Politikk - Norsk
Stanghelle om Frp og svensker
Jeg er visst i ferd med aa gjoere vane av aa anbefale Stanghelles skriverier.
Denne gangen skriver han om vaart forhold til Sverige, og hvordan to tilsynelatende identiske folk like fullt mistforstaar hverandre oftere enn noen av oss liker aa innroemme.
Stanghelle har ordet i sin makt.
Han maler et eventyrlig bilde av hvordan Frp, ledet av den forfoererske Siv, har klart aa trollbinde en hel nasjon, alt i foelge vaar nabo oestaskogs:
"Eventyrets onde hulder er Fremskrittspartiets Siv Jensen, som med sin trollsplint har fått oss nordmenn til å se det rette i det gale og det vakre i det stygge."
Frp er ikke et rasistisk parti, slik flere svenske journalister liker aa hevde. I foelge Stanghelle, er det ogsaa tvilsomt om hoeyrepopulisme som begrep har noe aa tilfoere i debatten om Frps sanne politiske identitet.
Frp er et uttrykk for en saernorsk petroleumspopulisme, spekulerer Stanghelle, men fullfoerer ikke tankerekken. Skjoent senere i artikkelen gir han leserne en ledetraad, naar han snakker om "de stigende forventningers misnoeye".
Mens svenskene ynder aa smykke seg med tidsriktige titler som globalist, kosmopolitt, og frihandler, er nordmenn provinsielle, nasjonalistiske og proteksjonisitiske ut til fingerspissene. Slik lyder i hvert fall stereotypene.
Mot slutten av artikkelen skriver Stanghelle at mens Norden har opphoert aa eksistere som en vital politiske identitet, har den nordiske modellen aldri staatt sterkere. Saerlig de siste aarene har den hoestet lovord internasjonalt, og faatt mange nye beundrere.
Det er denne modellen som naa staar overfor sin hittil kanskje stoerste utfordring, naar den i de neste tiaar skal testes mot det flerkulturelle samfunn.
"Den utfordringen deler Sverige og Norge."