Uføretrygd, å leve på andre.

Alle er enige i at vi bør ha et sikkerhetsnett, men burde man ikke leve av egne pernger før man skal legge beslag på fellesskapets penger? Før man som uføretrygdet får en krone av staten bør de ha brukt opp sin egen formue på samme måte som de som får sosialstøtte. Det er ingen grunn til at en som sitter på et hus til seks millioner skal få penger fra staten.

Betyr det at alle som blir syke skal kastes ut av sine hjem?

Nei, så lenge de ikke får penger fra staten så skal de få beholde huset.

Ja men det betyr jo at de må selge huset og leve på alt de har spart opp før de kan få en inntekt å leve av.

Forslaget må være det tåpeligste framsatt på VGD i dag.

Men det betyr i praksis at kronisk syke vil bli kastet ut...

Derimot høres det ikke helt feil ut å behovsprøve trygd til en viss grad. Noe som gjøres til en hvis grad allerede.

Forslaget må være det tåpeligste framsatt på VGD i dag.

Det sier ikke rent lite.

En mann. Jobbet som sviser på et mekanisk verksted. 62 år. Jobbet siden han var 18 år. Betalt skatt i alle år.

Han er gjeldfri, og har en formue på 1 million etter å ha levd sparsomt og jobbet hardt. Faller en dag ned fra et stillas og brekker ryggen.

Ikke uføretrygd før han har solgt huset og brukt opp alle pengene????

Ikke uføretrygd før han har solgt huset og brukt opp alle pengene????

Det er korrekt - det eneste fornuftige i den situasjonen (men lex Tordenskjold) er å selge huset, dra på cruice og jordomsegling og svi av en million i full fart. Jo raskere jeg får kvittet meg med millionen, desto før får jeg uføretrygd.

Før man som uføretrygdet får en krone av staten bør de ha brukt opp sin egen formue på samme måte som de som får sosialstøtte

Dette er jeg grunnleggende uenig i. En som havner på uføretrygd som har oppsparte midler har som du sikkert vet skattet og momset inn svært store summer til staten gjennom arbeidslivet. I et velferdssamfunn velger jeg og å se på skatt litt som det å betale bilforsikring. Jeg betaler inn mye mer enn jeg får ut dersom alt går bra i livet. Men hvis noe ikke går så bra er sikkerhetsnettet der. Det jeg har betalt inn til gjennom et langt arbeidsliv. Da forventer jeg å få noe i retur for pengene jeg har betalt inn.

Forøvrig mener jeg man bør være forsiktig med å årelate de som i en periode måtte trenge sosialstøtte også. Ved å gjøre dette bidrar man kanskje til en lengre klientifisering ved at de aldri kommer ut av de problemene et mulig midlertidig inntektsbortfall medfører.

Ja men det betyr jo at de må selge huset og leve på alt de har spart opp før de kan få en inntekt å leve av.

Nei, det betyr ikke at de må selge huset. De kan ha penger på bok og det kan hende at de kan låne på huset frem til de blir pensjonister/friske.

Problemet er bare at når e blir syk så er det ingen andre plasser å få penger fra.

Implisitt er det altså det du sier.

Hvorfor skal de få pensjon når de har verdier?

Hvis jeg skal ta deg på ordet , er det nettopp det det betyr:

"Før man som uføretrygdet får en krone av staten bør de ha brukt opp sin egen formue på samme måte som de som får sosialstøtte. Det er ingen grunn til at en som sitter på et hus til seks millioner eller en million i banken skal få penger fra staten."

Om jeg skal få penger å leve av må jeg altså selge hjemmet mitt. Jeg kan ikke spise huset - selv om det har en takst på seks millioner. Men det du skriver er at så snart jeg har solgt huset og brukt opp pengene skal jeg få trygd.

Et utrolig lite gjennomtenkt forslag.

