Sponvika Når utgangspunktet er at man ikke kan bli bedre, så mener jeg du tar helt feil. Man blir aldri ferdig utlært. Det finnes selvfølgelig ting du kan ta for å utvikle deg som lærer. Du...

Jeg har intet sted påstått at man ikke kan bli bedre eller at man på noe tidspunkt er fullt utlært, jeg har også vært ganske entydig klar på at jeg er for retten til etter- og videreutdanning. Men all den tid høyere utdanning er en ganske spesialisert form for læring hvis nytteverdi er stor, men høyst begrenset og spesifikk, blir mitt spørsmål derfor fortsatt det samme: Hvilken verdi har ytterligere obligatorisk teoretisk utdannelse for lektorer som jobber i grunnskole eller videregående skole?

Igjen, hvis jeg velger å ta spes.ped. er sannsynligheten stor for at jeg blir satt til å jobbe med denslags. Det er jeg ikke interessert i, og det var ikke derfor jeg tok PPU etter universitetsutdannelsen. Tar jeg fag som norsk og matematikk - jeg er interessert i begge, men ikke spesielt interessert i å undervise i noen av dem - vil gjøre meg mer attraktiv som lærer, men det innebærer ingen fordeler for meg, kun ulemper. Jeg vil bli satt til å undervise i fag jeg er mindre motivert for og kompetent i enn de fagene jeg tok på universitetet for en hel del år siden, og det betaler seg ikke et øre. Mest sannsynlig vil det koste meg penger i utdanningsperioden.

Innenfor fagene jeg allerede har (historie, sosialantropologi), vil videre spesialisering kun muligens gjøre meg mer egnet for videregående (fortsatt uten økonomisk, faglig eller yrkesmessig gevinst) og i engelsk - mitt hovedfag - vil jeg kun være aktuell for universitet med videre utdanning. Doktorgrad har ingen mening selv i videregående. Så hvorfor i allverden skal jeg tvinges til å gjennomføre og staten tvinges til å tilrettelegge og betale for flere vekttall for meg? Faglig oppdatering skjer gjennom interesse (det er igjen en grunn til at jeg valgte som jeg gjorde på universitetet) og kursvirksomhet.

Sistnevnte er også mer enn nok til å holde gjennomsnittslektoren (og -læreren...) pedagogisk oppdatert. Man trenger ikke førti lærere med grunnfag, bachellorgrad eller mastergrad i pedagogikk på enhver skole, men man trenger veldig sårt en lærerstab som har tid til og er til stede for elevene. Og man trenger noen ressurspersoner innenfor de ulike fagdisiplinene og pedagogikken som sådan, men igjen, det er klare begrensninger på behovet. Dessuten er det klare begrensninger på budsjettene, selv i oljedopede Norge.

Altså kommer jeg igjen tilbake til nytteverdien. Hva bør jeg fordype meg ytterligere teoretisk i for at mine elever kommer til å nyte godt av det? Videre, hvordan vil denne økte teorikompetanse bidra positivt til samfunnsøkonomien, dannelsen i samfunnet og dypere faglig forståelse hos elevene? Merk, blir jeg pålagt etter- og videreutdanning, kommer jeg definitivt ikke til å protestere. Jeg kommer imidlertid til å spørre om råd, og når "rådgiverne" ikke vet, gjør jeg det jeg har lyst til. Det vil nemlig tjene meg godt, og det kan t.o.m. hende at det ender med pluss i samfunnsregnskapet. Men det kommer dessverre neppe unggdomsskole- eller videregåendeelever til gode.

3
Iramhs Den dårlige læreren har du på alle skoler, men at det er blitt greit for politikere å uttale seg om lærere som om vi alle gjør en dårlig jobb synes jeg ikke noe om. Det er kun prov...

Jeg er yrkessjåfør, jeg blir pålagt av staten å ta noe som heter yrkesdirektivet, som er en etterutdanning, et kompetanseløft for å si det slik, vil det si at jeg er en ræva sjåfør før det??

Og bare så det er sagt, på det kurset lærer vi ikke noenting vi ikke viste fra før!! Mao, det er ikke en gang et løft, bare en 5000 kroners utgift for at en lærer skal fortelle oss hva vi alt vet!!

