Tidi hev gjenge frå toget

Verkar som folk er mest upptekne av polemikk og ikkje konstruktive ordskifte tufta på fagkunnskap.

Er det berre yrkespolitikarar og trygdemisbrukarar som heng her? Eg skynar godt at fyrstnemnde yrkesgruppe ikkje likar at veljarane fær greie på kva slag luftslott jarnbanesatsingi er.

Dette er galenskap! Det er heller ikkje miljøvenleg, Kvifor gjeng ein likevel inn for det? Er togi heilage kyr nett som trikken?

Kun av miljøhensyn tipper jeg. Det er populært å kunne vise til reduserte CO2 utslipp selv om det ikke monner det minste. Når det er sagt håper jeg jo at vi finner en miljøvennlig transport fremover og jeg tror egentlig at jernbane er en god ide om vi klarer å oppgradere en smule..

Er det berre yrkespolitikarar og trygdemisbrukarar som heng her? Eg skynar godt

Ja, diverre!

Jeg er hverken politikker eller trygdemisbruker :-) Er faktisk yrkesaktiv siden 1977.

Kun av miljøhensyn tipper jeg. Det er populært å kunne vise til reduserte CO2 utslipp selv om det ikke monner det minste.

Den vanlege grunngjevinga for å halda oppe togsatsinga er miljø, for bussar slepper ut CO2, og det gjer ikkje jarnbane. Men når jarnbanen alt i dag får over 20 milliardar og berre produserer 1 prosent av all persontrafikk, så seier det seg sjølv at dette er ei ekstrem dyr satsing. Om vi i ei hypotetisk verd sa at toget skulle taka alle personkilometerane, ville det utgjera ein samla kostnad i året på 2000 milliardar, som er nesten det doble av utgiftssida på statsbudsjettet per år. Det vert litt mykje for ei miljøsatsing, som dessutan er feiltenkt.

For om vi ser på den samla energibruken, er energien som går med på å flytta menneske på tog, minst tre gonger så høg som energien som går til flytta menneske i buss. Om vi tek med all CO2-en som vert generert ved å byggja ut og vedlikehalda jarnbane, går energibruken opp til seks–sju gonger det den tilsvarande energibruken er for buss. Om vi la ned jarnbanen, ville altså den totale energibruken gå sterkt ned og dimed frigjera vasskraft som kan nyttast mykje meir miljøvenleg andre stader.

Ja utfra disse tallene burde vi avvikle persontransport med jernbane. Kudos til den som har gravd dem fram!

Men kunne godstransport med jernbane være noe? http://www.bedreveier.org/godstransport.html

Men kunne godstransport med jernbane være noe?

Liknande reknestykke som Idar Mo har gjort for persontransport, har han òg gjort for godstransport. Om vi ser på all godstransport på veg, sjø og skjener i Noreg og inn og ut av landet, er tilskotet frå tog under 1 prosent.

Det er neppe til å koma utanom: Om vi nyttar togtilskota til god veg og kombinerer det med kollektivfelt, vil det gje store nettotilskot til statskassa i staden for som i dag, at den same statskassa pøser pengar ut på togskjener som er svært dyre å byggja og svært dyre å vedlikehalda.

Den vanlege grunngjevinga for å halda oppe togsatsinga er miljø, for bussar slepper ut CO2, og det gjer ikkje jarnbane. Men når jarnbanen alt i dag får over 20 milliardar og berre produserer 1 prosent av all persontrafikk, så seier det seg sjølv at dette er ei ekstrem dyr satsing. Om vi i ei hypotetisk verd sa at toget skulle taka alle personkilometerane, ville det utgjera ein samla kostnad i året på 2000 milliardar, som er nesten det doble av utgiftssida på statsbudsjettet per år. Det vert litt mykje for ei miljøsatsing, som dessutan er feiltenkt.

Ja, kanskje dette er feiltenkt. Men det kan faktisk også være slik at myndighetene har hatt dette som et "pop tiltak" for å fredes miljøbevegelsen. Ellers ser jeg ingen grunn til at vi skal være dårligere enn Sveits og Østerrike. Det er vilje og ekte satsing det står på.

Så sier de at Nord-Norge er subsidiert. De lokale togrutene på østlandet koster enorme summer.

Tog er fint. Og nødvendig.

Den vanlege grunngjevinga for å halda oppe togsatsinga er miljø, for bussar slepper ut CO2, og det gjer ikkje jarnbane

Nå finnes det vel elektriske busser også?

Hvis de har lang nok rekkevidde faller miljøargumentet til jernbanen bort.

