Tid for nulloppgjør?

Nå sier Stoltenberg, og mange økonomiske spesialister med ham, at Norge må ta skritt for å unngå offentlige kostnadsøkninger. Taler de fortsatt for døve ører, eller er egen lommebok fortsatt viktigere enn samfunnet?

Liv og Lære er to forskjellige ting. Det dukker alltid opp grupper som skyves foran for å de allerede høylønnede skal få mer i lommeboken.

De offentliges lønnskrav legger også føringer for privat sektor

Vedsiden lønnskrav ser vi nå at R/G øker matvaremomsen for 3. gang, og det blir spennende å se reaksjonene.

De offentliges lønnskrav legger også føringer for privat sektor

Merkelig. Det er da frontfagsmodellen som benyttes i lønnsforhandlingene i Norge.

De offentliges lønnskrav legger også føringer for privat sektor

Spennende påstand - når vi vet at det er privat sektor (konkuranseutsatt) som legger føringene for det offentlige sitt oppgjør...

Det har vært slik at konkurranseutsatt indstri skal være lønnsledende, men slik har det ikke vært de siste årene. Sterke pressgrupper har kjempet fram ekstraordinære tillegg i det offentlige.

Nå snakker vi om et situasjon hvor det offentlig blir helt nødt til å holde igjen, men det betyr at industrien også nå bør være tilbakeholdne.

Det har vært slik at konkurranseutsatt indstri skal være lønnsledende, men slik har det ikke vært de siste årene. Sterke pressgrupper har kjempet fram ekstraordinære tillegg i det offentlige

Igjen spennende påstand: Tall fra TBU viser faktisk at industrien (og da spesielt industrifunksjonærene) har hatt høyere lønnsvekst de siste 10 årene enn de offentlige.

Forksjellen de siste hovedoppgjørene er vel på 0,25 prosentpoeng i fordel av offentlig sektor

Denne påstanden skal jeg gjerne se underbygget.

Som jeg skrev har "sterke pressgrupper" kjempet fram større lønnstillegg. Jeg har ikke sagt "alle grupper". Når noen grupper får til dette, popper det opp andre som mener de også har "krav på mer fordi de er blitt hengende etter". Argumentasjon i ring, kalles dette.

Og det er du helt ukjent med?

Det kommer helt ann på prisstigning og ikke minst om ledere får mer lønn/bonuser.

Er det mulig å snakke vett med lederne av de store fagforbundene slik at Stoltenbergs visjon om "nei til det meste" lar seg gjennomføre?

det tror jeg da...det har da vel alltid vært slik at det gies små generelle lønnstillegg og en del mer i lokal forhandlingsrett. det ser jo ut til at vanlig prosedyre vil gjøre seg gjeldende og at de som ikke har lokal frorhandlingsrett og skal ta igjen det tapte igjen må vise den største moderasjonen og ikke kommer noen vei sett i forhold til andre grupper. blir det streik så vil regjeringen fort komme med lønnsnemd som ikke blir brukt med formålet : fare for liv og helse...men for og holde samfunnets kostnader nede. forskjellen denne gang er kansje større mangel på enkelte typer arbeidskraft og dette må løses ved og redusere på etterspørselen. dette med lønnsforhandlinger har vel alltid vært ett lite spill for galleriet eller..?

Det har vært slik at konkurranseutsatt indstri skal være lønnsledende, men slik har det ikke vært de siste årene. Sterke pressgrupper har kjempet fram ekstraordinære tillegg i det offentlige.

dette er jo bare delvis relevant da dette i stor grad er ett spørsmål om hva vi skal konkurrere på. skulle vi konkurrert på konkurranseutsatt tekstilindustri så hadde lønna stått stille i flere ti-år. men modellen betinger at enkelte grupper rett og slett ikke kan få gjennomført sine langsiktige målsettinger om gjennomsnittlig industriarbeider lønn. politikerne kan ikke tillate dette innenfor dagens modell og må misbruke begrunnelsen for lønnsnemd om de vil holde på denne modellen. rart er det at ikke arbeidstakerne ser dette og fremdeles lar seg lure til og være organisert.

modellbegrunnelsen er at eksportindustrien skal skaffe samfunnet inntekter og betale annet forbruk med. men det er ikke gitt hvor mye det offentlige skal bruke på spesifikke ting. og dessuten har politikerne svekket grunnlaget for eksportindustri via klimaavtaler. vårt konkurransefortrinn har alltid vært på kraftkrevende industri.

spørsmålet blir kansje om det er lurt og tviholde på denne modellen. men jeg har ikke umiddelbart andre gode modeller. modellen blir vel til dels også på papiret ettersom innleid utenlandsk billigere arbeidskraft i større og større grad blir brukt. det tviler jeg på at lar seg gjøre for løpende samfunnsoppgaver.

Det som uansett er poenget nå er at alle kostnadsøkninger også øker sjansen for nedtur for alle i AS Norge.

Lik det eller ikke.

Det finnes utrolig nok fortsatt en del mennesker i Norge som tror at lønnsøkninger i det offentlige kun er spørsmål om rettferdighet.

Hadde det bare vært så enkelt.