Det er ingen som sier at lærerne er dårlige nå, man sier bare at man vil ha de bedre.. Er måte på hvor hårsår man skal være da!!

2
TheCowboy Jeg er yrkessjåfør, jeg blir pålagt av staten å ta noe som heter yrkesdirektivet, som er en etterutdanning, et kompetanseløft for å si det slik, vil det si at jeg er en ræva sjåfør...

Det er ingen som sier at lærerne er dårlige nå, man sier bare at man vil ha de bedre..

Men det man da underslår, er at en relativt stor andel av lærerne er rimelig godt utdannet og at andelen slike øker jo lenger opp i systemet man kommer. Jeg har eksempelvis den lengste mulige utdannelsen det er mulig å ha i skoleverket og samtidig tjene (litegranne...) på det. I min ungdomsskolehverdag har jeg ikke veldig mye bruk for hovedfaget mitt, på en barneskole ville det vært helt bortkastet mens det definitivt kan ha sin misjon på videregående, iallfall når man skal heve de virkelig sterke elevene.

Ideen om rett til videreutdanning er slett ikke dum. Det å gjøre det til en plikt er nettopp det. Dumt, altså.

2
Spike11 Nettopp. Variasjonene er store, og mindre klasser er ekstremt viktig, uansett hva Hatties sammenligninger av epler, pærer og bildekk måtte konkludere med. Jeg jobber på en østkants...

Jeg har jobbet på en skole med store klasser og en del sosiale utfordringer blant både foreldre og barn. På vestkanten, bare for å poengtere at gresset ikke er grønnere der fasadene er polerte.

Det var ikke bråk og uro som var problemet, selv om jeg i ettertid skjønner at jeg brukte mer krefter på å holde ro. Den største forskjellen ligger i at jeg med en gruppe på tjue elever faktisk kan leve opp til forventningene om tilpasset undervisning både til gruppen og til enkeltelever.

Det gjør at man blir mindre sliten av følelsen av å aldri få gjort den jobben man ønsker å gjøre.

2
Tioman2 [sitat…] Hatties undersøkelser er metastudier, og skiller ikke mellom kvalitet og kvantitet i studiene. Eks om jeg har "ren" forelsesing for 50 mann eller 100 mann - så vil nok ikk...

Men det hindrer ikke f.eks. UDE i å bruke studien kvalitativt... Noe som forteller meg at det viktigste neppe er å legge om lærerutdanningen dramatisk (selv om justeringer absolutt trengs), men skolelederutdanningen og ansettelsespolitikken i byråkratiet.

2
Micro33 Lærerlønn Ingeniør lønn Nå er tabellen for lærere minstelønn krav, så jeg vil si at den er lite relleant, så man står helt sikkert likt om ikke lærere høyere.

Nå er tabellen for lærere minstelønn krav, så jeg vil si at den er lite relleant, så man står helt sikkert likt om ikke lærere høyere.

Altså med dine tall a)en bachelor ingenør starter på 454000 *etter 3 år på universitet. b) en masteringenør starter på 524000* etter 5 år på skolen c) En adjunkt starter på 358 000 etter 4 år på skolen (minstelønn betyr startlønn, i tillegg kan du ta 15000 for kontaktlærer) så la oss si 373 000 d) en adjunkt med opprykk altså 5 år 417000 (+15000) = 432000 e) En master lærer (har stort sett) 6 år har en startlønn på 436 000 (+15000) dvs 450 000

Altså differansen er på over 100 000 eller 25 %...

*alle tall er gjennomsnittslønn

2
deleted287273 [sitat…] Dette er jeg enig i. PPU er for teoretisk. (Jeg er også "skolemann"). Hvordan mener du PPU kan forbedres? Jeg ville ha hatt en mer praksisnær PPU hvor teorien fokuserer på...

PPU er for teoretisk. (Jeg er også "skolemann"). Hvordan mener du PPU kan forbedres? Jeg ville ha hatt en mer praksisnær PPU hvor teorien fokuserer på klasseledelse og annen og mer relevant teori.

