Det brukes gjetere her i landet.
Bøndene tar vare på sine husdyr så langt myndighetene tillater. Men så lenge nødvergeparagrafen er for streng når det gjelder å skyte ut angripende rovdyr, så blir det som det blir.
I Norge så holdes sau og lam for produksjon av kjøtt og ull. Det betyr at lammene må oppnå en viss slaktevekt i løpet av beitesesongen, og da må de gå fritt på beite hele beitesesongen. Noe som medfører at sau og lam må beite spredt for å få nok mat og dermed nødvendig vektøkning. Naturlig spredt beiting er også medvirkende til god dyrehelse, da dyra slipper å ete i seg så mye avføring fra andre dyr. Men istedet får friskt og næringsrikt føde.
Å skulle ha nok gjetere til å kunne passe på alle dyra blir derfor alt for dyrt. Det er ikke økonomisk bærekraftig å skulle ha en gjeter for hver hundre rutemeter i ett digert beiteområde som huser flere tusen sau og lam fra mange gårder, og som er flere kvadratkilometer stort.
Spredt beiting fører selvsagt til vansker med å følge med på hvert enkelt dyr, særlig ettersom hver sauebonde slipper ca 500 - 700 sau og lam på beite. Tross alt skal drifta lønne seg.
Vi forbrukere forlanger også økologisk dyrket mat, og noe mer økologisk enn norskt lammekjøtt får du ikke. Lam som kun har beitet på ugjødslet, nyspiret gress og urter, og aldri har smakt så mye som en neve kraftfor.
I mange andre land holdes sau for melkas skyld. Da kan saueflokkene gjetes på en måte som holder de samlet, og dermed bedre beskyttet mot rovdyr. De som driver på denne måten kan samle sau og lam i nattkve, da melkesau ikke trenger å beite om natta.
Skulle sau og lam i Norge blitt holdt i nattkve, hadde det ikke vært lønnsomt med sauehold, da lammevekta ville blitt for liten.
Her i landet er vi avhengige av at beiting døgnet rundt i sesongen. Og om natta blir det mørkere og mørkere dess lengre ut på sommeren og høsten man kommer.