Eldreomsorgen er for dyr!

Problemet med eldreomsorg er at den aldri vil bli "god nok". Og fremtidens pensjonister vil være enda mer kravstore enn dagens.

Og ingen partier har baller nok til å si at nok er nok, fordi pensjonistene vil utgjøre en stadig større velgergruppe i årene fremover.

For å si det litt kynisk: Det er dårlig med avkastning på eldreomsorg.

Dette er et viktig punkt siden omsorgssektoren er innordnet så tradisjonelt, den er arbeidsintensiv og preget av lav produktivsvekst. Altså er det nødvendig å holde lønnsveksten nede i sektoren, men problemet da blir etterhvert hvordan man skal bemanne sektoren hvis lønningene henger etter resten av samfunnet.

Omsorgssektoren trenger rett og slett en teknologisk revolusjon hvis politikernes løfter skal innfris.

Og ingen partier har baller nok til å si at nok er nok, fordi pensjonistene vil utgjøre en stadig større velgergruppe i årene fremover.

Ja, samtidig som de eldre har høyere valgdeltagelse og vil naturlig nok kjempe mer for eldreomsorgen enn de unge vil kjempe for "orden på statsfinansene"

Leste forleden om et privat eldrehjem" i Oslo der beboerne betalte rundt 1000 kroner/døgnet for å bo, og syntes å trives svært så godt.

Hva er det med "offentlig" drevne sykehjem som gjør at disse må koste 3 ganger prisen og se ut som om du har landet på en mellomting mellom sykehus/skole.

Andre land har "gamlehjem" som ligner på landlige hospitser med relativt få beboere, personlig service, portvin til tv kvelden ++, alt for 1/3 av norsk pris. Noe må være galt med den norske modellen!

Leste forleden om et privat eldrehjem" i Oslo der beboerne betalte rundt 1000 kroner/døgnet for å bo, og syntes å trives svært så godt.

Hvis du leste om det, så har du vel en link også?

Høres veldig billig ut. Jeg bor på hotell for tiden og betaler rundt 1500,- i døgnet. Og jeg har ikke sett lite av helse- og omsorgspersonell rundt meg.

At det kan være billigere med eldreomsorg i andre land stemmer helt sikkert. Det har nok generellt med prisnivået i de forskjellige landene å gjøre.

Hvis du leste om det, så har du vel en link også?

Jeg mener dette var et "eldrehjem" i bærum -og at det var aftenposten som hadde artikkelen 8-10 dager tilbake i tid

Eldreomsorgen er ikke for dyr. Den kunne vært planlagt i 80 år og koster det den skal.

Det som er dyrt er forvaltningen av de midlene som brukes i eldreomsorgen. For hver krone man gir til eldreomsorg går 80 øre til å administrere den. Det er mange flere ansatt i forvaltningen enn det er pleiere og nødvendig mannskap til å ivareta omsorgen. Da må det jo bare gå galt.

Dette er et viktig punkt siden omsorgssektoren er innordnet så tradisjonelt, den er arbeidsintensiv og preget av lav produktivsvekst. Altså er det nødvendig å holde lønnsveksten nede i sektoren, men problemet da blir etterhvert hvordan man skal bemanne sektoren hvis lønningene henger etter resten av samfunnet.

Her er jeg ikke med. Er det snakk om planøkonomi? Om en sektor har lav produktivitetsvekst så betyr jo ikke det at det er nødvendig å holde lønnsveksten nede. Om en sektor blir mye mer produktiv samtidig som en annen ikke øker produktivitet så kan det jo hende at prisene på varene til den høyproduktive sektoren faller fordi man ikke trenger mer av varen samtidig som kjøperne ønsker å bruke pengene de har spart på prisfallet til å kjøpe mer varer av sektoren som ikke har hatt produktivitetsvekst.

Eldreomsorgen er ikke for dyr. Den kunne vært planlagt i 80 år og koster det den skal.

