Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Dere vet hvem dere er. Dere som alltid har rett og som støtter politikere, partier, bevegelser som alltid har rett. Dere har erklærte motstandere, av og til fiender. Hvorfra intet klokt noensinne kan komme. For slik er det. Det finnes to sider av en sak, vår side og den siden som tar feil. Var man i den forrige regjeringen og ikke fikk gjennomslag for sine saker vil en ‘blå’ koleriker gnagende påpeke det, standhaftig og tro til Dovre faller. Er man en tilhenger av dagens regjering vil man tilsvarende oppleve taktfast ankelbitning fra en dedikert gruppe ‘røde’ kolerikere.

Enhver svikt, ethvert ‘løftebrudd’, enhver liten uregelmessighet skal gnages på i et fullstendig svart/hvitt syn hvor alt selvsagt inngår i Det Store Beviset på den andre sidens gjennomgående korrumperthet, intellektuelle punktering og verdimessige flatulens. Enhver mulighet skal gripes til å bespise motstanderens ankler, få inn små poenger og retoriske tannpirkerstikk. Gafler, kniv, skje, manerer og serviett er unødvendig, man spiser med begge hender for hver mulighet som byr seg. Men ikke føl dere små av den grunn, debattanter og kommentariat. Dere er ikke alene. To av de politikerene jeg hadde mest tro på for fremtiden er blant dere. KSO og Hadja Tajik. Ankelbitere, gnagere av parlamentarisk kaliber.

Se her, Ketil og Hadja samt alle dere andre koleriske gnagere. Frykt ikke lengre, hjelp er på vei. Som en motvekt mot kolerisk og gnagersk livsanskuelse, gir jeg dere denne skumringstimegaven.

I form av et bilde - et balansert mentalt aftensmåltid med en kopp beroligende urtete på siden. For sinnets oppbyggelse og sjelens harmoni. For av og til, sånn innimellom alt av taktikkeri, frustrasjon, raseri og misantropi som åpenbart bare må ut, trenger man en klem. Og et bilde av en mus som sover i en blomst.

Kan moderatorer være slike gnagere? Det vites ikke men forumet har regler. Jeg har presentert en problemstilling nå, over flere linjer. Vår samfunnsdebatt er gnagersk og preget av stikkende tannpirkere. Det er færre visjoner igjen. Det er en tungt fraværende vilje til å sette seg ned og diskutere løsninger. Veien videre, opp, frem og ut er ikke så viktig som muligheten for å kunne gi et stikk i et kommentarinnlegg på Aftenpostens side 14, gnage på formalia i prosesser, sementere kunstige forskjeller der få reelle uenigheter finnes. Spillet er viktigere enn resultatet.

Hva mener jeg? Jeg mener det er trist. Men min mening må begrunnes, hvis ikke vil jeg føle forumforvalterens kalde stål av regler mot denne trådstartens hals fulgt av en fuktig og blendende, dog rask smerte av et rent koshersk format.

Jeg mener det er trist fordi forskjellene innen norsk politikk er forsvinnende små. Vi er på sett og vis sosialdemokrater hele hurven. Så hvorfor gnage? Hvorfor ikke heller finne løsninger. Jeg leste en kommentar på dette forumet i dag hvor det hvis jeg husker rett ble sagt at AP i opposisjon selvsagt kun skal stemme for det de er for og mot det de er imot, og der slutter deres bidrag. Det er en trist holdning, en holdning som preges av kortsiktighet. En holdning der det er viktigere å skjerpe frontene før neste valg enn å bidra til å meisle ut fremtiden.

Har jeg en løsning? Nei. Jeg føler meg bare tom og oppgitt.

Så nå skal jeg lukke øynene, logge av og tenke på den lille musen som hviler i den blå blomsten, et sted på en mark utenfor Moskva. Håper musen ikke har pollenallergi.

37
48 svar

48 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

Folkflesk

Enhver mulighet skal gripes til å bespise motstanderens ankler,

Gnafs! Høres litt kannibalsk ut, spør du meg.

Ellers mange gode poenger. Jeg opplever det slik at politikernes atferd selv bidrar til denne bås-tenkningen i stor grad. To partier som Høyre og AP vet jo enhver idiot (eller kanskje ikke enhver da) at det ikke er vesentlige forskjeller på i praksis politikk. Jeg har flere ganger stilt spørsmål ved hvorfor ikke disse går sammen og regjererer i en situasjon der det parlamentariske bildet er uavklart - slik det sannsynligvis blir etter neste valg.

