Man har i utgangspunktet to valg.
1. I stor grad følge det budsjettet som tidligere regjeringer har utarbeidet over mange måneder med vurderinger og utredninger av ulik slag og kun gjøre mindre endringer på dette. Man vil da få et budsjett som i stor grad man må regne med er gjennomførbart uten stor risiko for budsjettsprekker etc. men altså i liten grad få satt sitt stempel på det fra dag en.
I andre enden så får man videreført sin politikk i stor grad et år lenger enn man sitter i regjeringsposisjon.
2. Man kan gjøre store forandringer men risikerer samtidig at budsjettforslag som man har kun vurdert i noen få uker viser seg å være for optimistiske/pessimistiske og at man derfor ender med store budsjettavvik. Man vil imidlertid få satt sitt stempel på budsjettet med en gang.
I den andre enden så må du regne med at når folket ikke vil ha deg lenger så skjer forandringene med en gang.
Nummer 1 skaper stabilitet og sikkerhet mens nummer 2 må sies å være mer riktig demokratisk da de rødgrønne hadde flertall på Stortinget fra 2005 til 2013 og ikke fra 2006 til 2014.
Her får folk ønske seg det de vil men de kan ikke regne med å få uttelling i begge ender. Personlig synes jeg at stabiliteten og solide budsjetter er viktigere enn at "demokratiet er forskutt et år". I et samfunn med større uenighet enn det norske samfunnet hadde jeg muligens kommet til et annet resultat.