Her sitter jeg lutfattig tross for at jeg har en relativt trygg jobb med alminnelig inntekt. Men jeg har ikke råd til å ta meg opp lån til bolig som singel.

Det sier mest om ditt øvrige forbruk. Over tid.

1

Og hvem er så disse trygdede. Ikke meg. Men noen av de har mer utbetalt jeg meg i fullt arbeid

Da har du ikke en alminnelig inntekt.

1

Her sitter jeg lutfattig tross for at jeg har en relativt trygg jobb med alminnelig inntekt. Men jeg har ikke råd til å ta meg opp lån til bolig som singel. Da vil jeg måtte arbeide dobbelt så mye og ødelegge helsa mi.

Hva jobber du med og hva er inntekten din?

1

Mye for ikke å si det meste handler iallefall i stor grad om prioriteringer. En stor boks med risgrøt er lik to middager denne uken versus resturant og T-bone steak.

Helt kurante klær på salg\misjonens utsalg versus , ja eg vet ikke engang hva de heter disse konfeksjonsbutikkene.

1

Når vanlige folk må gå til det skritt å be om gjeldssanering og de færreste klarer den slags for det er så hard over de 5 åra det dreier seg om.

DEt er ikke snakk om "vanlige folk" når man har satt økonomien så over styr at man må ha gjeldssanering.

Gjeldssanering er faktisk en nesten for god ordning. Du sitter igjen med ca 8300 kr i mnd. Etter at boutgifter og eventuelle utgifter til barnepass/-bidrag er trukket fra.

Dette er i grunn relativt romslig.

1

Man skal ikke harselere med folk som har det vanskelig. Boutgifter kan kvele hvem som helst, til og med om man er to til å dele på utgiftene. En bolig får ikke halv pris fordi om man er alene.

2
KongOlav2 Man kan dog velge hvor man vil bo. Jeg ville ikke hatt råd til en 80 kvm toppleilighet på Solsiden i Trondheim, men bor helt fint i en 68 kvm "standardleilighet" på Moholt.

Man kan dog velge hvor man vil bo

Ja, det kan nok en del gjøre og gjør det ganske sikkert også, men for mange tror jeg det blir teoretisk. Hvor mye lengre blir reisetiden til jobben? Er det rimelig greit med kollektivtilbud? Må jeg ha bil? Vil jeg i det hele tatt kunne klare å komme tids nok til jobben? Må jeg skifte jobb og er det så enkelt i dag?

For mange tror jeg det er lite å tjene, men mye mer strevsomt. Det tar av fritiden.

1
EinarSalbu [sitat…] Ja, det kan nok en del gjøre og gjør det ganske sikkert også, men for mange tror jeg det blir teoretisk. Hvor mye lengre blir reisetiden til jobben? Er det rimelig greit m...

Ja, det er klart. Men i Oslo-området er det såpass god kollektivdekning at man bør kunne få utenom de dyreste områdene og likevel komme seg relativt greit til arbeid. Og andre steder i landet bør det være fullt mulig å bo litt mindre sentralt og likevel ha en bil med en normal inntekt.

1

Skam dere. Her er det en som åpent forteller hvordan han sliter med å forholde seg til noe så grunnleggende som det å bo, og hva gjør dere? Snakker som en saksbehandler på sosialkontoret: Det er bare å prioritere.

Det er sludder og vrøvl, og det burde dere vite. Ingen kan prioritere det som ikke finnes. Et hvert menneske fortjener forutsigbarhet og tilgang til basiske nødvendigheter uten å måtte krype for overmakta og spise havregrøt. Det er en menneskerett som verdens rikeste land ikke skulle ha det minste problem med å løse.

Det er så lett å sitte her å slå nedover, men galskapen i boligmarkedet hvor noen utvalgte folk tjener seg rike på rå spekulasjoner uten å tilføre noe, det hopper dere lett over. Ta de som har organisert den galskapen og ikke den som nedlegger et ærlig arbeid for fellesskapet.

3

Her sitter jeg lutfattig tross for at jeg har en relativt trygg jobb med alminnelig inntekt. Men jeg har ikke råd til å ta meg opp lån til bolig som singel. Da vil jeg måtte arbeide dobbelt så mye og ødelegge helsa mi.