Men nei, det er viktigere for dem å konstruere en virkelighet av at de tilhører to forskjellige poler - og da kommer selvsagt deres respektive heia-gjenger på nettforum og andre plasser etter for å gjøre resten av jobben. Men det starter gjerne på toppen, og dermed kan man ikke konkludere med annet enn at partiene faktisk ønsker mer støy og konflikt enn det er behov for. Dette til tross for at de inne på Stortinget inngår seriøse forlik og til stadighet samarbeider over partigrensene. Det hele blir jo dermed til tider et dårlig skuespill.

En faktor som trekker det enda mer i denne retningen er den dårlige og tabloidiserte kvaliteten på mediene. Dette gjelder spesielt TV2 og de største dagsavisene, men også NRK svikter til stadighet sin tradisjonelt seriøse rolle som en kanal med saklig politisk dekning.

Så ja, hvis budskapet ditt er at norsk politikk er mye dårligere og langt mer parodisk enn den trenger å være, så har du et viktig poeng. Men har man noen forslag til hvordan trenden kan snus? Vanskelig å si, men politikerne må iallefall være bedre rollemodeller for sine velgere/heia-gjenger enn de er i dag.

Vi trenger flere "statsmenn" og færre skolevalg-debattanter.

8

justanothername

Gnafs! Høres litt kannibalsk ut, spør du meg.

"Å bespise" noen betyr nå egentlig "å gi mat til" noen.

Så setningen "Enhver mulighet skal gripes til å bespise motstanderens ankler" må jeg si jeg har litt problemer med å forstå-

1

Ljot

Dette stemmer. Jeg har gjort en feil og legger meg flat. Skinnflat!

Se og lær, politikere. Se og lær!

2

Folkflesk

Må isåfall dreie seg om en intravenøs tilførsel av næring her :)

1

fireman56

To partier som Høyre og AP vet jo enhver idiot (eller kanskje ikke enhver da) at det ikke er vesentlige forskjeller på i praksis politikk. Jeg har flere ganger stilt spørsmål ved hvorfor ikke disse går sammen og regjererer i en situasjon der det parlamentariske bildet er uavklart - slik det sannsynligvis blir etter neste valg.

Dette har du helt rett i. Jeg har tenkt litt på hvorfor det ikke skjer og tror at svaret ligger i motviljen mot å bli dominert av det andre partiet. Dette gjelder nok særlig AP men også Høyre tenker nok slik. Det første nederlaget en slik konstellasjon ville medføre for det ene partiet er å ikke få statsministeren. Det ville være utenkelig for AP å regjere under en høyrestatsråd og vice versa.

De to partiene ser på seg selv som motpoler i norsk politikk selv om de egentlig ikke er det

1

totem

Ellers mange gode poenger. Jeg opplever det slik at politikernes atferd selv bidrar til denne bås-tenkningen i stor grad. To partier som Høyre og AP vet jo enhver idiot (eller kanskje ikke enhver da) at det ikke er vesentlige forskjeller på i praksis politikk. Jeg har flere ganger stilt spørsmål ved hvorfor ikke disse går sammen og regjererer i en situasjon der det parlamentariske bildet er uavklart - slik det sannsynligvis blir etter neste valg.

Sikkert noe klan-tankegang ute og går. Historisk sett går de ikke sammen. Mulig det er noen giftemål på tvers av "familiene" for å unngå de verste blodfeidene, men...

1

Ljot

Takk for fine ord og beklager fraværet i tråden. Man jobber jo, og i dag var det til og med et gult fremmedlegeme på himmelen her vest som krevde oppmerksomhet.

Det er interessant å lese at såpass mange deler tanker som disse og jeg synes for eksempel Folkflesk formulerer det veldig bra, med et presisjonsnivå og en innsikt langt over hva jeg klarer å formidle. Jeg bruker mest tid sammen med helt vanlige mennesker og når jeg prater med venner og kolleger om løst og fast går ofte tankene i en slik retning når vi diskuterer politikk. Vi forstår ikke hvorfor politikerene gnager, hamrer, herjer og gjør seg til når det egentlig er småting de er uenige om.

Det kan selvsagt sies at de er nødt til å skape fronter for å profilere seg selv og sine saker overfor velgerene. Men jeg er sannelig ikke sikker.Som sagt har jeg i min omgangskrets inntrykk av at dette snarere virker mot sin hensikt.Jeg tror politikere som klarer å heve seg over skyttergraven og virkelig skue ut over landskapet, opptre som statsmenn og kvinner, har et stort uforløst potensiale.

Så kan man innvende at man ved å krype ut av skyttergraven blir et enkelt mål. Det fordrer dog at de som ligger i skyttergraven har både presisjon og tungt nok skyts. Noe jeg tror er mangelvare.

