Politikk - Norsk
Det beste alternativet
Når man på høyresiden gjennom en lang valgkamp og ditto regjerings-"sonderinger" med Krf og V, på nært hold, har kunnet bivåne hvordan disse "småpartienes" ledere oppfører seg -- som maktsyke diktatorer -- og etter at AP har slitt seg gjennom 8 år med tullepartier som SV og SP -- samtidig som vi ser fremveksten av ytterligere ett slikt forvokst "tulling-part", MDG -- som har som politisk hovedmål å rasere hele det økonomiske grunnlaget for landets nærings- og velferdspolitikk -- da tror jeg ganske mange velgere -- både i Høyre, i AP og i Frp -- forbanner den makt småpartiene (les "Særinteresse-partiene") har fått i norsk politikk.
-- Krf interesserer seg i ALL hovedsak bare om kvinners underliv og om en syklig restriktiv alkoholpolitikk -- ja, også om å fremheve hvor moralsk høyt hevet de er over alle andre partier og velgere i landet. Krf's sjølgodhet er så selvforherligende umoralsk at den er til å spy av!
- SP er et særparti for en bondestand som for lengst burde vært nedlagt -- dersom de fortsatt ikke makter å omstille seg og drive et effektivt landbruk uten titalls milliarder i almisser fra resten av folket.
- MDG har ingen som helst formening om andre sider av den politiske hverdag -- enn det å avslutte all olje- og gassutvinning snarest mulig. Hvor 4-500 milliarder statlige inntektskroner i året til helse, omsorg, skole, og infrastruktur ellers skal komme fra har de ingen oppegående formening om.
- SV's ledere er mest opptatt av å "lurke" i statskassa til seg selv, samt å sende fellesskapets penger ut av landet -- helst til diktatorer og deres terrorregimer.
Det er på høy tid å sette en stopper for småpartienes sabotasje av landet vårt!
== == ==
Bortsett fra noen få saker der AP, Høyre og Frp lett kan finne kompromisser, står alle disse tre partiene hverandre mye nærmere enn VG førsøker å gi sine lesere inntrykk av -- og mye nærmere enn f. eks. disse konstellasjonene:
H-V, H-Krf, AP-SP, AP-SV, Krf-SV, SV-V, AP-MDG, H-MDG, Frp-MDG . . . osv., osv.
Hvis landets små "særinteresse"-partier ikke kan avfinne seg med at de faktisk bare er -- ja, SMÅ "særinteresse"-partier -- og innrette seg deretter iht. demokratiske spilleregler -- er det på høy tid å eliminere disse sterkt U-demokratiske partiene fra den norske politiske parti-floraen, før de får rasert landet vårt enda mer enn de allerede har gjort og avslører at de akter å gjøre dersom de får politisk makt til det.
Forskjellene mellom AP, H og Frp er ikke større -- selv ikke i innvandrings- og asylpolitikken, i vei-politikken, i spørsmålet om bruken av oljefondet, og i helse- og omsorgspolitikken -- enn at disse tre partiene mye lettere burde finne hverandre i en felles regjering, enn det Høyre kan i et samarbeid med kranglefanter som Hareide og Schei-Grande -- eller AP kan med slike urokråker som SV og SP!
AP og Frp vil kunne holde H i ørene mht. H's ekstreme forslag til skattelette for de rikeste, så vel som når det gjelder å forsvare arbeidernes rettigheter.
H og Frp kan få gjennomslag for endringer i helsetjenesten og eldreomsorgen -- kanskje til og med med støtte fra regjeringspartner AP.
I miljøpolitikken er det også stort sett enighet. Og om Frp skulle forfekte noen miljøpolitiske særstandpunkter, så er det jo ingen ting å skrike opp om -- for Frp vil jo, uansett, ikke få gjennomslag for slike særstandpunkter vis-à-vis et enig AP og H.
Asylpolitikken er alle de tre partiene stort sett enige om -- selv om Frp kanskje er litt strengere enn AP og H. Alle tre er imidlertid enige om at asylpolitikken bør strammes inn.
Alle tre partiene er enige om at veiutbyggingen bør intensiveres -- de er bare uenige om hvordan den skal finansieres og organiseres. Det klarer sikkert de tre partiene å enes om i en regjering.
Utenrikspolitikken har stort sett ligget fast siden 2. Verdenskrig. Så den bør ikke volde noe bekymring.
Tilbake står noen få småsaker der disse tre partene kanskje er prinsipielt uenige -- som mht. privatskoler, skjenke-tider m. m. Alle de tre partiene er imidlertid så realpolitisk fornuftige at de kan legge slike partipolitiske "prinsipper" til side og komme frem til gode kompromisser også i slike spørsmål.
Det beste regjeringsalternativet er derfor en regjeringskonstellasjon av AP, H og Frp!
Statsministeren kunne de tre partiene enes om å ha "på rundgang" -- ett år om gangen -- og starte i rekkefølge etter partienes oppslutning ved siste valg
Kloke av skade (AP etter 8 års erfaring med SV's og SP's lunefulle "sprell" -- og H etter 9 dagers såkalte "sonderinger" med Krf og V) -- burde heving av sperregrensen fra 4 % til 10% stå øverst på agendaen!!!
Dette vil de tre partiene kunne gjennomføre så og si "på dagen"! Deretter kan det igjen gå an for Storting og regjering å få fart på Norge. Således kan Norge se frem til en handlekraftig, fornuftig, moderat og stabil politisk styring de kommende 50 - 100 år.
Mvh,
7seven