Det jeg har betalt inn til gjennom et langt arbeidsliv. Da forventer jeg å få noe i retur for pengene jeg har betalt inn.

Sant, og pengene vi sparer på den nye uføretrygden skal du få tilbake.

Nja. Tror jeg foretrekker å betale litt mere i skatt for å ha muligheter til å få uføretrygd uten å først måtte bruke formuen min eller belåne huset til pipa hvis jeg knekker ryggen. Jeg vil nok i det lange løp spare på ikke å ha kasko på bilen. Sannsynligvis. Men er jeg uheldig kan det bli svært dyrt.

Og hva om du blir arbeidsløs, men ikke syk? Da får du bare støtte de første årene fra staten og så må du bruke av egen formue før du får hjelp.

Noe jeg mener er galt. Ref min kommentar om sosialstøtte.

Om jeg skal få penger å leve av må jeg altså selge hjemmet mitt. Jeg kan ikke spise huset - selv om det har en takst på seks millioner. Men det du skriver er at så snart jeg har solgt huset og brukt opp pengene skal jeg få trygd.

Ikke ulikt de som blir ufrivillig arbeidsløse i mange år.

Fordelen med forslaget er at det vil bli mindre attraktivt å ikke jobbe. Er man nærme pensjonsalderen så vil man ikke like lett bli uføretrygdet pga de store konsekvensene det får som pensjonist.

En av forskjellene på pensjon og uføretrygd er jo at det er lettere å lure på seg sykdom enn det er å lure på seg høy alder. Forslaget mitt vil gjøre det mindre attraktivt å lure på seg uføretrygd samtidig som de skal få et anstendig beløp å leve av.

Men problemet er at man da ville fått mange som valgte å ikke jobbe.

men burde man ikke leve av egne penger før man skal legge beslag på fellesskapets penger?

Problemet er nok at du hater de som sliter, og gjør alt du kan for å gjøre deres liv så surt som mulig, være å nekte dem å eie eget hjem, nekte dem å hente kone fra utlandet, presse ned deres lønninger eller hva det måtte være. Jeg tror egentlig at slike som deg er årsaken til at så mange blir uføretrygdet. OM disse kjipe menneskene som kun ønsker å sørge for at andre får det dårligst mulig ble borte/deportert/"sendt østover" så hadde de som ble igjen fått mye bedre psykisk helse, og ikke glem at fysiske sykdommer også har en psykisk komponent.

Nå tar du feil, det jeg ønsker er likere behandling mellom de som blir ufrivillig syke og de som ufrivillig ikke får jobb. Du har jo selv sagt at dette er to sider av samme sak. Så jeg regner med at du støtter meg her.

Fint. La oss begynne med alle freppere som jobber som ordførere eller som bor i Spania og ikke vil bidra med en eneste skattekrone til det norske samfunnet.

Jeg tror ikke det er så mange som velger å ikke jobbe. Det er i mine øyne en risiko vi kan leve med.

Slapp av, uføretrygden må kuttes inn kraftig i årene fremover. Siden Norge er verdens sosialkontor.

Statens utgifter endres i mindre grad; Hus og eiedom overføres til bekjente eller annen familie. Sosiale utgifter består.

Et hus/eiedom kan overføres til barn som forskudd på arv , arveskatten forsvinner , det som gjenstår blir dokument avgift.

Det finnes smutthull hele veien og de tar men tak i dersom din logikk følges.

Personlig ønsker jeg det motsatte, at sosialtrygden ikke har slike krav. En endring der vil uansett ikke koste så mye, da de aller fleste som går på sosialkontoret ikke har noen eiendom uansett. Jeg har vel en stygg misstanke om at folk som har jobbet endel år og går arbeidsledige over lang tid, nettopp er de som ender opp som "friske uføretrygdede".

I dag er det nok ingen som er frivillig på sosialen, men om det gjøres mer attraktivt så vil jo selvsagt flere velge å ikke jobbe.