Ja det kan man undres på når man leser at både Greenpeace og Natur og Ungdom skal saksøke staten, dvs Stortinget, for å stoppe boring etter olje i Barentshavet.

En link hadde vært greit?

Her er den....

1

Ja det kan man undres på når man leser at både Greenpeace og Natur og Ungdom skal saksøke staten, dvs Stortinget, for å stoppe boring etter olje i Barentshavet. Det er jo helt usannsynlig at det får noen konsekvenser kanskje bare en utsettelse. Det virker som om de to organisasjonene har ligget litt i dvale en stund og nå gjelder det å markere seg.

Generelt sett så har venstresiden vært imote Frihandelsavtaler som TIPP, fordi disse gjør det blant annet mulig for private organisasjoner og bedrifter å gå til sak mot en stat.

Jeg regner dog med at i denne saken så er sikkert venstresiden enig søksmålet. Så det spørs om dette ikke slår dem selv i bakhodet..

1
C-172 [sitat…] Generelt sett så har venstresiden vært imote Frihandelsavtaler som TIPP, fordi disse gjør det blant annet mulig for private organisasjoner og bedrifter å gå til sak mot en...

C-172

Et multinasjonalt selskap går til sak mot en stat fordi politikerne har vedtatt en arbeidsmiljølov som skal beskytte arbeidstakerne, f.eks. Arbeidstakernes sikkerhet. Dette oppfatter det multinasjonale selskapet som konkurransevridende og fordyrende og saksøker så staten. Andre saker kan være offentlige velferdsordninger. Slike, tenkte men realistiske saker, mener du kan sammenlignes med denne saken? Jeg mener at sammenligningen er dårlig. Miljøvernorganisasjonene er vel heller ikke ute etter milliarder i erstatning?

Forøvrig ts, det er fortsatt lov til å saksøke noen, også staten om man mener de har brutt norsk lov. Og det er jo ikke å overprøve noen og dessuten domstolenes oppgave å vurdere om saksøker har rett. Dette er fullt ut lovlig i et demokrati.

1
C-172 [sitat…] Generelt sett så har venstresiden vært imote Frihandelsavtaler som TIPP, fordi disse gjør det blant annet mulig for private organisasjoner og bedrifter å gå til sak mot en...

Generelt sett så har venstresiden vært imote Frihandelsavtaler som TIPP, fordi disse gjør det blant annet mulig for private organisasjoner og bedrifter å gå til sak mot en stat.

det heter TTIP (T-TIP)

tror du det må foreligge en frihandelsavtale for at bedrifter eller organiasjoner kan gå til sak mot staten?

om TTIP kan man lese: "Forkortelsen står for Transatlantic Trade and Investment Partnership, prestisjeavtalen EU og USA har forhandlet om i flere år.

Blir de enige, vil de skape en gigantisk frihandelssone. Det betyr veldig grovt forklart fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Toll skal bort, regler for import, eksport, investeringer og handel skal fjernes eller endres slik at reglene blir like både i EU og USA."

-

mange av oss burde fundere på om det er smart å overlate demokratisk kontroll fra Stortinget til multinasjonale selskaper

man skulle vel også tro at FRPere er mer enn skeptiske til fri flyt av arbeidskraft, men det er kanskje noe de bare sier for å skaffe seg velgere

1
engafever C-172 Et multinasjonalt selskap går til sak mot en stat fordi politikerne har vedtatt en arbeidsmiljølov som skal beskytte arbeidstakerne, f.eks. Arbeidstakernes sikkerhet. Dette o...

Et multinasjonalt selskap går til sak mot en stat fordi politikerne har vedtatt en arbeidsmiljølov som skal beskytte arbeidstakerne, f.eks. Arbeidstakernes sikkerhet. Dette oppfatter det multinasjonale selskapet som konkurransevridende og fordyrende og saksøker så staten. Andre saker kan være offentlige velferdsordninger. Slike, tenkte men realistiske saker, mener du kan sammenlignes med denne saken? Jeg mener at sammenligningen er dårlig. Miljøvernorganisasjonene er vel heller ikke ute etter milliarder i erstatning?

Vel Tyskland blir saksøkt av den svenske El-giganten Vattenfall fordi de lovet støtte rundt atomkraftverk. Etter Fukushima fikk den tyske regjeringen kalde føtter og trakk all støtten og har valgt å bygge ned atomkraftverk. Dette vil føre til enorme tap for Vattenfall.

Nå er ikke jeg på Vattenfall sin side, men det sier seg selv at bedrifter som Vattenfall hjelper til i samfunnet og når staten ikke greier å sørge for stabile betingelser så må man spørre om et søksmål faktisk er på sin plass. Hva synes du om dette?

1

Ja det kan man undres på når man leser at både Greenpeace og Natur og Ungdom skal saksøke staten, dvs Stortinget, for å stoppe boring etter olje i Barentshavet.

