Side 1

Det er store svakheter i det norske samfunnet, mange får ikke den hjelpen de har krav på, psykiatrien er under enhver kritikk, eldreomsorgen er dårlig mange steder og skolene våre skriker etter mer ressurser. Og arbeidsledigheten er skremmende høy i deler av landet for tiden.

Alt dette skulle jo egentlig tilsi at det er regjeringspartiene som vil tape terreng og sentrumspartiene øke sin oppslutning.

Og for Norge sin del håpe jeg vi beholder det mangfoldet vi har av politiske partier. Det er et sunnhetstegn i et demokrati.

Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg har ivrert for topartisystem. Jeg har snakket mye med økonomer som sier at mangelen på et snev av forutsigbarhet i poltikken i Norge ødelegger mye av den utviklingen vi kunne hatt, selv i vanskelige tider.

Så er det mindre viktig hvem som sitter med makten på Stortinget, bare den ødeleggende politiske innflytelsen fra kravpartiene blir borte.

Økonomiske resultater skapes lettere når det er forutsigbare poltiske rammebetingelser.

Så er det mindre viktig hvem som sitter med makten på Stortinget, bare den ødeleggende politiske innflytelsen fra kravpartiene blir borte. Økonomiske resultater skapes lettere når det er forutsigbare poltiske rammebetingelser.

Særdeles fornuftige ord. Dette er noe av det beste jeg har lest i denne tråden.

Jeg har snakket mye med økonomer som sier at mangelen på et snev av forutsigbarhet i poltikken i Norge ødelegger mye av den utviklingen vi kunne hatt, selv i vanskelige tider

...men hvem er det som sier at det er økonomene som har rett og skal bestemme hva som gjelder? Kanskje er økonomer, ved siden av ingeniører, de jeg minst hadde hatt tiltro til å skulle styre et land eller en verden.

Poenget med forutsigbarhet er greit nok, men det er jo ikke slik at det skjer en revolusjon i Norge hver gang man skifter regjering. Det meste blir ved det gamle og så dukker det opp en reform dann og vann.

Økonomiske resultater skapes lettere når det er forutsigbare poltiske rammebetingelser.

Et annet poeng: De siste milliardene som regjeringen måtte legge i potten for at Skei Grande og Hareide skulle synes at de fikk nok stjerner på CVen sin ble tatt direkte fra ungdommen vår.

Neste generasjon betaler altså for absurd politisk hestehandel.

Noen må før eller senere stilles til ansvar for dette, og på tiltalebenken står da Skei Grande og Hareide. I stedet for å være borgerlige støttepartier ble de to opposisjonens beste kort i arbeidet for å skaffe landet ny regjering ved det kommende valget.

Straffen bør være svært lav oppslutning ved det kommende valget, da skjønner de kanskje litt av sammenhengen i neste periode. Skjønt, det er vel å tro på julenissen.

Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg har ivrert for topartisystem

Ja, det er jo bare ett parti fra ettpartistaten.

det er en sykdom, det kan det ikke være tvil om

Økonomiske resultater skapes lettere når det er forutsigbare poltiske rammebetingelser.

Så vidt jeg vet har Norge flere ganger blitt kåret som et av de beste landene å drive næringsvirksomhet i. I alle fall var det slik under de rødgrønne og vi hadde akkurat den samme partifloraen da som nå. Dette motbeviser greitt de absurde påstandene dine.

Vi opplever en politikk som altså gjør det mulig å selge godt lønnsomme bedrifter på vestlandet til utlandet for ekstra gode priser, fordi eierne fra utlandet kan betale mer, de trenger ikke å betale formueskatt på den oppsvulmede verdien av bedriften, slik norske eier gjør, om de tar bedriften på børs.

Pengene for bedriften settes i stedet i leiligheter i Oslo i stedet, for å skape private leieinntekter som ikke gir arbeidslasser overhode, om de ikke satser ny nye leiligheter, da blir det noen kortvarige arbeidsplasser.

Er det dette som kalles en god næringspolitikk?

Det er jo ikke noen hemmelighet at jeg har ivrert for topartisystem. Jeg har snakket mye med økonomer som sier at mangelen på et snev av forutsigbarhet i poltikken i Norge ødelegger mye av den utviklingen vi kunne hatt, selv i vanskelige tider.