Eie bolig er ingen menneskerett, selv om en skulle tro det noen ganger her til lands. Jeg har selv drøyt 180.000 kroner i inntekt i året, og klarer meg faktisk greit på det, uten noen andre former for støtteordninger.

Men lutfattig er jeg som er prisgitt utleiemarkedets priser på bolig. Livet er hardt og sårt. Boligprisene gjør livet mitt til et sant helvete. Og jeg lever under utleiemarkedet helvetes åk

Det kommer helt an på hvor og hvordan man bor. Jeg bor selv på 32 kvadratmeter. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg hadde minst 60 kvadratmeter, men jeg overlever her også, selvom det etterhvert har blitt mange merkelige løsninger for oppbevaring.

Og jeg har tenner som jeg ikke har råd til å reparere. For jeg er ikke fattig nok til å få støtte. Jeg bruker store summer på medisiner og andre hjelpemidler.

Jeg var også i denne situasjonen, men så fant min lege ett punkt som gjør at jeg får dekket ca. 80% av tannbehandling. Hvis ikke det finnes for deg, så start med ett besøk hos tannlegen annenhver måned, eller hvis du bor i Oslo- eller Bergensområdet, så kan du kanskje få tilgang til å få behandling på tannlegehøyskolen, som gjør det svært mye rimeligere.

Livet i Norge er ikke godt. Det er et liv i stress. Har du bolig så lever du på bankenes nåde da også men du slipper å bli kastet ut hvert 2 - 3 år.

Bli kastet ut hvert 2-3 år? Da lurer jeg på hva du gjør for å gjøre huseier såpass irritert at du mister leiekontraktene når de går ut?

Så får andre mene hva de vil men nordmenn er et møkkafolk. Hele folket i gjeldsslaveriet og på trygd, ser ut til å være rådende holdning. Og hvem er så disse trygdede. Ikke meg. Men noen av de har mer utbetalt jeg meg i fullt arbeid og de er de første til å hetse våre nye landsmenn som gjerne arbeider døgnet rundt og som ikke kan gå av før de er 67 - 70 fordi de ikke har opparbeidede fulle pensjonsrettigheter.

Du har ingen alminnelig inntekt om folk på trygd har mer enn deg. Medianlønnen i Norge er på over 400.000 kroner, og det er det få trygdede som har. Unntaket er de som har hatt en eller annen form for uføreforsikring, som gir tillegg til trygden.

Så kan man spørre om hvilket samfunn er så dette ? En velferdsstat ?? Når vanlige folk må gå til det skritt å be om gjeldssanering og de færreste klarer den slags for det er så hard over de 5 åra det dreier seg om.

Jeg kjenner flere som har hatt gjeldssanering, og ingen av de er hva jeg vil karakterisere som vanlige folk. Det er mer eller mindre to forhold som gjør at man må søke gjeldssanering, og det er enten at man har vært uheldig i livet(herunder skader, narkomani, samlivsbrudd med store tap, etc) eller at man har vært særdeles uvøren med økonomien.

Det er noe med å føle seg fattig. Og faktisk være det . Tross for at man arbeider i full stilling.

Det er slett ikke unormal å føle seg fattig. Vi har det i Norge svært godt, men jeg kan ikke forstå hvorfor at vi aldri skal føle eller være fattige. Selv min søster som tjener oppunder millionen er fattig i perioder. Det er perioder hvor hun ikke har råd til det hun ønsker at hun skulle ha råd til.

2
Hyrro Skam dere. Her er det en som åpent forteller hvordan han sliter med å forholde seg til noe så grunnleggende som det å bo, og hva gjør dere? Snakker som en saksbehandler på sosialko...

Ingen kan prioritere det som ikke finnes. Et hvert menneske fortjener forutsigbarhet og tilgang til basiske nødvendigheter uten å måtte krype for overmakta og spise havregrøt. Det er en menneskerett som verdens rikeste land ikke skulle ha det minste problem med å løse.

Tom for tommel - men godt skrevet. Norge og norske kommuner tar ikke alvoret av å sørge for at enhver har mulighet for egen bolig. Kommuner svikter også på mange områder her - tror Danskene er flinkere til dette.