PPU må inneholde mye mer praksis, mindre selvfølgelig vrøvl, større grad av intellektuell utfordring, skepsis og debatt og generelt mer fokus på lærerrollen. Fagdidaktikken er vel og bra og den må utvikles, men det er ikke fagkunnskapen og -forståelsen som mangler hos nye studenter og jeg tror t.o.m. formidlingsevnen ofte er godt utviklet. Praktiske erfaringer og forståelse av forutsetningene for læring er derimot noe man trenger. Det skjønte jeg virkelig først da jeg kom til Nederland og ikke bare var en av mange sauer som ble servert det samme kjedelige gresset.

2
Skaumannen [sitat…] Kanskje på din skole, men jeg kan signere på at, det finnes en kobbel med elendige lærere på andre skoler. Jeg har hatt en del, ungene har hatt et par. Dårlige lærere må i...

Tror nok dagens lærere er bedre en på 80 og 90 tallet.

Fint å høre at du mener det, jeg tror også at du har rett. Dessverre er systemet såvidt endret at sluttresultatet rent faglig hos elevene i snitt (og spesielt hos de faglig sterke) etter all sannsynlighet er dårligere. Vi vet at lærere som får tid og anledning til å gjøre jobben sin uten altfor mye innblanding leverer bedre resultater enn de som har mye annet å holde på med. Det er bedre for systemet å bruke tid på de få som fungerer dårlig i jobben enn på å kontrollere alle de som faktisk er flinke.

2
deleted287273 [sitat…] Noe som bryter med fokuset på brukertilfredshet, som etter min mening ikke er av det gode for skolen. Foreldrene kan effektivt hindre at barnet deres får enkeltvedtak og s...

Noe som bryter med fokuset på brukertilfredshet, som etter min mening ikke er av det gode for skolen.

Don't get me started on NPM... Bare ordet "bruker" gjør meg aggressiv. Vi er rektorer, lærere, elever, foreldre, leger, pasienter, arbeidsledige, trygdede, misbrukere, men vi er ikke "brukere". Den dagen det ordet og den tankegangen forsvinner, vil "resultatene" de samme tåkefyrstene som introduserte nytalen er opptatt av bedres over natta.

Siste utrop før senga. God natt!

2

Jeg har vanvittig mye respekt for læreryrket og har hatt den glede å jobbe med nærmest utelukkende dyktige og oppofrende kolleger da jeg selv var i "bransjen". Hadde 50% av foreldrene gjort jobben sin på hjemmebane og ressursene til å gjøre jobben vært noe større, ville jeg trolig ha fortsatt. I dag er jeg bare glad jeg sluttet, og mine tanker går til de etterlatte.

Altså de som holder ut.

2
betti [sitat…] Det er få lærar som har evne til å ta elever og foreldre på alvor om det oppstår problemer. Dei vil ikkje høyra på foreldre som veit best for sitt barn, lærarane har ikkje...

Dei vil ikkje høyra på foreldre som veit best for sitt barn, lærarane har ikkje evner til å forstå at folk er forskjellige

hører disse foreldrene på lærerne da? de fleste tror nok litt for godt om hva barnet/ungdommen deres faktisk kan finne på.

2
betti [sitat…] Det er få lærar som har evne til å ta elever og foreldre på alvor om det oppstår problemer. Dei vil ikkje høyra på foreldre som veit best for sitt barn, lærarane har ikkje...

Dei vil ikkje høyra på foreldre som veit best for sitt barn, lærarane har ikkje evner til å forstå at folk er forskjellige .

Generelt er jeg sviende uenig med det du skriver, mest fordi det er så idiotisk generaliserende, men dette er klassisk: Foreldrene kjenner sine barn best. Joa, men unger på skolen og utenfor er jaggu meg ofte to forskjellige ting. Foreldre som tror slikt er umulig i deres tilfelle er uendelig naive. Og det fins nok av foreldre som gjør en slett innsats på hjemmefronten når det gjelder alt fra oppdragelse til oppfølging, men det passer dem nok best å hoppe elegant over dette og heller forvente at kontaktlærer med en klasse på 30 elever skal vie all sin tid i og utenom arbeidstid til deres unike unge. Joa.