Når du skal vite noe om politikk så er det ikke økonomer du bør snakke med. Dersom noen økonomer har sagt til deg at et topartisystem er mer forutsigbart enn dagens multipartsystem så tar de dundrende feil.

I et topartisystem så vil man kunne forandre politikk radikalt hver gang det blir et maktskifte. Du vil således ikke få den forutsigbarheten som visstnok var det økonomene ønsket seg.

Den forutsigbarheten for du derimot i et flerpartisystem med parlamentarisk styresett slik vi har i Norge. Med den får du få endringer fordi de styrende partiene er nødt til søke flertall over sentrum og det gjelder uansett hvilke av de sstore partiene som regjerer. Det gir en stabil politikk og antageligvis en av verdens mest forutsigbare økonomiske politikk. Denne store forutsigbarheten er også en av Norges sterkeste konkurransefortrinn overfor andre land der de økonomiske forutsetningene kan forandre seg radikalt ved regimeskifter.

Så neste gang så bør du høre med noen som kan noe om politikk og ikke økonomer.

Venstre, SV og KrF er mer opptatt av symbolpolitikk, som rettighetene til mennesker som vil inn i Norge, nye avgifter og/eller intetsigende "miljøtiltak" som gjør at de poltiske lederne kan få nye stjerner på egen CV

Intetsigende miljøtiltak? Rettigheter til mennesker som vil inn til Norge?

Som venstre mann tror jeg dessverre at det er mangel på dette som vil gi venstre problemer ved neste valg. At vi lar oss diktere av et FRP som neglisjerer nåtidens viktigste politiske spørsmål, som er klima og en urolig verden.

For øvrig ganske spesielt at vi har et regjeringsparti, FRP, som i hele sin levetid har kuttet i bistand, plutselig blir opptatt av det! La oss hjelpe alle i nærområdene.

At vi lar oss diktere av et FRP som neglisjerer nåtidens viktigste politiske spørsmål, som er klima og en urolig verden. For øvrig ganske spesielt at vi har et regjeringsparti, FRP, som i hele sin levetid har kuttet i bistand, plutselig blir opptatt av det! La oss hjelpe alle i nærområdene.

Heller neglisjere en urolig verden, enn å sende fly ned for å bombe i Libya. Jeg tror faktisk at vi kunne reddet mer mennesker uten å ha den "omsorgsfulle" innblandingen fra Norge akkurat der. Nå sier jeg ikke at FRP var mot dette, men det var heller ikke SV. De satt i regjering.

Hva har egentlig SV, KRF og Venstre gjort for en bedre verden utenom å snakke vagt om det? Det vil jeg gjerne vite.

Hvis FRP faktisk hadde ment alvor med å "hjelpe i nærområdet" så kunne vi gjerne utrettet noe ...

Vi opplever en politikk som altså gjør det mulig å selge godt lønnsomme bedrifter på vestlandet til utlandet for ekstra gode priser, fordi eierne fra utlandet kan betale mer, de trenger ikke å betale formueskatt på den oppsvulmede verdien av bedriften, slik norske eier gjør, om de tar bedriften på børs.

Kan du gi noen troverdige eksempel på dette?

Kanskje er økonomer, ved siden av ingeniører, de jeg minst hadde hatt tiltro til å skulle styre et land eller en verden.

Hva med sosialøkonomer? Er de noe bedre?

Når du skal vite noe om politikk så er det ikke økonomer du bør snakke med. Dersom noen økonomer har sagt til deg at et topartisystem er mer forutsigbart enn dagens multipartsystem så tar de dundrende feil.

Når man skal vite noe om hvordan politikk skal drives, så er det viktig at man snakker med økonomer, slik at politikken kan innrettes riktig. Det er hva jeg omtaler.

Når man ikke skjønner det, ja, er det ikke rart at man kommer med mange rare påstander på både økonomi og politikk.

Det er alt for mange politikere (også) som ikke skjlønner økonomi.

Så du er ikke alene.

Når man skal vite noe om hvordan politikk skal drives, så er det viktig at man snakker med økonomer, slik at politikken kan innrettes riktig. Det er hva jeg omtaler.

