Noen har spilt casino med nasjonale økonomier og gjort seg søkkrike på såkalte finanskriser,som gjerne er drevet frem av spekulanter med et kynisk blikk på gevinst.
Griskhet må reguleres strengere!
En forklaring kan selvsagt være "griskhet" - en annen kan være "inkompetanse". En tredje kan være "Policy-error". En fjerde kan være "kulturell" (her tenker jeg f.eks på de dominerende narrativene om Hellas som "late" og "sydlanske" (på tross av at de jobber mye mere enn oss) eller amerikanere som "gamblere")
Alle disse forklaringene har noe for seg.
Men problemet stikker nok dessverre mye dypere. De siste 30 årenes voldsomme stagnasjon er et resultat selvsagt av nyliberalismen, men problemet har vært underliggende meget lenger. Velferdsstaten, redistribusjon via lønnsinntekt, sløsingen på det militær-industrielle komplekset, reklameindustrien, nye revolusjonerende teknologier (bilindustrien, IKT osv.), samt integrasjonen av "den tredje og andre verden" inn i det kapitalistiske systemet, sørget også lenge for å dempe stagnasjonen og presse prisene. Men spesielt de siste tiårene har overakkumulasjonen av kapital kommet til syne på en så kraftfull måte - hvor en enorm gjeldseksplosjon og finansspekulasjon var det eneste som kunne stagge nedgangen. Kredittveksten fungerte slik som det vi kan kalle en "privatisert keynesianisme". Men også dette kan være over nå.
Problemet er svært alvorlig, og kombineres nå med klimatrusselen - hvor veksten de siste 100 årene har utradert mye ressursgrunnlaget vi har tilgjengelig.
Dette burde diskuteres. Men den norske debatten dreier seg om lakrispiper og Segway.