Helt naturlig i et demokrati og en rettstat. Domstolen bestemmer.

Om miljøorganisasjonene ikke har noen sak, så skjer ingenting. Om Staten (eller Stortinget som du sier) har brutt loven, taper de saken og loven vinner frem.

1
C-172 [sitat…] Nei har jeg sagt det? Men dette er altså et av ankepunktene mot TTIP

C-172

Det som er så anderledes med TTIP er at politikere, som er valgt av folket, ikke lenger kan bestemme i eget hus, på vegne av folket, og kan dømmes i en spesialdomstol med dommere, som så vidt jeg vet, heller ikke er valgt av folket og at man får svekka suverenitet. Dette er noe ganske anderledes enn denne saken.

Saken med Vattenfall og Tyskland kjenner jeg ikke til.

1
C-172 Har jeg sagt at det har noe med akkurat denne saken å gjøre? Det var du som begynte å dra inn hypotetiske situasjoner i tråden. Les tråden fra begynnelsen igjen

C-172

Kom ikke du med et spark mot venstresia hvor det viktigste var en sammenligning med TTIP og trådens sak og deler av venstresias kritiske holdning til TTIP? Du synes kanskje ikke den sammenligninga er så god lenger?

Forøvrig så har jeg sagt hva jeg mener om saken ts tar opp.

1
engafever C-172 Kom ikke du med et spark mot venstresia hvor det viktigste var en sammenligning med TTIP og trådens sak og deler av venstresias kritiske holdning til TTIP? Du synes kanskje i...

Kom ikke du med et spark mot venstresia hvor det viktigste var en sammenligning med TTIP og trådens sak og deler av venstresias kritiske holdning til TTIP? Du synes kanskje ikke den sammenligninga er så god lenger?

Igjen: jeg kom absolutt ikke med noen direkte sammenligning til tross for at sakens kjerne (nemlig at private aktører saksøker en stad, i tilfelle du overså det) er den samme..

Det var da du dro inn din hypotetiske situasjon at en redegjørelse var på sin plass

1
C-172 [sitat…] Igjen: jeg kom absolutt ikke med noen direkte sammenligning til tross for at sakens kjerne (nemlig at private aktører saksøker en stad, i tilfelle du overså det) er den sa...

C-172

"Så det spørs om dette ikke slår dem selv i bakhodet" avslutter du innlegget ditt med, så det virker nokså åpenbart at du sammenligner.

Dermed så mener vel du at venstresia er i mot å ha muligheten til å saksøke slik som i forbindelse med TTIP, mens de nå da nettopp bruker samme virkemiddel i denne saken, dermed så mener du altså at de slår seg selv i bakhodet. Men det er ikke det kritikken av TTIP har gått ut på, men at man avgir suverenitet og reduserer folkets makt.

Nå er det vel også sånn at også deler av høyresia kan være for å bevare havområdene i nord.

Jeg vi si at du bommer med sleivsparket ditt.

1
engafever C-172 Det som er så anderledes med TTIP er at politikere, som er valgt av folket, ikke lenger kan bestemme i eget hus, på vegne av folket, og kan dømmes i en spesialdomstol med dom...

Det som er så anderledes med TTIP er at politikere, som er valgt av folket, ikke lenger kan bestemme i eget hus, på vegne av folket, og kan dømmes i en spesialdomstol med dommere, som så vidt jeg vet, heller ikke er valgt av folket og at man får svekka suverenitet

En voldgiftsdomstol som føres bak lukkede dører.

TTIP er en horribel sak.

1
C-172 [sitat…] Nei har jeg sagt det? Men dette er altså et av ankepunktene mot TTIP

Men dette er altså et av ankepunktene mot TTIP

Du tar feil om TTIP.

Bedrifter har alltid kunne gått til sak mot staten. I Europa kan de også anke avgjørelser tatt av høyeste nasjonale rettsorgan til Europadomstolen. Dette har ingenting med TTIP å gjøre.

Det nye med TTIP er at det ligger et forslag inne om en felles voldgiftsdomstol som skal ta for seg saken som gjelder utenlandske private vs. stat - altså skal slike saker løses av egne domstoler utenfor nasjonalstatens kontroll.

1

Miljøbevegelsen har fått altfor stor makt. Og det skyldes feige politikere som vil blidgjøre dem i stedet for drive reell politikk. Spesielt i klimasaker viser det seg med stor tydelighet at de ikke har peiling på hva de driver på med. Ta diesel skandalen for ca 10 år tilbake. Hvordan kunne de finne på noe slikt. Jo fordi miljøorganisasjonene var helt forblindet når det gjelder CO2 utslipp. At dette resultere i at vi som har dieselbiler taper ganske milliarder er en ikkesak i klimadebatten. Vi burde få erstatning.

