FRPs Eldreomsorg I Praksis

FRP mener at staten skal finansiere sykehjem, for dernest å innføre juridisk rett til sykehjemsplass når behovet oppstår. Kommuner og fastleger vil ifølge partiets program så få bestilleransvaret, og kommuner vil også fortsette å ha byggeansvaret.

Deretter skal det åpnes for anbud på helse- og omsorgstjenester, hvor private selskaper skal kunne konkurrere med den offentlige helse- og omsorgstjenesten.

Det vil fungere som følger i praksis slik jeg ser det:

1. Staten finansierer og kommuner bygger det antall sykehjem som kreves for å skape en nødvendig oversskuddskapasitet på hvert sykehjem en kommune trenger for å innfri fritt sykehjems-valg.

2. Private og offentlige tilbydere gir anbud med en bemanningsgaranti som også dekker overskuddskapasiteten for å sikre at fritt sykehjems-valg kan bli innfridd i praksis.

3. Overskuddskapasiteten i alle ledd sikrer at klienten raskt får plass på det sykehjemmet man ønsker i henhold til juridisk rett, og at man kan velge å bytte omsorgsansvarlig i ettertid som også vil være i henhold til juridisk rett (man kan ikke ta det for gitt at om en vil bytte, så vil en annen gi fra seg sin omsorgsansvarlig).

Overskuddskapasitet er altså nøkkelen til FRPs eldreomsorg, og alt ser så langt ut til å skulle fungere på papiret.

Det jeg stusser over er at FRPs program samtidig sier:

"Ha sterkt fokus på sykehjemsbygging, og innrette investeringstilskuddet på en slik måte at det er lønnsomt for kommunene å bygge sykehjemsplasser."

Mitt spørsmål blir da:

Gir FRPs begrep om lønnsomhet - i alle ledd - rom for den overskuddskapasiteten som er nøkkelen til at hver enkelt klient faktisk skal oppleve den friheten som ønskes oppnådd?