Hvem skal avgjøre hvilke økonomer man skal snakke med? Det er jo ikke akkurat noen konsensus blant de som med mer eller mindre rette kaller seg "økonomer". De fleste kan vel karre til seg en slik ubeskyttet tittel.

Fra wikipedia:

"Økonom er en yrkestittel som vanligvis benyttes om personer som har utdanning i samfunnsøkonomi. Begrepet kan også brukes om en person som leder innkjøp og andre økonomiske forhold i en bedrift, en større husholdning e.l., eller om en person som er dyktig i pengesaker eller er sparsommelig.

Yrkestittelen «økonom» er ikke beskyttet. Det innebærer at hvem som helst kan kalle seg økonom. Siviløkonom er derimot en beskyttet tittel for personer som har avlagt høyere utdannelse innen bedriftsøkonomi av mellom 3 og 5 års varighet."

Du legger i dine hyppige svertetråder for dagen en ganske så udemokratisk holdning, vil jeg si. Det kan virke som du vil eliminere folket som den avgjørende faktor i landets styre, og erstatte det med noe(?) jeg ikke helt forstår.

Vil du erstatte demokratiet med et ekspertvelde? Jeg tror langt de fleste av folket i riket er fornøyd med vårt parlamentariske demokrati - selv om de mindre partiene irriterer deg så grenseløst. Korstoget ditt er bare latterlig!

Cochise-

De tre nevnte partiene opptrer i tillegg som snublepartier for større partier, som dermed ikke kan gjennomføre noen helhet i politikken som Norge trenger for å komme best mulig ut av et oljeøkonomisk uføre.

Mitt nyttårsønske er derfor at alle disse tre partiene måtte havne under sperregrensen.

For Norges del.

Ah, smålig sutring fra lettvektere på forumet. Alltid like underholdende å lese de smått patetiske sutretrådene dine.

Alt dette skulle jo egentlig tilsi at det er regjeringspartiene som vil tape terreng og sentrumspartiene øke sin oppslutning.

Sentrum består av Venstre, Krf og Senterpartiet. Blir det styrket om to av dem faller under sperregrensen?

Du legger i dine hyppige svertetråder for dagen en ganske så udemokratisk holdning, vil jeg si. Det kan virke som du vil eliminere folket som den avgjørende faktor i landets styre, og erstatte det med noe(?) jeg ikke helt forstår.

Vil du erstatte demokratiet med et ekspertvelde? Jeg tror langt de fleste av folket i riket er fornøyd med vårt parlamentariske demokrati - selv om de mindre partiene irriterer deg så grenseløst. Korstoget ditt er bare latterlig!

Det er to saker fra disse partiene som han reagerer på. Det er asylpolitikk og det er klimapolitikk. Dersom V hadde vært på linje med Frp i disse to sakene, er jeg rimelig sikker på at han hadde vært strålende fornøyd med V som samarbeidspartner. De resterende 90 % av politikken betyr tydeligvis minimalt sammenlignet med disse to sakene.

Forøvrig kan jeg garantere at han ikke ville likt et teknokrati. Da hadde det iallfall blitt mye avgjørelser som hadde gått på tvers av Frp-politikken.

Jeg ba deg om troverdige eksempler på dette. Så lang har du ikke kommet med slike eksempel - for du farer vel ikke med løgn?

Nei det du omtaler er at du har snakket med økonomer om hvilket politisk system som visst nok gir mest stabil økonomisk politikk. Det er ingenting i økonomistudiene som gir grunnlag for økonomer å vite noe om dette.

Det er sikker økonomer som mener noe om hvilken politikk som bør føres men det er selvsagt ikke slik at alle økonomer mener det samme der heller. Når man skal få vite noe om hvordan et politisk system fungerer med fordeler og ulemper så er det imidlertid ikke økonomer man skal spørre. Det viser jo det svaret du visst nok fikk av dem. De tok grundig feil i sin analyse.

Forstår du virkelig ikke at et topartisystem vil gi større forskjeller ved regimeskifter enn dagens flerparti parlamentariske system så forstår man rett og slett ikke politikk og hvordan den blir til.

