Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Vi har en moralsk PLIKT til å hjelpe...

... men vi har også en moralsk plikt til å hjelpe smartest mulig.

Problemet med dagens bistands, nødhjelps, flyktning- og asylpolitikk, ja, alle disse politiske områdene vi kan samle under paraplyen «hjelp til andre», er at den i for stor grad er basert på empati. Og empati er ofte et svært ineffektivt som et politisk redskap, fordi den forhindrer oss fra å se det store bildet.

Det som må guide oss er rasjonaliteten. Og det er irrasjonelt, i hvert fall for oss konsekvensialister, å binde opp ekstremt mye ressurser i ekstremt mange år på å hjelpe noen ytterst få her, når vi kan hjelpe så mange flere i utlandet. Eller å bevilge penger til kostbare og trendy prestisjeprosjekter som grønn energi og likestilling, når billige og beviselige livreddende programmer for å forhindre diverse sykdommer og infeksjoner fremdeles er underfinansiert.

Målet bør være å hjelpe flest mulig, best mulig, ikke å slenge penger mot det som til enhver tid er i vinden. Jeg tror at hvis venstresiden tørr å bli litt mer kyniske og høyresiden oftere hever blikket opp fra sin egen navle, har verden muligheten til å bli et bedre sted litt raskere. Det er i hvert fall mitt ønske for nyåret.

8
23 svar

23 svar

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

jeolno

men vi har også en moralsk plikt til å hjelpe smartest mulig.

"Aug 16, 2015 - Hvis de mener at vi kan hjelpe 1 million flyktninger i nærområdene for samme pris som det koster Norge å ta inn 8000 flyktninger her, må de ..."

"Vi kan hjelpe 26 flyktninger der de er for samme pris som det koster at én kommer ... For det samme beløpet kunne vi hjulpet 26.000 syrere i nærområdene, sier ..."

Størrelsen på Stortingets bevilgning til hjelp for flyktninger kan alltid diskuteres. Men når beløpet er fastsatt, så kan pengene brukes bare en gang. Praten om at penger brukt i næromradene må komme i tillegg til den summen vi bruker på flyktninger her hjemme, er bare tøv.

Når det gjelder å hjelpe flest mulig, så har det aldri vært tvil om at hjelp i nærområdene er mest effektivt. Men da Frp var først ute med å påvise dette, har de andre partiene heller valgt å prioritere å ta imot promiller av flyktningene og tilby noen heldige norsk levestandard.

Dette skjer mens FN mangler ressurser til å videreføre driften av flyktningeleirene ved krigssonene.

3

Yazzy

Når det gjelder å hjelpe flest mulig, så har det aldri vært tvil om at hjelp i nærområdene er mest effektivt. Men da Frp var først ute med å påvise dette, har de andre partiene heller valgt å prioritere å ta imot promiller av flyktningene og tilby noen heldige norsk levestandard

Det virker som om at enkelte får tilfredsstille sin samvittighet når en faktisk ser mennesker av utenlandsk opprinnelse i sitt nærmiljø, og på den måten mener at de har gjort noe godt, noe de selvsagt har, men bare for noe få. At de på denne måten velger bort størsteparten, enser de ikke.

Det er de mest ressurs sterke som klarer å ta seg til Norge, de svake som VIRKELIG er hjelpetrengende er å finne i leirene ved f,eks grenseområdene til Syria.

De vi skal ta imot, er de som kommer via systemet til FN`s Høykommissær.

3

pfrog567

Det virker som om at enkelte får tilfredsstille sin samvittighet når en faktisk ser mennesker av utenlandsk opprinnelse i sitt nærmiljø,

Det ville de ikke på Montebello på Oslo beste vestkant. De bestakk vel byrådet med noen millioner og vips, så ble det ikke noe asylmottak der likevel..

1

MagneR

Praten om at penger brukt i næromradene må komme i tillegg til den summen vi bruker på flyktninger her hjemme, er bare tøv.

Stort sett enig. Kan unntaksvis godta at vi tar inn skadede som ikke kan få hjelp der de er. Hjelp skal være hjelp, og ikke noe annet. Vi bør få mest mulig hjelp for pengene. Har ennå til gode å høre gode argument for å bruke store summe for noen få, "i tillegg" til det som brukes i nærområdene. Dette er bare svada som repeteres i det uendelige, fullstendig uten argumenter. Folk kjøper det ikke lenger.

1

Rhabagatz

"Aug 16, 2015 - Hvis de mener at vi kan hjelpe 1 million flyktninger i nærområdene for samme pris som det koster Norge å ta inn 8000 flyktninger her, må de ..."

