Likevel så krever altså ulvemotstandere at man skal hensyn til deres ubegrunnende frykt som om frykten for at noe skulle skje faktisk var begrunnet i hva som i virkeligheten skjer. Disse busslastene med hedmarkinger skaper risiko for at noen blir drept ved å kjøre inn til Oslo. Den risikoen er reell Hva med vår frykt for hedmarkinger på oslotur. Når skal den tas hensyn til?
Statistisk sett er selvsagt frykten for ulv helt ubegrunnet. Men alle bør stille seg selv spørsmålet: ville jeg latt mine barn leke utendørs dersom man visste at en flokk med 5-6 ulver var blitt observert i nærheten kort tid tidligere? Så kan man gjøre seg en mening om ikke også statistisk ubegrunnet frykt kan føre til lavere livskvalitet.
Gjengen som reiser til Oslo i dag er i grunnen en ganske brokete forsamling, alt fra grunneiere som frykter for inntekten de har av elgjakten, via sauebønder som har mistet tildels store deler av bestanden og privatpersoner som føler den tidligere nevnte statistisk ubegrunnede frykten, til elgjegeren som frykter at heisaturen hans hver høst snart er en saga blott.
Felles for alle er imidlertid konflikten mellom næringsvei/privatliv og ulven. Og noe må gjøres med denne konflikten.
Jeg er selv positiv til ulv i Norge, men som vi gjør med nær sagt alle andre bestander av ville dyr må vi også kunne styre bestanden av ulv på en slik måte at konfliktnivået senkes. Skal vi ha ulvesoner så må vi ta ut dyr som etablerer seg utenfor ulvesonene. Skal vi ha et bestandsmål, så må vi ta ut dyr om antallet er over målet. Har man ulv som oppfører seg merkelig ved at de lusker rundt i boligområder, så må man ta ut disse dyrene. Skal man tillate at det drives husdyrhold innenfor ulvesonene, så må bøndene få støtte til at dette er mulig og erstatning som gjenspeiler det virkelige tapet dersom dyr blir tatt av rovdyr.