Er flere sider ved den ordningen. En er å gi familier større fleksibilitet ved at de lettere kan velge å være mer borte fra jobben de første årene for barna, så er det samtidig økonomisk gunstig for staten da man reduserer press på barnehageplasser (1-2 åring er også de som krever mest tilsyn og rent ressursmessig koster mest å ha plass til) samt at i kr så er det billigere å få familier til å ta kontantstøtte istedenfor å subsidiere barnehageplass.
Økonomi er ikke noe argument for å opprettholde kontantstøtten.
Kontantstøtten er 72 000. Det er godt over halvparten av kostnaden for en barnehageplass, dog noe under halvparten av en småbarnsplass. Det er rundt 4 barn per årsverk i barnehagene, igjen lavere for de minste.
På papiret ser jo dette tilforlatelig ut.
Imidlertid er kontantstøtten skattefri. Barnehageplassen derimot genererer imidlertid skatteinntekt både fra de ansatte og ikke minst fra forelderens arbeid.
I tillegg kommer det at lange fravær fra arbeidslivet gir kompetansetap både for bedriften og den ansatte - noe som også har en kostnad.
Jeg lever dog godt med at ordningen er som i dag hvor den er begrenset til barn under to år. Det har en verdi å kunne være hjemme med små barn og ordningen nå er et rimelig kompromiss.
Å utvide ordningen til flere år er imidlertid ren galskap og jeg ser heller ikke spesielt behov for å øke satsene.
Krf (og deler av innvandrermiljøets) ønsker om "kvinner tilbake til kjøkkenbenken" bør vi kunne skrinlegge i dagens samfunn.