"Selvfølgelig vil flere overleve, hvis du putter mat i munnen på dem og får ned spedbarnsdødeligheten. Det gjør at befolkningen øker og de må få enda mer bistand.", Ledende FrP-politiker, 2016.

1

MagneR

Vedkommende sa i samme moment; "men vi kan ikke bare la de dø, selvfølgelig kan vi ikke det" (fritt sitert etter hukommelsen.

Vedkommende politiker kan det sies litt av hvert om, kanskje. Men rett skal være rett. Jeg kan godt skrive dette sitatet om att 10 ganger, hvis du har tungt for det.

Når du trekker ut et sitat på denne nedrige måten, forteller du mye om deg selv, og du drar din egen integritet ned i søla.

Utover dette vil jeg si at når en hjelper folk, er det lov å stille visse krav.

1

kjempekanin

Avskrift av hele innslaget: …………………………………………………………………………………… https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56122216/22-12-2016

(17-29 min)

Programleder: Uansett hvem som vinner valget neste år, blir det 1% til bistand, jubler KrF-leder Knut Hareide i Vårt Land idag. Foran juletreet i Stortingets vandrehall stilte han seg opp og gliste til kameraet sammen med Anniken Huitfeldt fra Arbeiderpartiet, for å annonsere det historiske forliket. For nå er det kun et rent flertall av Høyre og Fremskrittspartiet som kan forpurre bistandslykken på Stortinget. Hilde Frafjord Johnsen, generalsekretær i Kristelig Folkeparti, dere har faktisk fått dette tilbudet før, om et forlik, men, for å sikre denne 1%'en, og da har dere takket nei, så så viktig er det ikke.

Hilde Frafjord Johnsen: Vi har jo sikret 1%'en hver eneste gang vi har forhandlet om budsjettet…

Programleder: …dere har brukt masse politisk kapital på det…

Hilde Frafjord Johnsen: Det har vi, så det er ingen tvil om hvor forpliktelsene våre står. Så det at vi nå har fått dette formelt på plass også, er vi selvfølgelig glad for, og det er ikke unaturlig når vi er i de siste månedene før et valg.

Programleder Anniken Huitfeldt, leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomite for Arbeiderpartiet, hvorfor var det behov for dette forliket som Johnson påpeker. KrF og Venstre har hvert eneste budsjettår de siste 4 årene greid å jekke opp denne prosenten til 1, over 1.

Anniken Huitfeldt (telefon): Jo, fordi Høyre og FrP har stort sett foreslått lavere bistand selvom det er bredt flertall i Stortinget for å ha en høy norsk bistandsprosent, og grunnen til det er at nå må vi få fokus på det som er viktig, nemlig: bistandsinnhold skal gå til de som er sårbare, de som er aller mest fattig, og da er det unødvendig å bruke hvert eneste år til å kjempe for noe som det er bredt flertall om på Stortinget, nemlig 1% av bruttonasjonalinntekt i bistand.

Programleder: Christian Tybring-Gjedde, 2. nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomite for Fremskrittspartiet. Hvis det var én gang dere i FrP – som primært vil barbere bistandsbudsjettet – satt med juleskjegget i postkassa, så var det vel idag? [latter fra de to gjestene i studio] Dere har nå ingenting dere skulle ha sagt.

Christian Tybring-Gjedde: Nei altså, jeg skulle gjerne gitt mye i bistand jeg hvis det hadde virket, det er jo det som er poenget til Fremskrittspartiet. Altså hvis du hadde fått vekst og velferd og slik at de ble uavhengig av bistand i landene vi gir til – idag nå er det 105 land av verdens 165 eller noe sånt noe – det har gått litt ned også i vår regjering – men jeg må si at når vi ikke klarer å måle effekten, dvs. at den eneste måten å måle det på, er å se om du blir uavhengig av bistand på sikt, og når ingen land blir uavhengig av bistand på sikt, så sier det seg selv at det ikke virker. Hvis du skulle ønske å gjøre noe med bistand, så må du få ned befolkningsveksten først og fremst for den er helt enorm, og hvis du ikke klarer det, så klarer du heller ikke å få land uavhengig av bistand.

Programleder: Bare svar kort på den utfordringen jeg ga deg – dere er jo finta helt ut?