Det er sikkert en god del politikere som ikke skjønner økonomi. Men her var det nok heller det at det var en del økonomer som ikke forsto politikk. Dersom man tror at politikk er økonomi og kun det så har man rett og slett ikke forstått hva politikk er for noe og man vil komme med såpass håpløse påstander som at et topartisystem vil gi mer stabil økonomisk politikk enn dagens flerpartisystem som er velkjent for å gi nettopp stabil økonomisk politikk.

Det holder egentlig å se til Storbritannia for å se hvordan et topartisystem vil fungere. I tider med torystyre så vil det være en økonomisk politikk ganske langt ut på høyresiden og så er det din oppgave å fundere på om Corbin og Labour vil føre en lignende økonomisk politikk som toryene.

Deretter så kan du se på den økonomiske politikken i Norge fra 2000 til nå der alle partier nå har samlet seg om en felles økonomisk politikk med kun små forskjeller ved hvert regjeringsskifte. Det er vel knapt nok noen som merket noen forskjell på regjeringskiftene i 2001, 2005 og 2013 når det gjelder økonomisk politikk.

Prøv så å sammenligne det med forskjellene som vil skje dersom Corbin og Labour fikk makten ved neste valg i Storbritannia. Hvilket land har da mest stabil økonomisk politikk?

Aller først bør du imidlertid forstå at økonomi og politikk ikke er samme fag.

Eagle54 : felles er kansje at matematikk og perspektiver ikke lar seg gjennomføre i praksis og at de fleste velgere har gjennomskuet dette ?

det høres jo flott ut med en verden der staten Norge kan betale for alle som har lyst til og komme hit. SV + V og ett samfunn uten rusmidler i praksis KRF.

problemet er bare at ideologi og økonomi ikke fungerer i praksis.

Heller neglisjere en urolig verden, enn å sende fly ned for å bombe i Libya.

Her er du inne på noe vesentlig. Hvorfor blande seg inn, uten tilsynelatende å bekymre seg over konsekvensene? Hvem forledet Norge til å bli med på å utslette diktatorer? Hvem var den første forføreren her, til å tro at det hele skulle bli så enkelt? Finnes det diktatorer som enda ikke har blitt fjernet? Hvordan forhindre at året 2017, ikke blir verre enn året 2016?

Aller først bør du imidlertid forstå at økonomi og politikk ikke er samme fag.

En og annen økonom har da skjønt litt politikk også?

Selvsagt. Politikere kommer fra mange faglige bakgrunner, også fra økonomifaget.

Men det er ikke deres faglig bakgrunn fra økonomifaget som gjorde dem til store politikere. Det var det deres politikergjerning som gjorde.

Kåre Willoch var bystyrerepresentant i Oslo fra 1952-1959 og Stortingsrepresentant fra 1957. Han hadde altså over 23 år med politisk ballast med seg på riksplan før han ble statsminister. I denne politiske ballasten var det også ministerposter og formannsverv i Høyre samt det å være parlamentarisk leder for Høyre.

Jens Stoltenberg var for det første vokst opp i en politisk familie. I tillegg var han AUF-leder, leder av Oslo Ap og møtte på Stortinget første gang i 1991. i tillegg hadde han statssekretærjobber og tunge ministerposter samt lederverv i AP før han ble statsminister i 2000.

Det var denne brede politiske bakgrunnen som gjorde at de var aktuelle for statsministerposten, ikke deres økonomistudier.

En økonom i særklasse (professor) uten særlig politisk ballast forsøkte seg som minister i 2001 og opplevde noe av det som gjerne skjer når man ikke har den nødvendige politiske ballasten når man skal gjøre politisk arbeid. Han var og er en outstanding økonom men hadde nok hatt godt av mer politisk kunnskap før han ble minister. Det er således ikke slik at økonomistudier gir noen spesiell gode kunnskaper om politikkens verden.

Derfor er det ganske dumt å tro at man får gode svar om politikk og styresett ved å spørre økonomer generelt. Spør man derimot økonomer som i tillegg er politikere så øker sjansen for gode svar betraktelig. På samme måte som sjansen for gode svar også øker ved å spørre politikere generelt sett. Skal man få gode svar innen området av fagfolk så er det folk med samfunnsfaglige studier man må spørre. Da gjerne statsvitenskap og til dels historie.

Takk for det.

Kan ikke se at jeg har merket meg en eneste tråd fra deg som er av interesse.