Hadde de eldre fått omsorgen man planla for 80 år siden så hadde de vel ikke fått mye hjelpen fra det offentlige.

Forstår du ikke ? Når de ikke klarer å planlegge over en 80 års periode som er den tiden det tar fra man blir født til man havner på "hjem" så er det ikke så rart at ingenting fungerer i samfunnet. De som kommer i en slik situasjon og trenger hjelp ble ikke født "igår.

Det samme i barnehagesektoren. Man vet at det fødes unger, men de klarer ikke å følge opp med barnehager slik at folk kan gå tilbake til arbeidet de er så avhengige av økonomisk.

Er det gratis å bo på gamlehjem da? Slik jeg har forstått det får kommunen en ganske stor del av pensjonen til beboerene. I såfall har man vel ikke så mye mer å gå på dersom man skal la de eldre beholde litt for å kose seg og kjøpe julegaver til sine etterkommere etc.

Om få år, når de store etterkrigskullene når omsorgsalderen, kan valget stå mellom å redusere standarden eller å la folk betale mer av omsorgen fra egen lomme, ifølge hans beregninger.

– De bør være varsomme med å love stadig bedre tjenester. Jo mer vi øker standarden i dag, jo større blir byrden i fremtiden. Vi kan komme i en situasjon hvor vi må kutte i velferdstjenestene. Det vil være dramatisk, sier Johansen.

Dette var mye påstander som jeg ikke helt ser sammenheng i. Bedre/flere tjenester vil selvsagt være avhengig av brukerens behov. Dagens eldrepolitikk dreier seg fryktelig mye om sykehjemsplasser, men flertallet vil aldri ha behov for dette.

Etterkrigskullene har også jevnt over det godt økonomisk, og gjennom en sykehjemsplass tar vi allerede 85% av den løpende pensjonen hos brukerne (med selvsagt forbehold at man aldri betaler mer enn tjenesten faktisk koster). Finansiering i dag, og i fremtiden vil fremdeles i stor del finasieres av brukerne.

Satsing på bedre hjemmehjelpstjenester og ny teknologi vil gi bedre livskvalitet og reduserte konstader for staten. Satsning på bedre forebygging vil selvsagt gjøre utgiftene totalt sett lavere. Ny teknologi vil også være med å senke sykefraværet, noe som også koster samfunnet mye penger.

Forøvrig ikke spesielt overraskende at en økonom ikke klarer å se hele bildet av norsk helsepolitikk og henger seg opp i simple tall knyttet til utgifter og inntekter...

Vi har allerede kuttet i velferdstjenester så det er heller ikke spesielt dramatisk. Pensjonsreformen strammet inn fremtidig pensjon for mange og regjeringen har allerede strammet inn kontantstøtten for barneforeldre.

Kommunen kan ta opp til 85% av inntekten. Nei, man kan ikke hente inn så mye mer her. Det man derimot kan gjøre er å kreve at man må bruke av formuen for å finansiere sykehjemsplassen. Kanskje får man en klassedelt eldreomosrg hvor de som har råd får enkeltrom og mer omsorg, mens de som ikke har spart opp midler får en billigere eldreomsorg(eller kanskje enda verre ingen eldreomsorg)

Kommunen kan ta opp til 85% av inntekten. Nei, man kan ikke hente inn så mye mer her. Det man derimot kan gjøre er å kreve at

man må bruke av formuen ja.

Akkurat her går grensen for hva som er akseptabelt for min del.

Andre land har "gamlehjem" som ligner på landlige hospitser med relativt få beboere, personlig service, portvin til tv kvelden ++, alt for 1/3 av norsk pris. Noe må være galt med den norske modellen

Lønnsnivå til side - snakker vi her om kostnaden ved tilbudet - eller brukerbetalingen? Og snakker vi om pensjonistkollektiver med en form for enkel service - eller sykehjem?

Det er så godt som ingen land som bruker mer ressurser på eldreomsorg enn oss. Det aller meste går til sykepleiere, hjelpepleiere og til dels leger og ergoterapeuter (i tillegg til bygget).