Christian Tybring-Gjedde: Nei, jeg synes ikke det. Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet er imot bistand, vi jeg kan godt gi 2 % bistand jeg, hvis det virker. Poenget er at hvis bistanden virker, så får man land som kan handle med andre land, og når andre land skal handle med andre land – altså over landegrensene – da vil de også bli uavhengig av bistand. Jeg må si, hvis du ikke har et skattesystem eller privat eiendomsrett i de landene vi gir bistand til, så kommer de aldri til å fungere, de kommer til å bli langt flere og de kommer aldri til å fungere og bli uavhengig av bistand. Da virker det ikke, dessverre.

Programleder: Svar veldig kort, så skal vi gå over til.

Hilde Frafjord Johnsen: Her snakker jo Tybring-Gjedde mot bedre vitende. Vi har jo ett tonn av rapporter som dokumenterer hvordan bistand virker, og jeg kan gi 3 kjappe tall: Det ene er halvering av barnedødeligheten, det har skjedd ved hjelp av bistanden fra 2000 til 2015. Da jeg var statsråd, så begynte man, halvering av barnedødeligheten i verden, halvering av antall mennesker som er underernært, og halvering av mennesker som er uten rent drikkevann. Alt det har skjedd i løpet av de siste 15 årene.

Programleder: Men ikke bare på grunn av norsk bistand?

Hilde Frafjord Johnsen: På grunn av et kollektivt dugnadsarbeid som vi har stått sammen om, og det hadde betydd veldig mye om Norge ikke hadde vært med på dette dugnadsarbeidet. Så dette funker. [programleder vil si noe] Og det har FN og Verdensbanken dokumentert, og til og med IMF sier at skandinavisk bistand er noe av det beste, og gir best resultater.

Programleder: Vent litt med å svare på det, Tybring-Gjedde, for nå skal vi se litt nærmere på hva denne prosenten faktisk brukes på. I budsjettforhandlingene iår satt regjeringen med i anførselstegn "overskudd" på 1,8 mrd. kroner fordi det kom jo så mange færre asylsøkere enn ventet. 800 mill. av disse ble ført tilbake til bistandsbudsjettet – men de gikk egentlig bare til å betale tomme asylmottaksplasser og andre asylkostnader i Norge. Den resterende milliarden ble strødd veldig tynt utover det hele – de gikk til kontantstøtte, til tog, vei og som vi tidligere har fortalt her i Dagsnytt18 til Opera i Østfold og protestfestivalen. Hilde Frafjord Johnsen, igjen, når dere da enten, dere kunne ha sendt milliarden til Syria, til nærområdene, eller dere kunne ha satt den på bok i påvente av en ny asylstrøm – men nei da, det gjør dere ikke, og det dere da egentlig sørger for er jo at denne 1%'en den blir en øvre grense, ikke nedre.

Hilde Frafjord Johnsen: To ting: Det ene er at vi har aldri vært noe begeistret for at flyktningeutgifter skal dekkes av bistandsbudsjettet i Norge, vi har vært imot det men vi har tapt – [programleder: men dere har gått med på det] – vi har tapt, tapt, tapt; hele stortingsflertallet står for dette. Det andre som har skjedd, det er jo at vi har klart iår å sørge for at man får 0,5 mrd. som ikke er brukt til flyktningeutgifter, til nettopp Syria og bistand til nødhjelp til Syria. [programleder: dere kunne ha sendt hele milliarden?] Og vi kunne ha gjort det, men vi har et samarbeid med to partier som ikke er særlig begeistret for å bruke så mye penger på bistand – det sitter en ved siden av meg her – og dét betyr at vi kommer ikke helt i mål, men vi har fått gjort veldig mye, vi har fått 700 mill. mer også for neste år til verdens fattige av det som frigitt på grunn av flyktningeutgiftene.

Programleder: Tybring-Gjedde, hvor ble det av sammenhengen mellom retorikk og praksis her – dere sa jo hele tiden at det er bedre å hjelpe dem der og så sender og så når dere har masse penger så sender dere dem faktisk ikke ned.

Christian Tybring-Gjedde: Frafjord Johnsen skyver de fattige foran seg, det er klassisk KrF-argument. Selvfølgelig vil mange flere overleve hvis du putter mat i munnen på dem og redder dem fra spedbarndødelighet. Det gjør at befolkningen øker og du trenger enda mer bistand. Jeg sier at vi kan ikke argumentere for at disse menneskene skal dø – selvsagt kan vi ikke det – men hvis landene gradvis blir mer og mer avhengig av bistand, så kommer det enda flere folk og vi må redde enda flere og da er ikke 1 % nok, vi må ha 5 % for å gjøre dette. Poenget er at landene klare seg selv. Og det at vi bruker noe av budsjettet på andre tiltak, er fordi det er tillatt å gjøre det og derfor gjør vi det og det er fornuftig fordi ellers vil jo de menneskene vært der nede og da må vi hjelpe dem der nede. De har bare passert en landegrense, så vi gjør det altså her.

