Politikk - Norsk
Hva avgjør størrelsen på byggesaksgebyr
I dag skriver Roy Steffensen om byggesaksgebyr i sin hjemkommune. Han legger frem eksempeler på hva det koster å søke om boliger, fritidsboliger, fasadeendringer osv. Han viser til at noen nabokommuner har like høye gebyrer, men at nabokommunene generelt ligger høyere enn landsgjennomsnittet (iht. KOSTRA) og betydelig høyere enn andre kommuner av samme størrelse/sammenlignbare kommuner (i noen kommuner, for eksempel Bokn, er det gratis å søke om bygging av bolig).
Med andre ord - det virker veldig tilfeldig hva kommuner tar betalt for og hvor høye gebyrene er. Denne variasjonen tyder på at enkelte kommuner tjener på byggesøknader, mens andre kommuner "subsidierer" søknadsbehandlingen med skattepenger.
Mener dere det er riktig at kommuner skal tjene penger på at vi må søke om å få lov til å bygge/endre noe på vår egen eiendom? Det vil si - skal kommunene ha anledning til å ta mer betalt enn det kommunen faktisk har av faktiske kostnader? Skal det videre være kommunene som avgjør dette, eller skal det være statlige føringer?
En annen side med med byggesøknader er om det har gått for langt. Det har blitt betydelig strengere de siste årene. Før var det i mange tilfeller tilstrekkelig å bare sende inn en "endringsmelding" til kommunen, som var gratis, men i dag kreves det byggesøknad med tilhørende saksbehandlingstid og gebyr. Eksempel på dette er små garasjer og små boder som ikke er konflikt med naboer. Er det virkelig behov for at kommuneadministrasjonen har så stor makt og kontroll?
Mvh SMG