen i dag, så er mye av problemet begrensningene på hva man kan bruke de allerede åpne dataene. Ett eksempel er at rutetider er tilgjengelig men kan ikke remikses med google maps. Kartdata kan man lage applikasjoner som skal tilbys til brukere gratis, men man får ikke lov å ha reklameinntekter på en nettside der man bruker dataen. Dette mener jeg vil bremse utvikling av gode elektroniske tjenester som vil komme allmenheten til gode.

Nå vet jeg ikke nøyaktig hva som er problemet med å remikse rutetidsdataene med google maps, men jeg regner med at det har noe med dataformat eller lignende å gjøre. Dersom det er det synes jeg vel kanskje at konvertering av dataene er det private næringsliv sin oppgave. Problemet er gjerne at man i det offentlige sitter enten på gamle systemer eller egenutviklede systemer (svært ille) som ikke alltid kommuniserer veldig godt med dagens verden. Dette vil nok imidlertid være et evigvarende problem. oppgaven til det offentlige bør være å levere data i den fasong man selv har dem, ikke å gjøre halve jobben for det private næringslivet.

Er det knyttet til et regelverk som reklameproblematikken så mener jeg vel at det burde fjernes slike hindringer. Ønsker man et reklamefritt alternativ så får det offentlige selv lage (bestille) og drive applikasjonen. Absolutt ikke alltid lurt men jeg synes vel yr.no sine sider fungerer bra.

Det Norge virkelig trenger er mer satsing på digitale tjenester, for nå som nettbrettene er på full fart inn, så vil behovet for applikasjoner eksplodere. Selv om det kan føre til ekstrakostnader for den enkelte instutisjon, så tror jeg nok at man i en annen ende får økte inntekter i form av skatter fra utviklerene av tjenestene som tilbys som er basert på åpen data.

Det er vel det man ser i forhold til USA og de datasettene man har frigjort. Men de fleste er nok dessverre navlebeskuende og ser mer på hva det betyr på eget budsjett enn hva Norge og staten får igjen på annet hold. Jeg tror det er en ganske naturlig reaksjon og man vil alltid bli møtt med motstand dersom dette kan gå utover kjerneoppgavene til den enkelte etat.

Nå vil jeg nevne at frislipp av all data for enhver pris er jeg ikke for. Men når departementet skryter av data.norge.no, så kan ikke etatene sitte på hver sin tue å ikke vil gjøre noe av frykt for hva som slippes løs.

Dersom man får krav på seg utover det som er mulig å oppfylle (at dette kravet kommer i tillegg til de andre oppgavene uten at finansiering også følger med) så er ikke etatene pålagt å trylle. De skal selvsagt si i fra at dette ikke går, men ofte lukker politikerne ørene for slikt. Da ender man ofte med et ostehøvelprinsipp eller at man kutter ut det som er minst presserende. Som så mye annet i samfunnet så må man i tillegg til et ønske også følge på med finansiering. I tillegg til dette må det også trykk til fra overordnet departement. Her er det nok mange linjer som ikke finner hverandre. De færreste etatene har FAD som overordnet departement og det er absolutt ikke sikkert at FAD har alle departementene med seg. Etatene hører selvsagt mest på sitt eget departement i forhold til FAD.

Jeg tror likevel det etterhvert vil ordne seg, men det er altså en del motstand som først og fremst må bearbeides og en liten del som må motarbeides/angripes.

1
BornOnThe4thOfJuly Beklager sent svar. Mye jobbing for tiden har gjort det umulig for meg å føre en diskusjon (En av grunnene til at jeg ikke er den store trådstarteren, for det kan til tider bli van...

Det passer meg i grunnen bra at det ikke er den store fresen i denne tråden, men setter pris på at noen i det hele tatt tar seg bry med den. Noe av tanken min var å se om det var mulig å få til en diskusjon om noe annet en de sedvanlige temaene som florerer rundt her. Men jeg må nok innse at tråden mangler en del nøkkelord som vil kunne engasjere flere.

Nå har google vært i kontakt med Trafikanten som sitter med dataen som er aktuell for å kunne remixe det inn i google maps. Når det gjelder den avtalen som var aktuell med google, så har jeg en forståelse for at Trafikanten finner det vanskelig med avtalerammen som innholdt mye amerikansk forretningsjuss som den gangen ville bli en for stor kostnad for Trafikanten. Etter det jeg forstår så håndterer Trafikanten dataene sine etter dagens standarer hvor de selv utvikler egne APIs for bruk til mobil og web. De bruker også SIRI som er en CEN standard for sine sanntidsdataer. Dette er standarer som enhver utvikler er kjent med og ikke ville hatt noen problemer med å remixe inn i en egen applikasjon. Men allikevel så ønsker ikke Trafikanten å gi slipp på dette til kommersielle aktører med frykt for å miste kontrollen.

At det vil løse seg tror jeg nok. Og jeg håper på at FAD har med seg resten av departementene på dette, for eller vil jeg mene at denne rettningslinjen i nettskap 2.0 vil synes noe underligt.

c. Bruk av offentlig informasjonUtnyttelse og videreutvikling av offentlig informasjon er viktig i denne sammenhengen, jf. nye bestemmelser om viderebruk av offentlig informasjon i den nye offentlighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009.

Vi legger til grunn at mange av prosjektene vil ta utgangspunkt i offentlig informasjon hvor det da må beskrives hvilke data som skal brukes.

1
Dulius Det passer meg i grunnen bra at det ikke er den store fresen i denne tråden, men setter pris på at noen i det hele tatt tar seg bry med den. Noe av tanken min var å se om det var m...

Du mangler noen nøkkelord ja:-)

Det du beskriver med Trafikanten inneholder nok alle de problemene jeg har nevnt. Jeg tror nok som deg at det likevel vil ordne seg. Å få Trafikanten til å inngå noen avtale synes jeg virker som en vanskeligere nøtt. Det burde i utgangspunktet ikke være nødvendig med noen særskilt avtale for å få data og etter min mening burde det offentlige ikke sette seg i en situasjon der man kunne bli erstatningspliktig fordi man ikke overleverer data i forhold til en nærmere angitt tid eller kvalitet. Skal det være en gratis tjeneste må også det offentlige sette premissene for hva og når ting leveres. Man bør selvsagt si noe om intensjonene i forhold til tid og kvalitet, men det burde være unødvendig å inngå noen spesiell avtale.

Alle departementene vil nok si at de er for dette, men det jobbes nok i forskjellig tempo i de forskjellige departementene og også i de forskjellige etatene. I tillegg til de statlige etatene så har man jo også et par forvaltningsledd under staten med sine tilhørende etater. Trafikanten for eksempel er jo eid av både Ruter (Akershus og Oslo fylke), NSB (staten) og en rekke bedrifter innen kollektivtrafikk.

Det holder også sjeldent å bare skrive noen nye setninger dersom man vil noe. Det må føles som et trykk ovenifra (og nedenifra) for at noe blir gjort. Er det ingen som etterspør data skjer det lite akkurat som det skjer lite dersom de over ikke pusher på. Problemet i begge tilfeller er jo at ingen utenom etaten vet eksakt hva som man har av data.

Men jeg er overbevist om at vi kommer dit etterhvert.

1
Laster...