Programleder: OK.

Programleder: Anniken Huitfeldt, ville du ha brukt denne milliarden annerledes?

Anniken Huitfeldt (telefon): Vi brukte noe av det på bistand, blant annet øke[?] i Afrika og noe til kampen mot avskoging. En del av disse pengene brukte vi også – av det som ikke var godkjent til å bruke over bistandsbudsjettet, det brukte vi til jernbane og vi brukte endel på skole. Så vi brukte begge deler [programleder: så det var ikke snakk om for Arbeiderpartiet heller å sende alle pengene] på ulike ting. Men det argumentet som Tybring-Gjedde bruker her, det er fullstendig feil. Altså, jo mer mat man får i fattige land, jo flere barn blir det. Slik er det ikke. Tvert imot så er det sånn at Norge de siste årene har vært med på å vaksinere alle verdens barn slik at mange flere barn overlever de første leveårene. Hva fører det konkret til? At folk i fattige land får færre barn. Nå er fødselsraten i fattige land mye lavere enn for bare 10 år siden, fordi at barn faktisk overlever – så bistand er jo grunnlaget for å få ned befolkningstallet i verden og nå er befolkningstallet, altså antall barn pr. kvinne, er 2,2. Slik at det er ikke slik at jo mer bistand, jo mer blir sløst bort – det er en forfeilet argumentasjon som ikke hører noe sted hjem, og det hører ihvertfall ikke hjemme i virkeligheten.

Christian Tybring-Gjedde: Dette er en stor provokasjon, for du kan, du har ikke gjort leksa di – verdens befolkning vil gå fra 7 mrd. til 10 mrd. i 2050. De 3 milliardene vil gå ene og alene i Asia og Afrika og Midtøsten. Hvis du sier at man redder fler, så kommer det enda 3 mrd. til verden. Det vil si enda 3 mrd. som sannsynligvis vil trenge enda mer bistand. Så kan du si at sånn er verden, men man kan faktisk gjøre noe – man kan måle hvorvidt det virker, og hvis det virker så kan vi fortsette med det til de klarer seg selv. Og hvis det ikke virker, så må vi ikke sprøyte inn.[Hilde Frafjord Johnsen: og det som] Og så vil jeg si en ting til – fordi EU har akkurat målt effekten av de 300 mrd. som EU-landene gir − halvparten, 150 mrd., har forsvunnet ut av de landene de gir til eller til korrupsjon.

Hilde Frafjord Johnsen: La meg si – det som virkelig virker mot befolkningsveksten, det kan jeg opplyse Christian Tybring-Gjedde om, for det er det veldig klare og sterke faglige grunnlag for. Dét er å gi jenter utdanning [Christian Tybring-Gjedde: helt enig] for utdannede kvinner føder færre barn, og hvis vi tar enda mer av bistanden inn i utdanning som vi vil − og som veldig mange vil på Stortinget, som vi altså har fått til nå − så får vi faktisk en effekt i forhold til befolkningsreduksjon også.

Programleder: Inn på siste aspekt her: Bistandsbudsjettet under Erna Solberg har økt fra 30 til 37 mrd. på 4 år, det er en økning på 23 %. Men samtidig har Utenriksdepartementets kostnader til administrasjon av disse pengene, økt enda mer – fra 1,2 mrd. til 1,6 mrd., en økning på 32 % – og disse administrasjonspengene registreres som bistand, men de går altså til å drive Norges ambassader i u-land eller til å lønne ambassadeansatte og byråkrater her hjemme som jobber med bistand. Hvordan kan det bli riktig, Hilde Frafjord Johnsen, at vi lønner en gartner på ambassaden i Zambia med norske bistandspenger?

Hilde Frafjord Johnsen: Jeg har ikke fått muligheten til å gå grundig inn i disse tallene, men jeg stiller meg litt spørrende til dette, fordi samtidig som volumet i norsk bistand har økt, så har vi også fått en forvitring av forvaltningen av bistanden. Så det har blitt færre folk som jobber direkte med bistandsforvaltning, og det synes jeg er pussig hvis du da samtidig har økt den administrative kostnaden betydelig. Så her må man nok gå opp løypa på hvordan man har brukt bistandspengene, om man faktisk har brukt dem til to ting: nemlig det å levere bedre bistand, men også å forvalte den kvalitativt bedre. Det har vi sagt i vårt nå dokument8-forslag, altså et lovforslag på Stortinget, at vi må gjøre mye mer med. Så her stiller jeg litt spørsmålstegn ved hvordan pengeforvaltningen har vært.

