Politikk - Norsk

merkeligdetda

Den nye regjering - bra for Norge . . . . . ?

Også er høstjakten i gang - ikke bare "elg-jakta" - men også "heksejakta" . . . . journalistenes og valg-tapernes "hekse-jakt" . . . . .

Hvilke partier er tapere i denne samarbeidsregjeringa, spør og kommenterer de fleste . . . .

Hvilken rollle spilller det ? Hvor viktig er det ? Egentlig betyr vel ikke det en dritt hvis vi får en bedre regjering. Ingen så vidt jeg har sett, har stilt spørsmålet: VIL dette bli en bedre regjering for Norge ? Vil det bli det ? Vil vi nå få en bedre styring av Norge ?

Jeg vil tro at alle som stemte borgerlig - uansett parti - ønsket en ny regjering - og det har vi fått. Og så får vi se om det blir bedre for Norge . . . . .

Det skal bli spennende å se om vi i denne 4-års perioden vil få seriøse kommentarer om politikken og løsninger som den nye regjering velger - eller om det blir et utidig og egentlig latterlig press om "kamelspising".

Jeg er mer opptatt av resultatene enn hva den nye regjeringa spiser . . . . . Jeg ga min stemme til Frp - fordi det er partiet jeg er mest enig med - for å få en ny regjering. Det vil jeg tro de fleste andre som stemte borgerlig også gjorde. Norge vil stå over for mange "nye" utfordringer i årene som kommer . . . . . først nå vil vi se konsekvensene av Europa's nedgangstidene i Norge. - vi får meldinger om at arbeidsledigheten øker . . . . (også i oljerelatert industri) - boligsalget er tregere - nesten slutt på budrunder - meldes det nå De første tegn på nedgangstider . . . . . . Vil boligboblen revne (slik jeg skrev i sommer). Den norske valuta er redusert med 5 - 10% ifht en del andre valutaer - og er nå ustabil

På kort sikt har Norge (og har hatt) en fordel av at vi ikke har noe særlig stor eksport-industri (den er utkonkurrert og lagt ned for lenge siden), men på litt lengre sikt har Norge ingen fordel av å ha en så sterk og ensidig oljerelatert industri.

For å bygge "ny" industri må kostnadene ned - og kanskje lønninger (!) eller mer effektiv enn konkurrentene - og da må det bli "robot-industri" med få ansatte. AP's og LO's "fordelingspolitikk" er en vanskelig politikk å styre. FOR stor lønnsvekst (ifht land vi konkurrerer med) fører til høyere priser og høyere produksjonskostnader slik at industrien blir utkonkurrert - slik vi ser i dag. Lønnsvekst bør (dessverre) styres av næringslivets / bedriftenes resultat som de ansatte er med å skape på en slik måte at en del av overskuddet fordeles som lønnsvekst, slik at lønnsveksten IKKE fører til prisvekst i bedriften. Slik at nedleggelser av bedrifter som ikke har høye overskudd unngås. Eller et annet alternativ er å betale inn deler av overskuddet i en pool som så fordeles "likt" til arbeidstakere også i andre bedrifter.

Så nå får vi se om denne regjering kan endre - veibygging til å bli mer effektiv og billigere - helsevesenet bedre og mer effektiv - bedre kollektivutbygging - mindre "Buss-for-tog" - bedre innvandringsstruktur - - - idet hele "mere igjen for skatte- og avgiftsinntektene . . . . .

2
12 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

For å bygge "ny" industri må kostnadene ned - og kanskje lønninger (!) eller mer effektiv enn konkurrentene - og da må det bli "robot-industri" med få ansatte.

Levestandarden i Norte må ned mener du. Prisene må opp og lønna ned mener du.

Det jeg er mest spendt på er om markedstenkningen innen helse skal få enda større dominans.

1
Motstrøms [sitat…] Levestandarden i Norte må ned mener du. Prisene må opp og lønna ned mener du. Det jeg er mest spendt på er om markedstenkningen innen helse skal få enda større dominans.

Levestandarden i Norte må ned mener du. Prisene må opp og lønna ned mener du

Om dette var det du fikk ut av mitt innlegg vil anbefale at du leser det et par ganger - tenker - og tenker . . . . . . .

Jeg skriver: "AP's og LO's "fordelingspolitikk" er en vanskelig politikk å styre. FOR stor lønnsvekst (ifht land vi konkurrerer med) fører til høyere priser og høyere produksjonskostnader slik at industrien blir utkonkurrert - slik vi ser i dag"

Og DU skriver: "Levestandarden i Norte må ned mener du. Prisene må opp og lønna ned mener du"

Det betyr jo at du ikke skjønner så mye av sammenhengene . . . .

Hva om BÅDE priser og lønninger går ned . . . . ., hva tror du om det ? Vil da levestandarden gå ned ? Hvis lønnsnedgang kompenseres av prisnedgang . . . . .

1

- bedre innvandringsstruktur

Hehe. Snikislamisering er byttet ut med bedre innvandringsstruktur. Da er nok CTG fornøyd.

1
merkeligdetda [sitat…] Om dette var det du fikk ut av mitt innlegg vil anbefale at du leser det et par ganger - tenker - og tenker . . . . . . . Jeg skriver: "AP's og LO's "fordelingspolitikk" e...

Hva om BÅDE priser og lønninger går ned . . . . ., hva tror du om det ? Vil da levestandarden gå ned ? Hvis lønnsnedgang kompenseres av prisnedgang . . . . .