3

Jeg er en offentlig ansatt med lønn på ca 400 000. Og gjeldfri men meget fattig. Har lite å leve av . Nettolønn rundt 20000 . Husleie ca.10000. Da skjønner dere at det er smalhans.

Norge er et møkkaland hvor folk sliter uansett alder. Og det er uforutsigbart så det holder for pensjonene og trygdene endres hele tiden.

Men ikke så galt som folk med bidragsgjeld, selvsagt. Men har ikke råd til digital Tv. Kun grunnpakke som kommer via boligeier. Må begynne å si opp goder som Spotify.

1
frode57 Jeg er en offentlig ansatt med lønn på ca 400 000. Og gjeldfri men meget fattig. Har lite å leve av . Nettolønn rundt 20000 . Husleie ca.10000. Da skjønner dere at det er smalhans....

Jeg er en offentlig ansatt med lønn på ca 400 000. Og gjeldfri men meget fattig. Har lite å leve av . Nettolønn rundt 20000 . Husleie ca.10000. Da skjønner dere at det er smalhans.

Henger meg på siste taler. Et enkelt oppslag på en skattekalkulator forteller at 400 000 I inntekt, uten andre forutsetninger bør gi ca 300 000 I lønn etter skatt. Det er 25K I måneden.

1
frode57 Jeg er en offentlig ansatt med lønn på ca 400 000. Og gjeldfri men meget fattig. Har lite å leve av . Nettolønn rundt 20000 . Husleie ca.10000. Da skjønner dere at det er smalhans....

Jeg har hatt mye med dårlig økonomi, faktisk hele livet, men dette har mer eller mindre rettet seg opp de siste2 årene (har dog 2 jobber, en deltid og en skift jobb)

Men en mer relevant, er min tidligere situasjon, altså for 3 årsiden. Da hadde jeg 350 000 I året. Og vi er 5. (altså huset samlete inntekt var 350 000)

I 2007, tjente vi samlet 320 000, men da var vi kun 3. da greide jeg med lån fra Nordea (eneste som ville lane meg penger) kjøpe en 55kvm leilighet til 1 070 000 I Bergen.

Den hadde 1 soverom. Og vi bodde der helt til nylig. Også med 3 barn (totlat 5 I familien)

Heldige med egenleilighet, ingen tvil. For leiemarkedet I Bergen for denne tiden (som godtok barnefamilie) var da billigste 12 000 pr måned.

Men kosten av å eie, med boliglån var 8 000,- pr måned.

Men jobben min krevde att jeg hadde bil. Dette løste seg kun fordi jeg er bilmekaniker, selv om jeg jobbet med andre ting. (gratis vedlikehold av bil)

De 10 000 vi hadde til alt, pr måned rakk til meget så mye. faktisk helt utrolig.

Vi hadde handleliste, uke for uke, med hva som ble kjøpt inn (av absolutt alt) vi hadde ikke valgt hva middag til hvilken dag, men kjøte same uke for uke (listen var da av variert sunn mat) Og selvsagt med pris satt opp på listen, så vi viste hva vi hadde å bruke.

Dette fungerte fint, men ga litt butikk jag/mas.

Heldig for oss, att vi valgte bolig med 2 nærbutikker. Samt reiseveien til og fra jobb, så enormt mange butikker å velge mellom.

Vi greide å spare penger, også når vi var 5. slik att den tiden vi var 5, klarte vi å ha en Asia ferie vært 3'a år (50 000,-)

Enda en fordel vi fikk med å eie leilighet, var vi valgte en plass som hadde Altibox. så billig "rask" internet.

Vi hadde dermed std tv kanaler, internet, 2 stk mobiler.

1 stk data.

400 000 I året gir deg lånemulighet på 1 000 000 og da må du ha egenkapital på minimum 150 000

Event kausjonist.

Med forhandlinger I banken, slik jeg gjorde, så kan det bli en del avvik av dette. jeg med lavere lønn, fikk 1 200 000 I 2007.

Ditt viktigste gjøremål, er : 1 få lånebevis på så mye du kan låne, finne ut hvor en kan kjøpe for den prisen, og finne ut hvordan du kommer deg til jobb fra disse stedene.