Programleder: Og Huitfeldt, mange vil jo si at det er en slags juks å rubrisere byråkrater på Victoria Terrasse som bistand.

Anniken Huitfeldt (telefon): Nei, for det trengs, fordi vi skal vite at bistanden kommer fram og det blir kanskje enda vanskeligere i de mange land hvor vi ønsker å gå inn nå, i sårbare stater hvor det ikke er noe statsapparat, hvor du skal følge med at pengene kommer fram. Og Norge bruker en 5,6 % av bistandsbudsjettet til administrasjon, det er ganske mye mindre enn andre land. Men så må jeg bare si en ting til: dette uhyrligeargumentet som Tybring-Gjedde bruker, om at bare man gir [Christian Tybring-Gjedde: ikke bruk sånne ord, Anniken, vær så snill, spar deg for sånne ord] Grunnen til at verdens befolkning øker, er jo at folk i fattige land overlever, at de lever lenger og at de ikke dør av barnesykdommer, så det er det som er grunnen til at verdens befolkning øker, og ikke at vi gir bistand. Antall barn pr. kvinne har gått veldig mye ned de siste årene.

Programleder: OK.

Programleder: Tilslutt, Tybring-Gjedde, disse tallene har jeg fra – de kommer rett fra statsbudsjettene så de er til å regne med, vi kan stole på dem – hvordan forklarer du at administrasjonen vokser så mye og at man har lov til å ta pengene og kategorisere det som bistand?

Christian Tybring-Gjedde: Ja altså, bistand er jo blitt en industri, det er det ikke noen tvil om. Det er hundrevis av mennesker, kanskje flere tusen mennesker i Norge som jobber med dette her, og hver gang vi har en bistandshøring så dukker det opp titalls – sist gang var det 31 organisasjoner som dukket opp, som alle mente at de fikk altfor lite. I motsetning til de andre, så spurte jeg spørsmål til en av de som leder en mindre bistandsorganisasjon om hva han hadde i lønn, og da fikk jeg høre at det var styret som fastsatte lønnen hans. Så spurte jeg at det var ikke det jeg spurte om, jeg spurte hva har du i lønn. Han hadde 975.000 i lønn og han ledet en liten bistandsorganisasjon. Det mener jeg er helt katastrofalt, å stå for godhetsindustrien og så kommer du med en millionlønn. Da får du ingen respekt fra meg.

Programleder: OK.

Programleder: 5 sekunder, klarer du den?

Hilde Frafjord Johnsen: Det som trengs, det er at vi nå får på plass en ordentlig forvaltning som gir resultater for de som trenger det mest og da trenger vi både gode folk ute og hjemme, og vi trenger også å snu på hver krone slik at de hjelpes først.

Programleder: Hjertelig takk skal dere ha, Hilde Frafjord Johnsen, Anniken Huitfeldt og Christian Tybring-Gjedde. ……………………………………………………………………………………

1

Trehjulssykkel

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor vi tar imot flyktninger og asylsøkere. Det er bare en evigvarende strøm som aldri tar slutt, i tillegg så hjelper Europa ett par prosent av flyktningene. For hver flyktning man tar imot så er det 10 nye personer som har blitt flyktninger uansett.

At ikke EU sammen med FN har gått sammen for å finne en løsning der man kan opprette organiserte flyktningleire skjønner jeg virkelig ikke. Ta kan man hjelpe flere, man slipper kummerlige forhold i eksisterende flyktningleire, man slipper fremmedfientlighet, man slipper hele integreringsdebatten, snyltere som utnytter flyktningsstrømmen, menneskesmuglere, drukning over middelhavet etc etc...

Men jeg tror det har noe med å gjøre at dette sees på som passivt. Litt som å gi en uteligger som banker på døra 100 kr istedenfor husly. Og det er vel ikke akseptabelt i folks øyne, enda det er det mest riktige å gjøre.

1

Bokvarv

La være å sende penger

Send UTSTYR til Selvhjelp.

Traktor, Jordbruks redskap, etc etc.

Men å sende penger.............NEI, det er bare tull.

1

Lignende temaer

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Bilde

Midtøsten

Midtøsten

Bilde

Terrorangrepet 22. juli

Terrorangrepet 22. juli

Laster...