Det finnes i dag svært liten produksjon av såkalt 2. generasjon biodiesel (eks. laget på skogsavfall eller dyrket i områder som ikke inneholder store CO2 depoter som f.eks myr)

Borregaard skal visst lage en fabrikk for å lage biodrivstoff av norske trær og kratt og skogsavfall. Og det kan jo være en god plan, siden Norge bare gror mer og mer til av trær som vi ikke klarer å bruke opp.

1
fargerik [sitat…] Borregaard skal visst lage en fabrikk for å lage biodrivstoff av norske trær og kratt og skogsavfall. Og det kan jo være en god plan, siden Norge bare gror mer og mer til...

Fargerik : trær produserer oksygen og det er vel en fordel at norge gror igjen tatt i betraktining at vi betaler utlandet en formue for at de " skal " gro igjen. Dvs...ikke utnytte potensialet !

vedfyring...global co2 stabilitet men lokal forurensing.

strømbruk : ren energi er ufarlig....frem til vi finner ut at elektromagnetisme kan ha langsiktige helseskader.

miljø er vel som mat...går inn i toppen og kommer kommer ut i bunnen.

1
SIG100 Er det Venstre og Zero som la fram statsbudsjettet med krav om høyere andel biodiesel? Hva av regjeringens politikk er egentlig H og Frp villig til å ta ansvar for? Er for eksempel...

Er det Venstre og Zero som la fram statsbudsjettet med krav om høyere andel biodiesel?

SIG100,

du var en av de få på venstresiden her på VGD som forstod hvordan politkk utformes formelt og uformelt. En av grunnene til at jeg omtrent ikke er inne på VGD er et jeg er lei av å drive voksenopplæring, men jeg skal gjøre et unntak...

Det er flertallet på Stortinget som bestemmer politikken i Norge. En regjering må altså sørge for at deres politkk kan bli vedtattt der. Da må de også føre en politikk som innebærer kompromisser og som ikke representerer er deres primære holdninger.

De må altså gi "seire" til de partiene som skal sørge for flertall i Stortinget. Så av hensyn til KrF har vi ikke søndagsåpne butikker og av hensyn til V har vi tullete innfasing av biodiesel.

En lignende situasjon hadde vi i 2005 da SV presset AP til å gå med på vedtak om at det skulle være 5% innblanding av biodrivstoff.

Denne iver etter biodrivstoff er drevet frem av miljøorganisasjonene med Zero i spissen. De har fått med seg SV, MPG og V på dette. De har også fått med seg SP som sannsynligvis ser for seg nye millionsubsidier til skogeierne når de skal begynne å lage biodrivstoff av "skogsavfall."

På Dagsnytt 18 i forrige uke ble Zero og V fullstendig avkledd av en forsker som viste til at. f.eks olje basert på Rapsolje gir 15% høyere CO2 ustlipp enn vanlig diesel.

Likevel krever V en 15% innblanding av biodrivstoff innen 2020.

1
fargerik [sitat…] Borregaard skal visst lage en fabrikk for å lage biodrivstoff av norske trær og kratt og skogsavfall. Og det kan jo være en god plan, siden Norge bare gror mer og mer til...

Det er også e nfabrikk i Fredrikstad og det finnes en i Sverige.

Problemet er bare at mengden de klarer å produser utgjør en mikroskopisk del av den totale (forurensende) biodieselproduksjonen som bl.a fører til avskoging med påfølgene ytterligere CO2 utslipp.

1
fargerik [sitat…] Borregaard skal visst lage en fabrikk for å lage biodrivstoff av norske trær og kratt og skogsavfall. Og det kan jo være en god plan, siden Norge bare gror mer og mer til...

Et betimelig spørsmål er hvilken måte å utnytte denne energien på, som gir mest netto energi, altså best utnyttelse av ressursen.

Jeg kjenner ikke prosessen, men frykter at omdanning fra trevirke til biodiesel er noe ressurskrevende. Kanskje hadde det vært like fornuftig å konvertere trevirket til varmeenergi (f.eks i sentralfyringsanlegg for større boligområder), eller via varme til strøm via den gode gamle dampturbinen...?

Hvis renere energi bare gir oss bedre samvittighet til å bruke mer energi, har dette kanskje ingen effekt overhode.

2
thulium Det er også e nfabrikk i Fredrikstad og det finnes en i Sverige. Problemet er bare at mengden de klarer å produser utgjør en mikroskopisk del av den totale (forurensende) biodiesel...

Fabrikken i Fredrikstad kan ikke bruke trær, de importerer rapsolje fra Europa, så vidt jeg vet. Dyrket mark blir altså brukt til drifstoffproduksjon.

Ellers er vel biprodukter fra palmeoljeproduksjon og mais det som blir mest brukt til drivstoff.

1

Man kan jo håpe at velgerne gjennomskuer V og stemmer dem ut av Stortinget ved neste valg, men i mellomtiden må kanskje regjeringen gå av for å hindre at V får innflytelse det neste 3/4 år?

"Sep 6, 2006 - Drivstoffet heter bioetanol, såkalt E85 og har tatt helt av i Sverige. ... i flere år vist at det har vært lønnsomt å velge det miljøvennlige alternativet."