Den ovennevnte saken taper de. Ganske klart. Men det er skremmende at noe slikt eventuelt skal brukes penger på i rettsapparatet. Men hvis man betrakter dette som et forsøk på å få ekstra oppmerksomhet er dette sikkert forklaringen. Både GP og N&U har vær ganske stille i det siste. Nå er det på tide å stikke hodet opp av sanden.

1
Rhabagatz [sitat…] Du tar feil om TTIP. Bedrifter har alltid kunne gått til sak mot staten. I Europa kan de også anke avgjørelser tatt av høyeste nasjonale rettsorgan til Europadomstolen. De...

Jeg ordla meg feil der og ser den. Poenget var uansett at denne private aktøren går til sak mot staten, noe som har skjedd andre steder i verden, og disse sakene (ref. Vattenfall mot den tyske stat) har blitt brukt som ankepunkter mot TTIP, ihvertfall i Tyskland.

1
engafever C-172 "Så det spørs om dette ikke slår dem selv i bakhodet" avslutter du innlegget ditt med, så det virker nokså åpenbart at du sammenligner. Dermed så mener vel du at venstresia e...

Overhode ikke. Se hva jeg skrev tidligere. Mistforståelsen kom når du begynte å dra inn en hypotetisk situasjon. jeg påpeker bare hva andre har brukt som argumentasjon mot TTIP. At det ikke stemmer kan ikke jeg ta skylden for..

1

Det ville være helt merkelig hvis pressgrupper skal styre norsk innenrikspolitikk.

Det ville vel heller være merkelig, hvis norsk politikk ikke behøver ta hensyn til lovligheten av sine vedtak?

Det er en viktig faktor for å sikre demokrati og rettssikkerhet, at ulike grupper kan sette spørsmålstegn til lovligheten av vedtak, som fattes.

1
arnekk Miljøbevegelsen har fått altfor stor makt. Og det skyldes feige politikere som vil blidgjøre dem i stedet for drive reell politikk. Spesielt i klimasaker viser det seg med stor tyd...

Miljøbevegelsen har fått altfor stor makt. Og det skyldes feige politikere som vil blidgjøre dem i stedet for drive reell politikk.

Her er du fullstendig på jordet!

Miljøbevegelsen stopper jo ikke regjeringen eller Stortinget.

De tar opp spøsmålene inn for norsk rett og overlater til rettssystem å avgjøre. ,

Dette må altså begge parter ta til etterretning. Tøffere politikere, måtte i såfall bety en overkjøring av norsk lovgivning og rettssystemet.

Er det slik du vil ha det?

1

Jeg vil slå et slag for at alle og enhver får en øyeblikkelig og tvungen opplæring om maktfordelingsprinsippet.

Det virker som det åpenbart har gått hus forbi for noen.

1

I denne saken er der vanskelig å holde seg alvorlig. De skal ikke glemme at den velstanden vi opplever for tiden nettopp kommer fra oljen.

Dette er de vel fullstendig klar over, men saken gjelder om vi som lever nå, kan gjennomføre prosjekt som ikke er reversable og som kan bety at vi sender regning til neste generasjon.

Det er jo nettopp på bakgrunn av overnevte, grunnlovbestemmelsen har kommet.

Paragraf 112 (tidl. 110b) begynner slik: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Borgerne har krav på kunnskap om miljøets tilstand og virkningene av iverksatte og planlagte inngrep i naturen. I siste ledd hedet det: «Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Paragrafen kan føre sin historie tilbake til 1972. Da fremmet stortingsrepresentant Helge Seip et grunnlovsforslag som gikk ut på at Staten skulle være forpliktet til å verne naturmiljøet slik at alle var sikret ren luft, rent vann og rekreasjonsområder. Forslaget ble forkastet mot én stemme. I 1987 kom Brundtland-kommisjonens rapport, som forandret måten vi tenker omkring miljøspørsmål. Høsten 1988 formulerte representantene Einar Førde og Liv Aasen et forslag. Utgangspunktet var at miljøspørsmål ble stadig viktigere, og at miljøet var avgjørende for livskvalitet og for at framtidige generasjoner skulle ha tilfredsstillende livsvilkår. Grunnlovstillegget ble enstemmig vedtatt i 1992.

1

Det ville være helt merkelig hvis pressgrupper skal styre norsk innenrikspolitikk. Men vi ser det om og om igjen for eksempel i Hardanger aksjonen mot kraftlinjen. Hvis regjeringen hadde gitt etter ville dette bli en helt vanlig måte å forpurre og forsinke utbygging av infrastrukturen i Norge.

Uansett hvordan jeg tenker og føler i forhold til disse gruppenes mål og verdier, mener jeg at det er problematisk at NGO'er har innflytelse på nasjonal elle lokal politikk, da de ikke er en del av den folkevalgte demokratiske prosessen, og heller ikke må stå til ansvar for sine handlinger og uttalelser, eller tåle en revisjon av sin virksomhet.

1
Laster...