Kommunereformen - god sak for regjeringen

De kan endatil rasjonalisere en folkeavstemning til å omfatte folkets mening om kommunereformen

Nasjonal folkeavstemning for en nasjonal reform ? Mange vil ha færre kommuner, men beholde deres egen.

Dette er i utgangspunktet en dårlig sak for regjeringen og det er derfor regjeringen og samarbeidspartiene ønsker seg en så bred politisk støtte som mulig. Det samme ville det vært for enhver regjering.

At man kanskje kunne fått gevinst av dette på lenger sikt også politisk er grunnen til at opposisjonspartiene foreløpig er villig til å være med.

Bak lurer selvsagt at en gevinst på kort sikt stort sett er bedre enn en usikker gevinst på lang sikt. Det vil si dersom man kun ser på politisk gevinst og ikke på hva man ønsker i selve saken.

Ellers er ikke dette en reform av byråkratiet men en kommunereform. De byråkratiske prosessene er ikke en del av dette men hvor byråkratene sitter vil muligens forandres til at de oftere sitter i kommunene.

Rasjonaliseringsgevinsten er det neppe mulig å ta ut før om minst 10 år. Før det så vil det ganske sikkert bli økte utgifter som det alltid blir ved omstillinger. Det vi kan håpe på raskt er at vi får bedre utført arbeid i offentlig sektor ved at kompetansen øker ved sammenslåinger.

En folkeavstemming om en reform ingen vet hvilken betydning vil ha for seg selv og for Norge som helhet høres ut som en aprilspøk.

Hva EØS-avtalen hadde med dette å gjøre er uvisst.

Utover det så synes jeg de politikerne vi har valgt skal gjøre jobben sin og ikke komme drassende til folket med en folkeavstemming hver gang de føler det ubehagelig å ta en avgjørelse. De får ta ansvaret for å føre dette landet videre. Det er det de har blitt valgt for å gjøre.

Får de til det kan de bokføre både handlekraft, og omfattende reform av byråkratiet. Med betydelig rasjonaliseringsgevinst.

I Danmark medførte kommunereformen fra 2007 en reduksjon av antallet kommuner fra 270 til 98. Fra 2007 til 2010 økte antallet byråkrater med 8500.

http://www.cepos.dk/fileadmin/user_upload/dokumenter/Flere_ansatte_til_administration_i_kommuner_og_regioner.pdf

Jeg tror derfor ikke en skal gjøre seg forhåpninger i Norge om å redusere byråkratiet gjennom kommunesammenslåinger. Resultatet vil høyst sannsynlig bli det motsatte.

Jeg tror derfor ikke en skal gjøre seg forhåpninger i Norge om å redusere byråkratiet gjennom kommunesammenslåinger. Resultatet vil høyst sannsynlig bli det motsatte.

Nå er vel konklusjonen i Danmark at tjenestene til innbyggerne har blitt bedre. Det bør også være et moment i diskusjonen.

Det er litt tidlig å se hvordan økonomien er i Danmark etter reformen.

Nå er vel konklusjonen i Danmark at tjenestene til innbyggerne har blitt bedre. Det bør også være et moment i diskusjonen.

Er det ikke litt vanskelig å sammenligne Danmark og Norge?

Det er jo litt forskjell på disse to landene, eller?

Jeg tror derfor ikke en skal gjøre seg forhåpninger i Norge om å redusere byråkratiet gjennom kommunesammenslåinger. Resultatet vil høyst sannsynlig bli det motsatte.

Jeg er mer opptatt av hvordan tjenestetilbudet til innbyggerne blir?

Det er en kjent sak at det er vanskelig å rekruttere dyktige fagfolk til små kommuner. Miljøene er for små til at det er interessant for mange.

Nei. Disse to landene er klin like.

Det er mulig at tjenestene har blitt bedre, men jeg ikke har sett noen konkret dokumentasjon på at innbyggerne er mer fornøyde.

Det er ingen grunn til å tro at byråkratiet blir mer effektivt av å samle eksempelvis 50+50 byråkrater fra to kommuner i én kommune. En skulle kanskje tro at dette gir et grunnlag for å redusere antallet byråkrater fra 100 til 80. Erfaringene viser at det blir 120 i stedet, jfr eksempelvis også resultatene av den norske høgskolereformen på nittitallet.

Har du noen link til at den norske høgskolereformen medførte at det ble flere byråkrater?

Hvilke type byråkrater var det det ble flere av i tilfelle?

Tanken er god. Og løsningen er uunngåelig.

Men det kommer til å bli svinedyrt, fordi det kommer til å sitte så mange lokale nisser i hver eneste krik og krok i dette landet og sabotere. Hale ut, krangle, kverulere på ren trass.

Prosjektet kommer antagelig til å haverere på grunn av det. Man får bare håpe H/F har is nok i magen til å stå løpet ut.

Nå har også V og Krf skrevet under på en avtale der de skal støtte dette.

Saken er imidlertid ikke noen vinnersak og disse partiene ønsker seg nok svært gjerne at isåfall Ap også skal støtte dette. Bredt sammensatt flertallsløsning betyr at partiene risikerer mindre.

