Men som sagt så var dette tidlig karriere til jeg fikk en karriere. Nå er jo ikke dette nødvendig lenger. Nå søker jeg ikke arbeid lenger og det er som regel jeg som får tilbud uten å søke. Veien dit kan være kronglete og man har måttet ta noen snarveier, men det må man gjøre innimellom :)
Vi er nok like du og jeg på mange måter. Også jeg er blitt tilbudt jobber flere ganger. Men i motsatt rekkefølge av deg. Jeg begynte med en lysende karriere, men sluttet som "sosialt tilfelle". Omslaget kom med skifte fra SV til NKP. Tro det eller ei, men slik er det faktisk her i landet.
Men jeg har aldri hatt problemer i det private næringsliv, hvor min siste jobb varte i 20 år, og den tidligere sjefen er min trofaste "likes" på Facebook. Jeg har mistet 8 jobber i mitt liv, alle på grunn av nedleggelser, og derfor konsentrerte jeg meg om å søke om kommunale sikre jobber den siste tiden. Men der står yrkesforbudet ved lag, og i den grad at andre har reagert. Ordføreren i min kommune har uttalt at jeg aldri noensinne skulle få jobb i hans kommune.
Men angående CV, så har jeg sett mye rart som sjefens "høyre hånd" på kontoret. (bare deltid etter at jeg var utsatt for en arbeidsulykke). Jeg har også blitt tvunget til jobbsøkerkurs, hvor vi blir behandlet som unger etter min mening. "Huske å skrive navnet under", "Hvis dere ikke har utdannelse, så skriv opp hobbyer og annet dere er flinke i." Ergo så fikk vi utsendinger fra arbeidsformidlingen med hundetrening etc. på CVen som søknad til anleggsarbeid. Min sjef bare lo av slike papirer, de fortalte mest om at vedkommende ikke hadde peiling på hva slags arbeid det var snakk om.
Selv ble jeg en gang sendt av arbeidskontoret til en bedrift som skulle ha kuttet toppluker i konteinere. Det var snakk om under-opp arbeid med 9 toms kuttemaskiner, og jeg vet veldig godt hvilken styrke som kreves til det og hvor farlig det egentlig er, da et lite feilskjær kan gjøre skiva til flyende prosjektiler.
"Du vet ikke før du har prøvd" var utsagnet fra den kvinnelige saksbehandleren, og jeg måtte oppsøke bedriften. Mannen der fikk bare åpnet munnen, før jeg fortalte akkurat hva jeg visste og mente om saken, og han hentet kaffe og vi ble sittende å snakke i nesten en time. Han fortalte hvor lei bedriften var av alle som ble sendt dit og aldri kunne klare en slik jobb, for også blant menn så kreves det spesiell styrke. Vi var skjønt enige om at enkelte saksbehandlere oppførte seg som konger og ikke hadde det minste peiling på det arbeidet de formidlet.
Som sjefen min sa når jeg kom med mine attester (ikke CV). "legg de bare vekk, jeg vil se hva du kan i praksis".