Eldrebølgen handler om mer enn sykehjem. Det handler om en formidabel vekst i pensjonskostnader, helsekostnader, hjemmetjenester og også da sykehjemsplasser. Dette er kostbare tjenester som utgjør en stadig voksende del av offentlig sektors utgifter.

Problemet er at man til nå har hatt en situasjon hvor andelen i den eldre generasjonen har vært relativt liten - og man har dermed bevilget seg til et system som ikke er bærekraftig når eldrebølgen slår inn. Dette er ikke min påstand - det er regjeringens (se nasjonalbudsjett og perspektivmelding) - i tillegg til økonomiske fagmiljøer.

85 prosent av pensjon dekker en brøkdel av en sykehjemsplass.

Ny teknologi blir viktig. Det blir også viktig med en rolleavklaring. I mange kommuner har det kommet en diskusjon hvor man tar et oppgjør med holdningen om at hva er det kommunen kan gjøre for deg - og over til hvordan kommunen kan hjelpe deg til å klare mest mulig selv. Teknologi som kan brukes i hjemmet tror jeg blir veldig sentralt for å kunne holde dette gående. Det er jo ikke bare penger som trengs - men også en stor mengde helsefagarbeidere og sykepleiere.

Et av problemene med samhandlingsreformen er at mange kommuner må kutte i drift for å kunne frigjøre mer penger til forebygging. Midler til dette kommer ikke til kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen.

Alle gode intensjoner er dyre. Snart har vi det såpass bekvemt her i landet at ingen politiske målsettinger er mulig å innfri, da ingen vil elle rkan betale for standarden som kreves.

Hva Norge trenger er et godt alternativ til olje og gass. Jeg sier kun 1 ting: Gjør som Sveits. Bygg ut reiselivet og bankvesenet på samme måte som sveitserne gjør. Når Sveits klarer å overlever så lenge som et rikt land uten noe olje og gass vil også Norge kunne klare det. Men i så fall kan det ikke vente. Da må tiltakene fram nå, med en gang og ikke etter at alle olje og gassressurser er tomme.

Etterkrigskullene har også jevnt over det godt økonomisk, og gjennom en sykehjemsplass tar vi allerede 85% av den løpende pensjonen hos brukerne (med selvsagt forbehold at man aldri betaler mer enn tjenesten faktisk koster). Finansiering i dag, og i fremtiden vil fremdeles i stor del finasieres av brukerne.

Satsing på bedre hjemmehjelpstjenester og ny teknologi vil gi bedre livskvalitet og reduserte konstader for staten. Satsning på bedre forebygging vil selvsagt gjøre utgiftene totalt sett lavere. Ny teknologi vil også være med å senke sykefraværet, noe som også koster samfunnet mye penger.

Forøvrig ikke spesielt overraskende at en økonom ikke klarer å se hele bildet av norsk helsepolitikk og henger seg opp i simple tall knyttet til utgifter og inntekter...

Vi har allerede kuttet i velferdstjenester så det er heller ikke spesielt dramatisk. Pensjonsreformen strammet inn fremtidig pensjon for mange og regjeringen har allerede strammet inn kontantstøtten for barneforeldre.

1) Selv om brukeren betaler 85% av inntektene så må staten fortsatt ut med mesteparten. En sykehjemsplass koster i gjennsomsnitt rundt 800 000 i året, det har selvsagt ikke pensjonistene mulighet til å betale.

2) Om man ser på fortiden så kan man vel ikke si at kostnadene for staten har synket i trakt med at vi har fått enda mer teknologi.

3) Hehe, jeg er skeptisk til økonomer selv.

4) Vet ikke hvem som fikk kuttet hva i pensjonen, men det var vel de rike pensjonistene som fikk en økning i skatten og de fattige som fikk en reduksjon? Ellers bestemte man vel bare at pensjonen ikke skal øke like mye som lønnsnivået ikke at de skulle få mindre. Pensjonene skal øke mer enn prisveksten.