Et annet poeng tatt opp av folkflesk er medienes rolle i det hele. Den er ytterst betenkelig. Selv tungvekterene med eget kommentarfelt og bilde i byline hiver seg på den tabloidiserte dansen og dyrker frem de små forskjellene og kontrastene med det kraftigste kunstgjødsel.

Problemet, slik jeg forenklet ser det fra kysten i vest,er at medier, politikere, kommentariat og de ulike nivåene med A, B, Cog D-kjendiser man finner innenfor et Steinfeldsk passerslag fra Studenterlunden lever i en uhellig symbiose hvorfra intet godt tilflyter et vanlig reflektert menneske.

Sist ute var Raymond Johansen som ville ha flere kjente mennesker i politikken, noen som allmuen (merk den underliggende forakten) kunne kjenne igjen, relatere til og stole på i kraft av deres kjendis-status. Som Geir Lippestad. Fin fyr for all del, Lippestad. Men han er ikke spesiell i kraft av noe annet enn å være kjent, samt å inneha et kraftig kjeveparti og en behagelig fremtoning. Spesielt tunge og skjellsettende tanker har jeg ikke hørt fra den kanten.

Men herfra kommer dagsorden. De trenger hverandre, de trenger konfliktene.

De klipper hverandres hår.

Det triste er at vi vanlige mennesker i mangel på alternativer velger å betale for å se på det. Og at politikere som kommer inn som friske og visjonære pust så lett henfaller til kolerisk vekselhårklipping. De formes inn i gruppen og blir fort en del av problemet.

Resultatet blir en økende grad av politikerforakt og oppgitthet. Jeg er redd for at det ikke endres før vi som nasjon opplever en grunnleggende krise med kataklysmisk potensiale. Og det er jo ikke noe man går rundt og håper på.

Tenk å være en mus, sovende i en blomst. Iallefall en stakket stund...

6

malvolio

Jeg bruker mest tid sammen med helt vanlige mennesker og når jeg prater med venner og kolleger om løst og fast går ofte tankene i en slik retning når vi diskuterer politikk. Vi forstår ikke hvorfor politikerene gnager, hamrer, herjer og gjør seg til når det egentlig er småting de er uenige om.

Når jeg prater om politikk i det virkelige liv, med venner, bekjente, kolleger eller "folk man møter", finner vi svært ofte ut at vi er ganske så enige om ganske mye, til dels helt på tvers av offisielle skillelinjer og høyre/venstre-akser. Og jeg har vel omtrent til gode å møte et virkelig menneske som er enige med sitt parti (i den grad man har et - jeg har ikke) i "ett og alt".

Men i de politiske diskusjonene på VGD ser jeg stort sett folk som opptrer på samme måte som fotballsupportere: X gjør aldri annet enn galt, Y gjør aldri annet enn rett. Skift ut X og Y ettersom det passer.

2

loccie

Det vi trenger, er en sterkere front av folk som er villige til å ta problemet vi har med politisk diskurs ved rota, og bekjempe de frontene som bedriver bløffmakervirksomhet, uavhengig av konkrete politiske holdninger.

Dette må dessverre gjøres på en per bløff-basis, og det krever en viss grunnleggende disiplin. Mangelen på denne disiplinen er en like grov synd som bløffen i seg selv.

Vi må tørre å gå i strupen på folk kun for å bløffe, uten å prøve å bruke det faktum til å sverte noe som helst utover bløffen og bløffmakeren som person.

Vi må rett og slett tørre å gjøre det kun personlig, og ikke politisk i disse tilfellene. Vanligvis blir det begge deler samtidig, fordi for mange mennesker mangler denne disiplinen.

Skjell ut bløffmakeren for bløffen, uten å legge på "...typisk [politisk tilhørighet]" og den typen ting, gå så hardt i strupen på bløffmakeren som overhodet mulig, latterliggjør han som person, latterliggjør bløffen, og la grensa gå akkurat der.

2

TheBracket

Glemmer aldri en motdebbatant i en skoledebatt som klinte til med følgende:

"I denne saken vil jeg gi min tilslutning til fakta".

Alltid morsomt når det er samsvar mellom objektive fakta og programmet man følger lydig og blindt.

2

Valerina

Takk for innlegget. Vi kan innimellom trenge en dose med påminnelse og refs om folkeskikk, debatteknikk og debattform.

Debattene inneholder generelt altfor mange påstander, altfor få begrunnelser og mikroskopiske mengder mer eller mindre gode forslag til løsninger.

2

Lignende temaer

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Bilde

Midtøsten

Midtøsten

Bilde

Terrorangrepet 22. juli

Terrorangrepet 22. juli

Laster...