2
betti Det så langt i frå overdreve så det går ann, eg har mange dårlige erfaringar også kjenner eg og veit eg om over 100 personer som har lidd fordi dei har dårlige vaksne som jobbe på...

Kvifor er det slik at eit barn som lir av ein sjukdom, som ingen kan sjå, men foreldra forklare til lærar at det er arvelig og mange i slekta har dette, men han har ikkje fått diagnosen ennå, men har alle symtomane .

Uten å være for direkte (og ikke ta dette personlig - men generelt ),men burde ikke foreldre stått på for å få en diagnose/ fått fastlegen til å skrive en legeerklæring på problemene.

Man hører det utroligste fra foreldre om diagnoser etc, men når vi sjekker papirene og utredningene så stemmer det ikke. (dette gjelder selvsagt i noen få tilfeller)

Men uansett diagnose eller ei - skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen til hver enkelt elev. (men jeg kan med hånden på hjertet si at vi ikke alltid får det til, selv om vi prøver vårt beste)

2
Romario89 [sitat…] hvorfor i all verden tror du at det er Kvaliteten på lærerutdanningen som er hovedproblemet her. problemet er jo å få nok kompetente folk til å søke denne utdanningen. og...

Og tror du de med et høyt snitt og gode karakterer finner det attraktivt å søke seg til utdanninger med lav status, lave opptaktskrav og der det øvrige studiemiljøet består av (dessverre) svake studenter? Fjerner man de små lærerutdanningene og samler sterke fagmiljø i de store studiebyene vil det alene sikre at studiet blir mer attraktivt, også for de flinke studentene. Man må få kvaliteten opp på utdanningen og da trenger det mer faglig fordypning i relevant fag og en sterke PPU-del samt nødvendig og givende praksis.

Dette handler ikke bare å høyne karakterkravene og så tror man at man har løst et problem, men det er beviselig et viktig ledd for å gi riktig signal til potensielle søkere om hva som kreves av de. Da man innførte mattekrav på enkelte siv.ing studier så så man strykprosenten og frafallet synke da studenten da viste at studiet vil sette høye faglige krav og det ga foreleserne mulighet til å holde høyere tempo med mer kvalitet i undervisning (noe som gir høyere kvalitet på utdanningen og dermed mer attraktiv for potensielle søkere). Studentene på disse utdanninge var dermed på likere nivå faglig sett og det ga både bedre læringsmiljø og gi bedre studiemiljø. Er nok ikke tilfeldig at det er nettopp lærerutdanningen (og da realfagsutdanningen) på NTNU som har høstet mye skryt de siste 5-10 årene.

Jeg er overrasket over at du ikke ser sammenhengen med å høyne opptakskravet for å få flere kompetente folk og samtidig ser alle de andre tiltakene H faktisk vil innføre for å heve både utdanningen og statusen til lærerne.

2
Clasrempu Der fikk jeg vel svaret på hvorfor ikke læreryrket får den respekten de ønsker. For hvordan i et veldig varmt sted fremstår dette logisk? For å skille de dyktige fra de udyktige så...

Problemet er selvsagt at meningene spriker på hvem som er dyktig å lære bort kunnskap - rett og slett fordi hver enkelt elev er spesiell. Det er nemlig ikke bare å lære bort kunnskap -elevene skal ta det til seg og.

Klart elevene skal få kunnskap - det er jo målet. Men det oppnås på mange måter.

2
Clasrempu Jeg gjentar det jeg har skrevet før: Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor ikke respekten for læreryrket er større. Det du kommer med er lallende tøv fra ende til annen. Fullstend...
deleted287273

La meg ta et veldig lite eks: Over en viss periode, la oss si 5 år, så vil det i to ulike klasserom sitte elever med vidt forskjellige forutsetninger. I det ene klasserommet så har du dyktig lærer, i det andre klasserommet har du dårlig lærer. Den dyktige læreren får de elever som har mulighet til å blomstre, blomstre og samtidig kan få de mindre dyktige elevene til å heve seg. Men det er klart det vil være elever som også den dyktige læreren ikke klarer å lære. Derimot hos den dårlige læreren så vil i stor grad de elever som har mulighet til å blomstre, ikke blomstre. Og de svakeste elevene vil selvfølgelig denne læreren ikke komme til. Mens derimot de nesten-svake elever GJØR denne læreren svake.