Jeg tror vi skal bevare dette som det det er : en ønskedrøm.

Om den nye regjeringen får det som den vil og spesielt om FrP får åpnet oljefondet hvilket de etter sigende ikke skal få, så tror jeg vi vil se både prisstigning og press på lønninger. Hvorfor? Fordi vi har lav ledighet og etterspørsel etter arbeidskraft.

Men et usikkerhetsmoment er arbeidsinnvandring. Samlet sett vil fordelingspolitikken få mindre og si. Vi vil se en økning i tempoet for større forskjeller i Norge.

1
Motstrøms [sitat…] Jeg tror vi skal bevare dette som det det er : en ønskedrøm. Om den nye regjeringen får det som den vil og spesielt om FrP får åpnet oljefondet hvilket de etter sigende ik...

Men et usikkerhetsmoment er arbeidsinnvandring. Samlet sett vil fordelingspolitikken få mindre og si. Vi vil se en økning i tempoet for større forskjeller i Norge.

Forskjellene øker allerede raskt nok i Norge:

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2150121.ece

Så her har de RG gjort en for dårlig jobb. Ikke sant?

1
C-172 [sitat…] Forskjellene øker allerede raskt nok i Norge: http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2150121.ece Så her har de RG gjort en for dårlig jobb. Ikke sant?

Kanskje en fordel å lese artikkelen du linker til - de rødgrønne har ikke regjert siden 1980.

Tidspunktet med klart høyest forskjeller var i 2005 - med Ginikoeffisient på 0,319 og S80/S20 på 4,5 - en kraftig økning siden 2001 da tallene var 0,223 og 3,1. I 2011 var tallene 0,237 og 3,4.

Tallene er dog påvirket av Foss sitt generøse amnesti for å ta ut skattefritt utbytte, men selv kompensert for dette økte forskjellene merkbart under BII og har blitt redusert merkbart under RG.

1
SIG100 Kanskje en fordel å lese artikkelen du linker til - de rødgrønne har ikke regjert siden 1980. Tidspunktet med klart høyest forskjeller var i 2005 - med Ginikoeffisient på 0,319 og...

Kanskje en fordel å lese artikkelen du linker til - de rødgrønne har ikke regjert siden 1980. Tidspunktet med klart høyest forskjeller var i 2005 - med Ginikoeffisient på 0,319 og S80/S20 på 4,5 - en kraftig økning siden 2001 da tallene var 0,223 og 3,1. I 2011 var tallene 0,237 og 3,4.

Artikkelen referer til en rapport fra OECD som ble publisert i 2011 og som tok for seg de fåregående årene. Hovedsaklig fra 2005 og framover.

1
C-172 [sitat…] Artikkelen referer til en rapport fra OECD som ble publisert i 2011 og som tok for seg de fåregående årene. Hovedsaklig fra 2005 og framover.

Nei, den tar ikke for seg "hovedsaklig fra 2005 og framover" - den tar for seg utviklingen siden 1985 - slik det også står i artikkelen du linker til.

Forøvrig er resultatet for Norges del påvirket av skattereformene i 1992 og 2005 - som begge synliggjorde mer av kapitalinntektene noe som fører til at de rikestes inntekter blir regnet som skattbar inntekt - som er det som måles.

Rapporten har du forøvrig her.

1
SIG100 Nei, den tar ikke for seg "hovedsaklig fra 2005 og framover" - den tar for seg utviklingen siden 1985 - slik det også står i artikkelen du linker til. Forøvrig er resultatet for No...

Forøvrig er resultatet for Norges del påvirket av skattereformene i 1992 og 2005 - som begge synliggjorde mer av kapitalinntektene noe som fører til at de rikestes inntekter blir regnet som skattbar inntekt - som er det som måles. Rapporten har du forøvrig her.

Forskjellene øker uansett om du liker det eller ikke:

http://www.klassekampen.no/60850/article/item/null/klarer-ikke-a-snu-trenden

KLASSE: Dobling av antall milliardærer, større forskjeller i skolen og like mange fattige som før. Klasseforskjellene i Norge er større enn da den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, mener ­klasseforskere.

1

Lignende innlegg

Løgnene fra SP og AP

Tidenes løgn er avslørt og bekreftet av løgnerne selv, SP og AP i Posisjon - som nå bekrefter at norsk kommuneøkonomi er svært solid. De fleste av oss har ennå vondt i hodet av gneldringen til rævglef...
Bilde

Norske kommunar er sinte for koronapengar som vart borte

Regjeringa vert skulda for løftebrot om koronakompensasjon. – Økonomien i kommunane er god, seier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).


Bilde www.nrk.no
1
11 svar
Aktuelt silas Siste svar

Falske følgere på Twitter

Newsweek melder... NEW YORK (Nettavisen): Nesten halvparten av presidents Joe Bidens 22,2 millioner følgere på Twitter, skal være falske, viser en undersøkelse foretatt av selskapet SparkToro og som e...
Bilde

Half of Joe Biden's Twitter followers are fake, audit reveals

Billionaire Elon Musk has claimed that 20 percent of Twitter users are "spam/fake accounts" amid his ongoing takeover bid.


Bilde www.newsweek.com
2
7 svar
Aktuelt silas Siste svar

70% inflasjon i Tyrkia

Mange land sliter nå med skyhøy inflasjon. Sudan på topp med utrolige 260%, Venezuela på andreplass med 222%, Estland med 18,8%, Russland med 17,8% og Ukraina med 16,4%. Nato-landet Tyrkia har hele 70...
2
2 svar
Laster...