Den vanlege grunngjevinga for å halda oppe togsatsinga er miljø, for bussar slepper ut CO2, og det gjer ikkje jarnbane.

Jo da, både jernbane og el-biler slipper indirekte ut CO2.

For bl. a. å minske bruk av kullkraft, eksporteres hele vårt overskudd av el til Europa. Økt bruk av el her hjemme, minsker denne eksporten tilsvarende og øker derfor utslippene av klimagasser i Europa.

Hvorfor skjønner ikke politikere og media denne enkle sammenhengen?

Dette er galenskap!

Nei. Det er triksing med tall for å få det til å se ut som galskap.

Kostnadene per personkilometer/tonnkilometer er bare en side av regnskapet - reisetid, utfordringer rundt videre utbygging, komfort for passasjerer osv. er også svært viktige i regnskapet. Vi kan heller ikke løse alle kommende transportutfordringer med mere vei, vi er nødt til å se på flere transportmoder, hvordan de henger sammen og påvirker hverandre. Vårt problem er at vi alt for lenge har kun sett på vei som eneste løsning for våre transportbehov - jernbanen har ikke vært en "hellig ku", men den har lenge vært en "stygg andunge". Landet trenger helhetlige løsninger innen transport og logistikk, i det inngår også velfungerende jernbaneløsninger.

Tida har ikke gått fra jernbanen. Tida var i ferd med å gå fra norsk jernbanepolitikk. Men tida har kanskje gått fra Jon Hustad.

Tiden går aldri fra toget. Tog er --- tog.

Hvorfor skjønner ikke politikere og media denne enkle sammenhengen?

Dei er ikkje upptekne av realpolitikk! http://www.tu.no/bygg/2009/04/16/-norsk-miljopolitikk-oker-co2-utslippene

Når titusener bor i gangavstand fra stoppestedet er tog effektivt,

El-biler effektive for å hindre lokal forurensning i storbyer.

Men så lenge strømmen alternativt kan utnyttes til å redusere behovet for kullkraft, gir elektriske lokomotiver og el-biler ingen reduksjon i de globale klimagassutslippene.

Er så Moe åleine om å tenkja som han gjer? Nei, i bladet Samferdsel nr. 5 i år har for-skar Arvid Strand ved Transportøkonomisk institutt (TØI) ein artikkel om nasjonal transportplan (NTP).

Artikkelen handlar mest om NSB, og overskrifta er «Mye til den som gjør lite.» Strand er lite imponert over kollektivsatsinga i NTP:

«Kanskje en passende interessevekkende overskrift kan være: Jernbanen tar seg av 10 prosent av de kollektivt reisende, men tilbys av staten om lag 80 prosent av de ressursene staten vil gå inn med i utviklingen av kollektivtransport på land.»

Då NTP for 2014-23 var lagd fram i april i år, varsla regjeringa at dei skulle auka investeringane med 50 prosent samanlikna med førre periode, frå 341 til 508 milliardar, og jarnbane, veg og kyst skulle få like stor prosentvis auke. Særleg viktig var storbysatsinga, sa regjeringa, der målet er at all transportauke skal takast kollektivt. Til dette skulle byane få ei «belønningsordning» på 2,69 milliardar i året eller 26,9 milliardar på ti år.

NESTEN INGENTING

Vel, skriv Strand, 2,6 milliardar er prisen for ti kilometer av bybanen i Bergen. Kor mykje skal så staten satsa på investeringar og vedlikehald av jarnbane i perioden? 170 milliardar. Og «for staten er kollektivtransport, nærmest synonymt med jernbane (...). Men som mange av oss vet: I kollektivtransporten er jernbanen bare lillesøster.»

I NTP slår staten fast at jarnbanen er transportmidlet for «store transportstrømmer». Det er enkelt og greitt ikkje sant. I Oslo tek buss 31 prosent, trikk/bane 47 prosent og tog 11 prosent. I Noreg totalt, og svært få stader er det T-bane, som er svært effektivt, tek buss 57 prosent, trikk/bane 19 prosent og tog 11 prosent. Fly og drosje er større enn NSB.

Buss og t-bane tek mest alt av kollektivtransport i Noreg og får altså berre ein sjettedel av det jarnbanen skal få til investeringar i NTP. Kan så kommunane kompensera for dette? Under førre transportplan gjekk den kommunale gjelda opp med over 400 prosent, så svaret ser ut til å vera nei. Er den enorme satsinga på tog «Rimelig?», avsluttar Strand artikkelen.