Akkurat her går grensen for hva som er akseptabelt for min del.

Ja det blir surt for de som ikke har noen formue. Og man må jo være forsiktig med å hjelpe de uten formue hvis ikke så vil jo alle pensjonistene bare gi pengene sine til barnebarna.

Politikere fra alle partier har lovet «bedre eldreomsorg».

Det blir den samma gamle leksa år etter år, mao lite forandringer, heller til det verre.

Eldrebølgen handler om mer enn sykehjem. Det handler om en formidabel vekst i pensjonskostnader, helsekostnader, hjemmetjenester og også da sykehjemsplasser. Dette er kostbare tjenester som utgjør en stadig voksende del av offentlig sektors utgifter.

Problemet er at man til nå har hatt en situasjon hvor andelen i den eldre generasjonen har vært relativt liten - og man har dermed bevilget seg til et system som ikke er bærekraftig når eldrebølgen slår inn. Dette er ikke min påstand - det er regjeringens (se nasjonalbudsjett og perspektivmelding) - i tillegg til økonomiske fagmiljøer.

85 prosent av pensjon dekker en brøkdel av en sykehjemsplass.

Selvsagt, men Norge er da godt vant med reformer. En eventuell omrokkering av eldreomsorgen blir ikke noe mer dramatisk enn tidligere pensjonsreformer.

Det for øvrig litt misvisende å snakke om pensjonene som en ren brøkdel av sykehjemsplass (i hvert om du her snakker om den folkelige forståelsen av brøkdel). Sykehjemsplasser i dag koster fra 400 000 til ca 1 mill i året. Med ny teknologi, nye byggenormer m.m. er dette en sum som på sikt gå ned.

Det hele er en ganske bakvendt inngang til utfordringer innen eldreomsorg hvis man faktisk frykter bedre og flere tilbud. Det blir litt som å ville holde tilbake medisinsk forskning fordi det på sikt vil bli kostbart. At økonomer kommer frem til slike ideer er derimot slettes ikke overraskende...

De har nå likevel fordelen av å være mer enn 50 prosent flere, på en åttendedel av arealet. Det gjør jo også litt. Dessuten ligger de jo pent plassert midt i Vest-Europa, hvilket jo også har sine fordeler i næringsøyemed.

Ingen som tør å si "vi er fucked"

4) Vet ikke hvem som fikk kuttet hva i pensjonen, men det var vel de rike pensjonistene som fikk en økning i skatten og de fattige som fikk en reduksjon? Ellers bestemte man vel bare at pensjonen ikke skal øke like mye som lønnsnivået ikke at de skulle få mindre. Pensjonene skal øke mer enn prisveksten

Et interessant forholdstall er jo veksten på offentlige utgifter og forpliktelser i andel av BNP på fastlands-Norge, som sier litt om bærekraft. I 2010 utgjorde offentlige utgifter 58,9 prosent av BNP Fastlands-Norge, en økning fra 56,4 prosent i 2005. Dette i en periode med langt mindre trøbbel med demografien enn vi vil se foran oss.

Og hva med forpliktelsene i fremtiden. Bare fra 2010 til 2011 anslås folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner stige med 244 mrd. kroner. En realvekst på fem prosent. Det sier litt om hvilke fart fremtidens velferdsregninger øker med - og da er det jo ikke inkludert behovet aldersgruppen vil ha for helse, pleie og omsorg.

En gjennomsnittlig norsk institusjonsplass, hvor denne regelen kommer til anvendelse, koster i følge Kostra 857 949 kroner. Så kanskje ikke en veldig liten brøkdel - men tross at noe man kan sette en over streken og et høyere tall under :-)

Hvor sier jeg at jeg frykter flere tilbud og teknologiutvikling. Jeg skriver jo at jeg tror det vil være nødvendig. Det jeg "frykter" er kostnadene ved eldrebølgen og hvor lite politikerne tross alt er forberedt på den situasjonen som kommer om et tiår eller tre.