I din situasjon, så må du forvente att fritiden blir en del for å komme til og fra jobb.

Månedskort selv på lange tog turer, vil fortsatt gi deg fordeler framfor å leie til blod priser rett ved jobben din.

1

Hmm. Jeg har 30% skatt. Sitter igjen med ca 32 000,- pr mnd. Etter å ha betalt huslån og barnebidrag på 3650 og faste utgifter har jeg 1400,- pr uke til å bruke på meg selv, Bilutgifter ,tannlege, klær osv. Synes selv det er lite, men mange har det nok verre ?

1

Jeg kan ikke se at trådstarters situasjon kan representere "Ola Nordmann". Har man alminnelig inntekt i Norge så har man, økonomisk sett, gode forutsetninger for å leve et godt liv. Her er det mye hjelp å få fra det offentlige, stort sett. Selv om staten ikke løser alle våre problemer for oss.

Om man synes Norge er dritt, så vil jeg anbefale å reise til et hvilket som helst annet land og levet på alminnelig inntekt der, for å se om alle problemer på magisk vis løser seg. Jeg tviler. Og om noen av de særnorske problemene blir bedre, så blir noe annet verre.

Det er mye galt i Norge, men det er det jommen meg i resten av verden også. Ola og Kari Nordmann har det ganske så bra, om man titter opp fra egen navle og beskuer resten av verden litt.

1

Men lutfattig er jeg som er prisgitt utleiemarkedets priser på bolig. Livet er hardt og sårt. Boligprisene gjør livet mitt til et sant helvete. Og jeg lever under utleiemarkedet helvetes åk Og jeg har tenner som jeg ikke har råd til å reparere. For jeg er ikke fattig nok til å få støtte. Jeg bruker store summer på medisiner og andre hjelpemidler. Livet i Norge er ikke godt. Det er et liv i stress. Har du bolig så lever du på bankenes nåde da også men du slipper å bli kastet ut hvert 2 - 3 år. Så får andre mene hva de vil men nordmenn er et møkkafolk. Hele folket i gjeldsslaveriet og på trygd, ser ut til å være rådende holdning. Og hvem er så disse trygdede. Ikke meg. Men noen av de har mer utbetalt jeg meg i fullt arbeid og de er de første til å hetse våre nye landsmenn som gjerne arbeider døgnet rundt og som ikke kan gå av før de er 67 - 70 fordi de ikke har opparbeidede fulle pensjonsrettigheter. Så kan man spørre om hvilket samfunn er så dette ? En velferdsstat ?? Når vanlige folk må gå til det skritt å be om gjeldssanering og de færreste klarer den slags for det er så hard over de 5 åra det dreier seg om. Det er noe med å føle seg fattig. Og faktisk være det . Tross for at man arbeider i full stilling.

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, og kanskje særlig dem som bor i store byer.

Boligpolitikken har vært helt fraværende de siste årene, det har blitt et profittjag med boligen som sentrum, som ikke tjener landet. Det tjener ikke de som eier bolig, fordi de rett og slett har for stor prisøkning, og ofte bruker huset som minibank. Pusser opp og egentlig har et kunstig høyt forbruk. Det tjener ikke dem som står på utsiden, fordi det skaper utenforskap, utrygge liv og fattigdom. Det skaper utrygge oppvekstmiljø. ...og det skaper usunne banker, og setter til syvende og sist hele nasjonens økonomi på spill. Et siste poeng er at mange av de midler som kunne blitt investert i næringsliv går rett til boligspekulasjon. Hvordan tjener dette landet og borgerne som bor her?

(Finanstilsynets skrekkscenariet går på at boligprisene i Norge går ned 25 %.)

Og til trøst; i Stavanger er det ikke fælt å være leietager for tiden. Det kan jo straks være en stor fordel å ikke eie bolig. Leietagere kan velge og vrake i boliger. Jeg sitter med huslån og er livredd for at leietageren min skal si opp, selv etter at jeg har kuttet leia. ...Men èn ting er å være fattig når en hel landsdel sliter, det er faktisk ganske greit. Det er straks verre å være fattig - føle seg fattig, i en by der alle synes å ha masse penger. Nå er det jo ikke sikkert at alle disse pengene er reelle.

1
Laster...