Klart at familie- og religionspolitikk betyr mer for Krf enn landbrukspolitikken.
Men å utrope noen store "seire" allerede uker og måneder før den blåblå politikken skal få sin praktiske form, er nok å foregripe forhåpentlige begivenheters gang.
Alle slike politiske avtaler er både tolkbare og tøyelige, og mest tøyelige til den enden der makta sitter.
Og ærlig talt består Krfs "seier" angående kristendommens plass i undervisningen i at det gjenninnføres en K i tittelen på faget, og at kristendommen får 5% mer av tidsbruken.
Det er store seire da de har fått på plass mye av sin politikk i en samarbeidsavtale uten å delta og forplikte seg i en borgerlig regjering med klar høyredominans og med begrenset velgeroppslutning og det før en ny regjering i det hele tatt har tiltredt.
Vern av LoVeSe kommende periode, reservasjonsrett for fastleger, endel medisinsketiske spørsmål følger KRFs program, endring av RLE med mer fokus på kristendom (det er snakk om minst 55%), bevaring av fedrekvote, kontantstøtte for 2-åringer, fokus på ideelle og frivillige organisasjoner med bl.a. større gaveforsterkning, fleksibiliet for barnefamilier, amnesti for asylbarn ("bare" 150 barn er likevel 150 flere enn det SV har fått til), næringspolitikk de i stor grad er enig i, ingen dramatiske kutt i bistandsmidler, alkoholpolitikk som ligger fast osv osv.
Når de bare taper på landsbrukspolitikk og enkelte miljøspørsmål så må man helle berømme partiet for mye gjennomslag ut fra deres relative oppslutning enn å henge seg opp i påstander om at de har sveket velgerne fordi de ikke nåde frem med sine synspunktet på dette ene feltet.