Merkelig kommunevalgkamp

Summa summarum: jeg synes dagens kommunevalgkamp er en vits. Kommunene (unntatt de største) har lite de skulle sagt, ønsker å si mye, men får ikke muligheten til det. Enten må vi skape slagkraftige lokale størrelser, og be de nasjonale politikerne holde en lav profil (les: holde seg til helvete unna), eller så kan vi liksågodt overføre all makt sentralt og be de lokale tullingene holde seg unna beslutninger og sånt.

Dagens midt-i-mellom løsning er ikke lenger holdbar.

All makt er som Grunnloven sier formelt sentralt og på Stortinget. Vi er ikke noen føderal stat og da er det sentralmakten som bestemmer hvordan samfunnet skal organiseres.

Men det finnes en rekke spørsmål av mer underordnet nasjonal betydning som helt klart bør bestemmes på lavere nivå. Spørsmålet er om de skal bestemmes av byråkrater eller av politisk valgte folk.

En del av disse beslutningene har man altså valgt at det er politisk valgte folk som skal ta beslutningene. Derav kommuner og kommunestyrer.

Stortinget har bestemt at kommunene skal opprettes og hvilke grenser de skal ha for sitt selvstyre. Norske kommuner er generelt sterkt styrt fra staten sin side og har derfor forholdsvis små muligheter særlig på den økonomiske siden av politikken. Svært mye er allerede lagt ved at det finnes minstenormer, lover og regler som gjør at kommunene ikke har særlig mye valg.

Man kunne tenke seg større selvstyre her men da måtte man også godta at man for eksempel nedprioriterte eldreomsorgen for å satse på skoleelevene. Dessverre ville ramaskriket vært så høyt at man kunne høre det over hele landet så dagens relative lave kommunale selvstyre innenfor økonomisk politikk har i realiteten stor oppslutning bare folk får tenkt seg om. Vi ønsker ikke store forskjeller i tjenestetilbudet fra kommune til kommune.

Der kommunepolitikerne har en del selvstyre er i arealpolitikken. Selv om det finnes rammer der også så står de likevel ganske fritt til å "disponere" store deler av kommunens arealer slik de selv vil.

Spørsmålet blir likevel om man ønsker noe annet enn dagens midt-i-mellomløsning. Jeg tror ikek det.

Sterkere statlig styring og nedleggelse av det politiske innslaget i kommunene ville betydd at det var en statlig ansatt byråkrat med ansvaret for din kommune som bestemte både tjenestetilbudets sammensetning knyttet til frie midler og arealplanene for kommunen.

Mer kommunal selvstyre ville bety at kommunene ble mer forskjellig enn i dag. Vi ser i disse dager hvor enhver liste der den ene eller andre kommunen kommer nederst på en liste så er det ramaskrik og slik kan det ikke være. Man sammenligner nesten uten unntak med den beste kommunen og nærmest krever at alle kommuner skal opp på det nivået. Foruten de økonomiske forutsetningene vil slike holdninger selvsagt aldri føre til noe reelt selvstyre da presset for likhet mellom kommunene er enormt.

Foruten det så er det jo som du sier svært mange kommuner som er alt for små til å kunne påta seg noe mer selvstyre med det ansvar som også følger det.

Legg ned alle kommunene og la fylkene være nederste ledd :-)

Summa summarum: jeg synes dagens kommunevalgkamp er en vits.

Jeg er enig, og den måten å gjøre det mer lokalt er å gjøre valgdagen lokalt bestemt. Man blir nok ikke kvitt rikspolitikerne, men de vil hvertfall ikke være på tv og man vil få debattene i større grad lokalt.

Frykten er selvsagt lavere valgdeltakelse, men jeg syns det er en pris man må betale i en overgangsperiode og så tror jeg faktisk at etterhvert vil interessen ta seg opp når folk begynner å ta inn over seg de kommunale spørsmål. I tillegg så er det lurt med færre kommuner, men at de har mer makt - nå er det veldig lite kommunene faktisk bestemmer og det tar livet av lokaldemokratiet.