Men for å følge resonnementet ditt:

Den "dårlige" læreren kan være dyktig for en del elever som sitter i klasserommet der den presumptivt dårlige læreren sitter.

Og den flinke læreren kan ha problemer med å nå ut til enkelte elever i klasserommet der mange flinke blomstrer. Disse var kanskje allerede flinke da de begynte i klassen også.

En annen lærer kan være flink til å løfte de middelmådige, men når ikke helt ut til de veldig flinke eller de veldig svake.

Det er 30 elever i mange klasserom i dag. Etter få år på skolen(5-7 år) spriker nivået enormt i mange klasser. Det finnes kanskje noen svært få lærere i norsk skole som når ut til alle og løfter alle i de aktuelle fagene over tid, men jeg har til gode å se en slik lærer ennå, med over ti års fartstid som lærer, tillitsvalgt og skoleleder på flere ulike skoler i flere ulike kommuner.

Jeg har aldri hørt om en slik lærer heller, Ikke i dagens skole.

2

Det er mange som synest det er drit vanskeleg å sitta roleg heile dagane å bare lesa å skriva, difor burde det vart meir praksis i frå barneskulen , ikkje bare praksis ,man skal jo læra å skriva å lesa, men det er mange andre måtar å læra på . Man må sjå kvar og ein unge på skulen og samarbeid med foreldre finna ut kva som er best for kvar enkel fordi alle er forskjellig. Det viktigaste trosalt er jo at man funger godt i jobben, og ikkje om folk har stor fråvær på skulen fordi det er stor forskjell på jobb og skule.

2
deleted287273 [sitat…] Hva gjør den politikken dårligere enn andre partiers skolepolitikk?

Høyres skolepolitikk er dårlig, blant annet fordi:

1) satsing på kommersielle private skoler ved hjelp av offentlige penger, som samtidig tapper den offentlige skolen for ressurser.

2) Kristin Clemets vannvittige tabbe med å overføre lærerne fra stat til kommune.

3) Kristin Clemets opphevelse av maxgrensen for antall elever i en klasse.

4) Deres motstand mot å servere mat på skolen. Et riktig kosthold er uhyre viktig for mulighet til læring. Mens Høyre sitter fast i fortiden og sitter i stortingskantinen og babler om matpakke.

5) Høyre er i beste fall naiv hvis de tror at karaktergrenser på lærerutdanningen medfører større søknad til lærerutdanningen og økt status til læreryrket- Det virker også som om de ikke har fått med seg at det finnes andre veier til læreryrket enn lærerutdanningen.

6) Høyres krav om at alle lærere må gjennomføre kurser og etterutdanningc for å unngå å bli avskiltet. Det viser en grunnleggende mistillit mot lærerne som selv trofaste høyrevelgere i lærermassen er forbanna. høyre har nok heller ikke regnet på økonomien i dette "prosjektet" sitt. Det kommer til å bli dyrt, meget dyrt.

7) Høyre vil trekke tilbake igjen de ekstra lærerstillingene som regjeringen nå har opprettet. Her er de også på kollisjonskurs med sine borgerlige partnere.

8) Høyre fortsatte den voldsomme teoriseringen av norsk skole (som begynte under Hernes) med kunnskapsløftet. Alle elevene skal ikke bli akademikere. Det samsvarer ikke med samfunnets behov.

9) det voldsomme fokus på testing.

2

eg har full forståelse for at mange slutter i jobben, eller ikke ønsker å utdanne seg som lærere. Hvem ønsker vel å bli offentlig trakassert på denne måten. Jeg føler at lærerstanden er blir puttet i gapestokken og det uten grunn. Ja, skolen trenger endringer, store endringer, men å gi læreren skylden for at vi er der vi er, det er feigt og urettferdig. Endringene i skolen må starte på samme sted som i alle andre organisasjoner, de må starte fra toppen og ned.