Sp kan vi nok glemme selv om de for syns skyld er med på samtalene foreløpig. SV er usikre. De har et behov for å markere seg i opposisjon til Ap og kan godt velge denne saken.

Uten Ap så er dette en klar tapersak for samarbeidspartiene men jeg håper det uansett gjør det selv det klart beste er om Ap også er med.

Så kan ordfører og andre gjøre hva de vil. Så Stortinget kan vedta at prosessene styres unna Stortinget og i det vesentlig vil være knyttet opp mot embetsverket når det gjelder detaljer. Endelig vedtak vil da bli et samlevedtak uten mulighet for store forandringer basert på lokal motstand her og der.

Store ressurser vil kunne anvendes langt med kostnadseffektiv enn i dagens kommunenorge.

94 av Norges kommuner har under 2000 innbyggere.

Høgskolereformen medførte en økning i antallet ansatte som arbeider med økonomi og administrasjon (byråkrater), og som ikke er knyttet til stillinger innenfor undervisning og forskning. Et viktig argument i Hernesutredningen fra 1988 var at det skulle oppnås økonomiske besparelser grunnet bedre utnyttelse av de administrative ressursene. Dette skjedde ikke, men det samme resonnementet benyttes allikevel nå som et kronargument for kommunesammenslåinger.

Se også link om byråkrativeksten i universiteter og helseforetak, og som også er gyldig for det som skjedde under høgskolereformen:

http://www.apollon.uio.no/artikler/2009/byrakrati.html

Folk som arbeider med økonomi og administrasjon er ikke nødvendigvis byråkrater. Byråkrater kjennetegnes med at de gjør vedtak basert på et regelverk, gjerne etter søknader.

Alle som driver med økonomi og administrasjon faller ikke innunder byråkratibegrepet. Faktisk ganske få av dem.

Besparelsesargumentet når det gjelder kommunereformen kommer stort sett fra legfolk uten særlig kunnskap. Det er få om noen undersøkelser av tidligere kommunesammenslåinger som kan vise til besparelser de første årene isåfall.

Argumenter som bedret kompetanse, bedre robusthet i så og si alle sammenhenger og mindre sannsynlighet for mye habilitetsproblematikk er derimot argumenter som står seg godt.

Denne rapporten er like misvisende, som den ville vært i Norge, i en periode med ekstremt sterk vekst i befolkningen.

Dersom noen tror at rasjonaliseringsgevinsten ville overstige den økning en slik sterk befolkningsvekst medfører, så blir det som naivt å regne.

De gevinster en reform bringer lar seg aldri måle korrekt med FØR og ETTER tall, uten å ta hensyn til forhold som endres samtidig med reformen. I større reformer vil regelen være at man både moderniserer og forbedrer, slik man også gjorde i Danmark. Spesielt innen kommunal IT-bruk, og utvidelser av det totale tjenestetilbud.

Den "irreversible veksten" i hierarkiske organisasjoner må man unngå.

Den oppstår ved at ingen tidligere ansatte skal "ofres" ved en sammenslåing, eller andre endringer ved organisasjonen. Resultatet er at man finner plass ved å definere aktiviteter og stillinger, som det egentlig ikke er behov for.

Det er et problem for alle større organisasjoner. Både private og offentlige, at det hoper seg opp uproduktive medarbeidere over tid. Fordi ingen skal "ofres" ved endringer i organisasjonens oppgaver og behov over tid.

Det er viktig at oppsigelsesvernet ikke brukes som et hinder og barriere, i arbeidet med å forbedre effektiviteten i en organisasjon. Det blir alltid en utfordring.

Jeg vil foreslå at kommunereformen iverksettes samtidig som vi innfører innvandringsstopp. Det vil grunnen til å "holde fast på stillinger", av redsel for ikke å komme i ny stilling bli borte. Det er en effekt av den ubegrensede frie flyten av arbeidsinnvandrere vi har, at rasjonalisering i organisasjoner er vanskelig å oppnå.

Jeg mener ikke vi skal ha folkeavstemning for hver enkelt kommunesammenslåing. Det holder å ha avstemning på om folket ønsker en slik reform. Det blir enklere politisk å gjennomføre om svaret er et klart JA. Tilsvarende blir det vanskeligere for motstanderne å blokkere for en slik reform.

Hva dersom svaret ble NEI da?

Du er selvsagt klar over at folket skal ha to alternativer å velge mellom og begge resultater kan oppstå.

Dersom folket sier NEI så har man fått svar om å legge en slik reform på is. Og derved spare seg for en masse unødvendig arbeid. Da kan man fokusere på noe annet.

Frp, Høyre og Ap tvang gjennom tilknytning til EU ved EØS-avtalen, til tross for at folket sa NEI i to omganger. Alternativet med å gi blaffen i folkeviljen er det således et eksempel på.

Det er en skamplett for Frp, Høyre og Ap. Som har brakt oss enorme problemer og kostnader. Jeg tviler på at noen vil gjenta den feilen Frp, Høyre og Ap gjorde ved å neglisjere folkeviljen.

