Politikk - Norsk
Ungdomsklubber = taperfabrikker?
Jeg må skynde meg å tilføye at jeg selv vokste opp med ungdomsklubb i byen, og jeg synes det var et fint sted å tilbringe tiden med å se på jentene, danse, spille biljard, kjøpe pizza osv, istedet for å bruke tid hjemme til å lese lekser.
Grei tidtrøyte, fritt for krav, og med kule voksne som var "kammerater", og som gjerne tok en røyk sammen med de tøffe gutta på utsiden.
Heldigvis, kan jeg si i etterkant, hadde jeg foreldre som fulgte opp med krav, både i forhold til lekselesing og andre aktiviteter der det måtte presteres, slik at jeg fikk ikke brukt så mye tid der som jeg da ønsket. (Det er mulig jeg har selektiv hukommelse, men jeg tror ikke jeg tar feil dersom jeg hevder at karaktersnittet var lavere og røykertettheten var høyere blant de faste klubbgjengerne enn blant ungdom forøvrig. Jeg vil heller ikke bli forundret dersom det skulle vise seg at at det også var en høyere andel "fremtidige navere" der.)
Nå opplever jeg, etter å ha oppfostret avkom som hittil har klart seg bra på både skole og andre aktiviteter, at den yngste ikke virker som født eller oppvokst av samme foreldre.
Den lokale ungdomsklubben har plutselig blitt sentrum i universet, og her finnes flust av meningsfeller som også har et avslappet forhold til skolegang, organiserte fritidsaktiviteter og ekstrajobb.
"Leksehjelp" er noe kommunen tilbyr etter skoletid, ikke på skolen, men på ungdomsklubben..... I forrige uke var fruen og jeg innom for å hente vårt barn. Da opplevde vi at nesten alle lå og sov (de var så slitne etter en lang og tøff skoledag forstår du), og hun som var lærer/skoleassistent/miljøarbeider eller hva de nå kaller det, lå henslengt på en sofa og leste i en tegneserie!
Der lå hun også i dag da vi kom innom. Barna sov riktignok ikke denne gangen, for nå spilte de biljard... (de var raskt ferdig med leksene, fordi det var ikke så mye i dag).
At vi heretter trekker vårt barn vekk fra denne aktiviteten er åpenbart. Nå lurer jeg på om vi også skal varsle rektor om det som (ikke) foregår på denne såkalte leksehjelpen.
Det er klart dette blir ekkelt for vårt barn, at foreldrene har "sladret", og det kanskje går utover den kule/snille assistenten. Det får vi nok leve med...
Er det for krast av meg å kalle dette for taperfabrikker?
Jeg har tidligere fått med meg at nedleggelser av ungdomsklubber, fra mange hold brukes som forklaring på hvorfor mange faller ut av skole osv..