Det har forsåvidt ikke noe med mitt fagfelt å gjøre men er en ren skatt og er lagt på veibruk fordi man kunne gjøre det. Alternativt måtte man lagt skatten på et annet sted for å finansiere veibyggingen.
Dette gjelder bompenger på veier uten kapasitetsproblemer.
På veier med kapasitetsproblemer er vi mer over i mitt fagfelt og der kunne man sett for seg at man legger på bompenger for å regulere et knapphetsgode. Dog er det lite eller ingenting av slikt når politikerne argumenterer for bompenger rundt de største byene blant annet. Selv om disse bomprosjektene fungerer som dårlig anlagte veiprisingsprosjekter har man likevel ikke ønsket å kalle dem det.
Men tilbake til alle de andre bomprosjektene så mener jeg det altså er en ren skatt og at det er enklere å argumentere for en slik en med at brukerne betaler og for enkelte er det jo fint med øremerking som bompenger er (sjeldent hørt at det er fint når det gjelder bompenger da).
Fordyringen med bompenger utenfor de store byene er knyttet til to forhold. Det ene er den rene innkrevingskostnaden. Denne må sammenlignes med innkrevingskostanden ved å få inn tilsvarende skatt andre steder. Det andre er den reduserte nytten bompenger fører med seg. Blir det for dyrt å bruke de nye veianlegget vil færre bruke og dermed ikke oppnå den samfunnsøkonomiske nytten veianlegget har.
Men da de samfunnsøkjonomiske beregninger sjelden eller aldri har vært av betydning når politikerne har valgt hvilke veianlegg de skal få bygget ut så har det spilt liten rolle i valget om man skal ha bompenger eller ikke. I noen riktig lavtrafikkerte veianlegg så er det håpløst idiotisk da bilistene uansett ikke klarer å finansiere mer enn noen få prosent av utbyggingen og inntektene av innkrevingen bare så vidt overgår kostnadene med den.