Men det var for ti år siden det.

I en reportasje i SVT her om dagen, kom det fram at av de mer enn hundre tusen med slike biler, som før kjørte på E85, så fyller nå 9 av 10 bensin på tanken.

Miljøpartiet sitter i regjeringen, men er snart utradert på meningsmålingene.

1
thulium [sitat…] SIG100, du var en av de få på venstresiden her på VGD som forstod hvordan politkk utformes formelt og uformelt. En av grunnene til at jeg omtrent ikke er inne på VGD er et...

På Dagsnytt 18 i forrige uke ble Zero og V fullstendig avkledd av en forsker som viste til at. f.eks olje basert på Rapsolje gir 15% høyere CO2 ustlipp enn vanlig diesel.

Nå er dette et kjent problem og EU, og Norge, har derfor utviklet bærekraftkriterier for biodrivstoff (diesel og etanol).

Kravet er at drivstoffet må gi en reell reduksjon i klimagassutslippene på minst 35 prosent, sammenliknet med fossil bensin og diesel.

Fra 2017 skjerpes kravet til 50 prosent.

Samtidig må råstoffet være dyrket på en måte som ikke truer naturmangfoldet.Det arbeides med å utvide kriteriene til å stille krav om at drivstoffet ikke skal baseres på matplanter eller fortrenge matproduksjon.

Så kan man selvfølgelig tvile på hvor realistisk siste avsnitt blir. Ettersom dette egentlig er ett globalt marked, med konskvenser for produksjon og priser. Gode priser -overproduksjon - lave priser osv.

2

Man kan jo håpe at velgerne gjennomskuer V og stemmer dem ut av Stortinget ved neste valg,

Det vil i så fall ikke skje grunent deres miljøpolitikk, V etablerte seg som miljøparti temmelig tidlig.

1
thulium [sitat…] SIG100, du var en av de få på venstresiden her på VGD som forstod hvordan politkk utformes formelt og uformelt. En av grunnene til at jeg omtrent ikke er inne på VGD er et...

På Dagsnytt 18 i forrige uke ble Zero og V fullstendig avkledd av en forsker som viste til at. f.eks olje basert på Rapsolje gir 15% høyere CO2 ustlipp enn vanlig diesel.

Det er helt normalt innen forskning, som i politikk og samfunnet for øvrig, at enkeltmennesker gjør seg opp forskjellige vurderinger og meninger om samme tema/faktagrunnlag. Vi mennesker har en utpreget subjektiv vurderingsevne hvor vi siler og vekter informasjon vi mottar etter hvilket grunnleggende verdisyn vi har. Det er derfor som regel lett å finne en forsker A som mener ditt og en forsker B som mener noe helt annet om samme emne.

For å bøte på denne menneskelige "svakheten" har man innført et system med fagfellevurdert publisering av vitenskap. Forskningsarbeider skal bli bekjentgjort for andre forskere innen faget under kontroll av uavhengige fagfeller for å sikre at påstander som fremmes er i samsvar med resultatene og at opplysningene som gis er tilstrekkelig grundige og utfyllende til at det skal være mulig for andre innen fagfeltet å foreta en uavhengig etterprøving av resultatene. Ved slik gjensidig fagfellevurdert publisering av forskning bygges opp og vektes kunnskapen bit for bit.

I ferske fagfelt er det normalt at man har mange sprikende resultater som peker hit og dit. Etter hvert som det kommer til flere resultater peker det seg som regel ut en retning som blir mer og mer underbygd av fakta og som gjør en enkelt forklaringsmodell mer og mer sannsynlig over konkurrerende forklaringsmodeller. Når det skjer vil det gradvis oppstå en felles forståelse innen dette fagfeltet om at denne forklaringsmodellen er den sikreste kunnskapen vi har om dette tema. Dette kalles ofte for konsensus. Og hvis denne konsensus står seg over tid (ikke blir falsifert av nyere forskning) blir den etter hvert etablert kunnskap som opptas i pensum i skolen/fagbøker. Men selv innen fag hvor det er en sterk og lenge etablert konsensus vil det som regel alltid finnes enkeltforskere som er uenige og mener konsensus er feil. Det er f.eks. fysikere i dag som mener at Einsteins relativitetsteori er gal.

Dette betyr at å vise til en enkelt forsker som "avkler" en oppfatning innen et tema i seg selv er lite å legge vekt på. Hvis denne forskers påstand er i samsvar med en etablert konsensus innen fagmiljøene blir vi presentert for sikker kunnskap og bør lytte, men kommer forskerens påstand uten slik støtte i konsensus er det klokt å være avventende til påstanden. Erfaringsmessig er det da stor sannsynlighet for at påstanden ikke holder vann - da er det som regel den subjektive vurderingen til dette enkeltmennesket og ikke en objektiv verifisert oppfatning vi blir presentert for.

Derfor spør jeg deg. Hvilket faglig grunnlag har denne forskeren for sin påstand? Er hans påstand i samsvar med sine kollegers oppfatning eller kommer han med sin personlige oppfatning?

2
Laster...