Det som uansett er poenget nå er at alle kostnadsøkninger også øker sjansen for nedtur for alle i AS Norge.

det vil jo si at offentlig virksomhet må redusere sitt omfang. hva du vil redusere på tilsier hvilke grupper som ikke kan få særlig lønnsøkning.

glem lønn som fortjent eller lønn etter innsats. enkelte grupper er utelukket fra dette.

Valget er nulloppgjør, alternativet er jo at færre får jobbe i det offentlige etter hvert, dersom man fortsetter med å prioritere lommeboka, uten å ta hensyn til landets kommende problemer.

De siste årene har offentlig ansatte tatt store deler av de økte overføringene til kommunene, mens det er fattigdom på sykehjemmene, for eksempel.

Hva hjelper det med godt betalte pleiere, hvis det går ut over de som skulle fått en plass?

Dette er norske lønnsmottakeres solidaritet i praksis. Denne utviklingen vil bare fortsette, om ikke noen setter foten ned.

Jeg er ikke skker på at Stoltemberg tør, selv om han nå sier at han må.

Man ansvaret er hans, ikke pleierne som får bedre lønn, selvsagt.

Nå sier Stoltenberg, og mange økonomiske spesialister med ham, at Norge må ta skritt for å unngå offentlige kostnadsøkninger.

Kunne han isåfall få instruert finansdepartementet og miljøverndepartementet, at alle de forskjellige økningene i avgifter på mat (høyere moms) og energi (grønne sertifikater, høyere diesel-avgift) blir å utgå?

Det hadde vært en bra begynnelse ihvertfall. Så kunne de forenkle regelverk og forordninger (ideen om at jurister skal holde på med lovproduksjon er styggelig lik ideen om at bukken skal passe havresekken...) og de overtallige kunne gjøre arbeid som sekretærer for legene, så de kan behandle pasienter og ikke må dras med et talegjenkjennings-system som ikke virker.

For eksempel, dette er bare en rask idé fra de siste dagers nyheter.

Ashtead

Som jeg skrev har "sterke pressgrupper" kjempet fram større lønnstillegg

Hvilke sterke pressgrupper er det i det offentlige, som har klart det kunnstykket?

(de finnes noen få grupper som har individuelle forhandlinger, men de er så "små" at de ikke kan regnes som en pressgruppe.)

Dette er norske lønnsmottakeres solidaritet i praksis. Denne utviklingen vil bare fortsette, om ikke noen setter foten ned. Jeg er ikke skker på at Stoltemberg tør, selv om han nå sier at han må. Man ansvaret er hans, ikke pleierne som får bedre lønn, selvsagt.

Stoltenberg har da heller ikke noe å bekymre seg over personlig, hverken når det gjelder lønn, fremtidige jobber eller pensjon.

Er det mulig å snakke vett med lederne av de store fagforbundene

Du mener vel lederne for de større bedriftene? LO er alltid moderate, samtidig som toppledernes grådighet ikke kjenner noen grenser.

Valget er nulloppgjør, alternativet er jo at færre får jobbe i det offentlige etter hvert, dersom man fortsetter med å prioritere lommeboka, uten å ta hensyn til landets kommende problemer.

vi må regne med ett nulloppgjør på sentrale tillegg og noe ekstra i lokale forhandlinger der den enkelte bedrift finner rom for og gi dette. det vil i praksis si ett lønnsoppgjør der etterslep ikke kan innfries for de grupper det gjelder. nok en gang rir vi av stormen i forhold til lønnsøkninger, men må kansje nedbemanne på sektorer som ikke får det ønskete antallet arbeidstakere.

ett nulloppgjør på statsbudsjettet kan imidlertid bety og redusere på andre ting dersom det bevilges mer til ett formål eller en annen sektor.

så vidt jeg har forstått så blir justissektoren blandt budsjettvinnerne og så gjenstår det og se om jens tør og redusere tilsvarende til andre formål.

den enkelte sektor må sette næring etter tæring og redusere på tilbudet dersom ikke lønn og vilkår tilsier nok tilsig av arbeidskraft. det er jo slik at de uten lokal forhandlingsrett alltid må ta regningen hvis vi skal holde igjen sentralt.

generellt sett er situasjonen i norge slik at det er nok penger men kansje manko på arbeidskraft i enkelte sektorer. det vil si at vi må forvente reduksjon i tilbud hvis ikke arbeidstakere kan lokkes med bedre lønn og vilkår. det regner jeg med at jens er forberedt på og ikke kommer med ekstra bevilgninger.

hvilke sektorer som skal prioriteres er jo ett politisk valg og har ikke så mye med lønnsoppgjør. men det betinger jo nok rekruttering av arbeidstakere til feltet det skal brukes mer på.

Taler de fortsatt for døve ører, eller er egen lommebok fortsatt viktigere enn samfunnet?

Klart egen lommebok er viktig. Avgifter øker, renten skal opp, alt blir dyrere, matmomsen stiger. Alle husholdninger ønsker å kunne betale for det de trenger, og da må prisstigningen kompenseres på en måte.

Alle ønsker jo at de selv, deres barn og barnebarn skal ha alt de trenger. Noe annet ville være unaturlig.

Så ja, jeg setter meg og mines personlige økonomi over statens ønske om å kjøpe flere mer eller mindre suspekte aksjer via Statens Petroleumsfond Utland.