Frp og Høyre bør benytte anledningen til å rydde opp i fortidens mange feil. Det vil bygge respekt og tillit. Det gjør de ikke ved konsekvent å skylde alle problemer på andre, når de selv har vært med på å skape problemene.

Problemet med å si JA eller NEI er at man ikke vet hva man sier JA eller NEI til og dermed ikke noe som politikerne må ta hensyn til i det hele tatt.

Betyr et JA at man skal ned i 100 kommuner og betyr et NEI at man ikke skal slå sammen en eneste kommune? En politiker kan argumentere seg rundt folkeavstemmingen så lett som ingenting.

Bruk av folkeavstemminger for å fremme sitt eget syn blir aldri bra. Folkeavstemminger bør kun brukes der man har to klare valg om to klare retninger.

Ikke slik at vi kan risikere at folket sementerer dagens kommunegrenser i flere tiår uansett hvor lurt det hadde vært. Jeg har valgt politikere for at de skal klare å bestemme noe selv, også i vanskelig saker. Det er feigt å benytte folkeavstemminger bare ting blir litt vanskelig.

Folket har ikke uttalt seg om EØS-avtalen i noen folkeavstemminger. Forhold deg til det og ikke dikt opp hva folk mener om EØS ved å henvise til hva de har sagt til ande spørsmål.

Siden trådens tittel er knyttet til kommunereformen foreslår jeg at den omhandler det og kun det. Å diskutere to totalt forskjellige tema i samme tråd vil ikke gå godt.

Det er en omfattende reform man foreslår, som vil berøre de fleste direkte. Den passer godt til folkeavstemning.

I perioden er EØS nødt til å komme på bordet også. Det er en annen sak som passer for folkeavstemning.

Det er rasjonelt å få svar fra folket på to så viktige saker samtidig.

Du kan forsøke å skrive spørsmålet du vil at vi skal svare på. Den spørsmålstillingen vil nemlig på en god måte vise om det er en god sak for en folkeavstemming eller ikke. Min mening er at det vil være å spørre folket om noe de ikke får vite hva er før de skal svare på om de vil ha det eller ikke.

Resultatet av folkeavstemmingen vil også lett bli brukt av alle parter akkurat slik de selv vil.

EØS-avtalen kommer ikke til å komme opp som noen sak i denne perioden i det hele tatt. De to partiene som muligens ønsker det er begge plassert trygt i opposisjon og vil ikke klare å få denne saken opp i denne perioden.

Det mest rasjonelle er at vi ikke har folkeavstemminger om disse sakene. Den ene ble avgjort av dette landets høyeste folkevalgte organ, Stortinget, for over 20 år siden. Det andre kan avgjøres av landets høyeste folkevalgte organ, Stortinget, i løpet av denne perioden.

Slik sett kan vi løse dette uten å bruke penger på en folkeavstemming. Mer rasjonelt enn dette blir det ikke.

De som ikke ønsker kommunereform, og/eller oppsigelse av EØS avtalen synes nok folkeavstemning er et dårlig forslag.

De vet hva folket vil, og det passer ikke egosentriske liberalister, og privatkapitalens lakeier.

En folkeavstemning er en meget kosteffektiv måte å avklare store saker på. Det blir mange ganger mer kostbart at det skal dra ut i en langvarig politisk krig.

Og der er altså grunnen til at vi ikke bør ha folkeavstemming. Begge parter må nemlig føle at det er viktig å ha folkeavstemnming for at det bør være folkeavstemming. Ønske om folkeavstemminger for å fremme eget syn er en dårlig ide.

Det vil nemlig automatisk føre til at legitimiteten til folkeavstemmingen blir dårlig. En folkeavstemming må være en løsning begge parter i en sak ser som en god løsning. Ikke en metode for en side i en sak å fremme sitt syn.

Jeg ser ikke at du har noe forslag til spørsmålsstilling knyttet til folkeavstemmingen om kommunereformen. Kommer den eller har du ikke peiling på hva du ville spurt folket om?

Hva man tror folket vil bestemme skal ikke ha noe å si.

Det du sier er at om folkets vilje er tydelig, så skal man ikke la folket få bestemme selv. Det er en merkelig form for folkestyre du tar til ordet for.

Stråmenn kan du bruke på andre.

Jeg har kun sagt at begge parter i en sak må være enig om at en folkeavstemming er en god løsning for å avgjøre saken. Ikke slik at en side mener at en folkeavstemming vil gavne dem og dermed ønsker seg folkeavstemming av den grunn. Slike folkeavstemminger har ingen legitimitet. De er enten et forsøk på å kneble motparten eller et forsøk på å overprøve de lovlige folkevalgte organene vedtak med å benytte metoder som ikke er beskrevet i lovverket.

Jeg lurer fortsatt på hva vi faktisk skal stemme over knyttet til kommunereformen. Noe må du da ha å komme med dersom du ønsker en slik folkeavstemming.

Eller kapitulerer du allerede og innser at folkeavstemming i denne saken er en dårlig ide?