Ja, du så kjernevelgeren til Høyre du også?

1

Endringene i skolen må starte på samme sted som i alle andre organisasjoner, de må starte fra toppen og ned.

Og det er jo det man diskuterer. H og de borgerlige vil i første satse penger på det man får mest igjen for, og det er å bedre lærerutdanning, og gi dagens lærere mulighet til faglig utvikling og øke kompetanse gjennom et vesentlig bedre etter- og videreutdanningstilbud. Det må bli attraktivt å bli lærer og da må kvalitetet på utdanningen opp og læringsmiljøet fremstå spennende og utviklende for mulige søkere.

Halvorsen har selv vedkjent at det for mange ufaglærte innen skolevesenet (rundt 15 000) og der vil de borgerlige gi disse kompetanse og erstatte de gamle som går ut av systemet pga pensjon med høyt kompetente nyutdannede studenter.

Til motsetning vil de rødgrønne i motsetning bruke pengene på gratis frukt, kulturskoletime og gratis leksehjelp selv om vi vet at dette gir lite igjen for pengene. De snakker om kvanitet mens borgerlige snakker om kvalitet. Barn, foresatt, lærere og borgere forøvrig foretrekker det sistnevnte.

1
Iramhs Ja... Provosert!

Han er sikkert en av finansfiffen som har gitt oss finanskrisen, bankkrisen og galloperende eiendomspriser ;)

Bedre økonomer nå, de klarer jo ikke å forutse noe som helst før etter at det har skjedd.

1

Mye er nok organiseringen sin skyld, ja. Samt budsjetter som gjør at klassene blir så altfor, altfor store - og hver elev får for liten tid. Lærere er nemlig som regel vennlige, utadvendte og empatiske folk, de.

Men, denne rollen er også ekstremt viktig. Man skal ikke bare formidle fag. Man skal stå for klasseromsledelse (ro og disiplin) samt inspirasjon, variasjon og inkludering. Meget krevende. Jeg kunne aldri vært lærer.

Kanskje det er noen lærere rundt om i det ganske land som tar for lett på dette ansvaret? Om ikke på din skole, så på andre skoler?

1
CaptnObvious Mye er nok organiseringen sin skyld, ja. Samt budsjetter som gjør at klassene blir så altfor, altfor store - og hver elev får for liten tid. Lærere er nemlig som regel vennlige, ut...

Nå har jeg jobbet på flere skoler og antallet dårlige lærere er lavt.

Man har selvsagt noen, men det regulerer seg selv. Det er grenser for hvor lenge en dårlig lærer kan holde ut i yrket.

Selv stortrives jeg i jobben å ignorerer idioter som kjernevelgeren til Høyre.

Kan forstå at andre lar seg provosere.

1
CaptnObvious Mye er nok organiseringen sin skyld, ja. Samt budsjetter som gjør at klassene blir så altfor, altfor store - og hver elev får for liten tid. Lærere er nemlig som regel vennlige, ut...

Den dårlige læreren har du på alle skoler, men at det er blitt greit for politikere å uttale seg om lærere som om vi alle gjør en dårlig jobb synes jeg ikke noe om. Det er kun provoserende, da slikt får ringvirkninger. Vi snakker ofte om at foresatte gjerne må være uenige med skolen og skjell den gjerne ut.... bare ikke foran barna. Barna tar med seg dette på skolen dagen etter og dette fører til slutt til enda mindre læring. Den offentlige drittkastinga som foregår nå om dagen fører til et, etter mitt syn, ufortjent negativt syn på skolen både hos foresatte og elever. Og bidrar det til at fler ønsker å bli lærere? - neppe.

1

Som en eller annen som har skjønt noe skrev for litt siden: Man hører ikke spesielt mye om den dårlige legen, den ubrukelige politibetjenten, den forferdelige bankfunksjonæren eller den inkompetente brannmannen og den yrkes- og samfunnsnedbrytende funksjonen disse innehar. Eksistensen av nevnte ulykker forklares og forstås på individnivå, vi lærere må pent akseptere kollektiv avstraffelse.

1
Laster...