Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Maktfordelingsprinsippet 66/33?

Sentralt i det demokratiske systemet er maktfordelingsprinsippet. For at demokratiet skal fungere så må man ha tre uavhengige myndigheter; lovgivende, utøvende, og dømmende myndighet.

Så hvordan kan det ha seg at man i Norge ser at både lovgivende og utøvende makt bestør av de samme aktørene? Riktignok vet vi at i regjeringen er det for øyeblikket "bare" Høyre, FRP, Venstre og KRF, og det er fler partier på stortinget, men om man har flertall på stortinget kan man praktisk talt ikke snakke om at lovgivende og utøvende myndighet er uavhengige?

Vi ser stadig at utøvende makt blir irritert da dømmende makt forsøker å sette foten ned for og si at loven brytes ved det utøvende makt forsøker og gjøre. Vi ser også at utøvende myndigheter selvsagt stort sett får igjennom hva de vil i etterkant nettopp pga at de også dominerer lovgivende makt - et vedtak så kan loven settes tilside slik at utøvende makt får viljen sin.

Men ser folk flest at maktfordelingsprinsippet i Norge faktisk er brutt?

Ser vi på det som et problem at det er brutt, og i tilfellet, hva mener vi burde gjøres for å rette opp i problemet?

En måte ville jo være å skille regjering fra storting i form av å kreve at regjeringen skal være uavhengig av partiene på stortinget. Det er jo tross alt en leder rolle der lederen skal utføre folkets vilje, ikke et bestemt partis vilje. På den måten hadde vi forhåpentlig unngått budsjett problemene der parti-politisk retorikk overskygget kravene utøvende makt skulle styre mot.

1
25 svar

25 svar

Logg inn med Schibsted

Du må være innlogget for å svare på dette innlegget!

Gå til innlogging

kandresen

Nymme: Hvordan forstår du maktfordelingsprinsippet om utøvende og lovgivende makt ikke skal være uavhengige? For du ser vel begge er styrt av partiene de samme politiske partiene? Høyre/FRP i regjering og som i storting.

Jeg er interesert i argumentet ditt for hvorvidt utøvende og lovgivende makt i Norge er uavhengig!

1

Nymme

Jeg er interesert i argumentet ditt for hvorvidt utøvende og lovgivende makt i Norge er uavhengig!

Kongen utnevner suverent regjeringer i Norge. Og Kongen og Regjeringen er suveren i sin maktuøvelse og kan ikke instrueres av Stortinget ut over de rammer som Stortinget setter gjennom budsjettvedtak og lover. Stortinget kan ikke for eksempel ikke kreve at Regjeringen skal gjøre tiltak mot enkeltpersoner. Men på grunn av parlamentarismen så kan regjeringer kastes av et stortingsflertall. Derfor bør regjeringer sørge for et styringsfundament i Stortinget, men det er ikke nødvendig. Vi har hatt mindretallsregjeringer i mange år som styrer uten et flertallsfundament. Du ser nå at både Høyre og Frp på Stortinget rett som det er, sier seg uenig med Regjeringen, men den styrer suverent videre til det eventuelt er et flertall for å kaste Regjeringen, eller de gir opp selv. Regjeringens vedtak i for eksempel ulvesaken er gyldig og Stortinget kan ikke gjøre noe med den saken uten å endre lovverket. Eneste måten regjeringsvedtaket kan endres på, er enten at de gjør det selv eller at regjeringen kastes og det settes inn en ny regjering som vil endre vedtaket i ulvesaken. Stortinget kan ikke fatte enkeltvedtak i ulvesaken, som suverent ligger under Regjeringens domene. Altså klart bevis på at utøvende og lovgivende makt er uavhengige.

2

Nymme

Men ser folk flest at maktfordelingsprinsippet i Norge faktisk er brutt?

Maktfordelingsprinsippet er ikke brutt. Ikke noe du beskriver beviser det. Tvert imot er det tydelig at du ikke forstår maktfordelingsprinsippet og parlamentarismen i Norge. Du har til og med feil faktum når du påstår at Venstre og Krf er med i Regjeringen.

1

Torotto

Men ser folk flest at maktfordelingsprinsippet i Norge faktisk er brutt?

Det kan jo virke slik med politikere av denne typen, som også gir uttrykk for at holdingen er allmen blant politikere.

1

EL-FERNANDO

P.nr1

Høyesterett må bort fra Samme byen som resten av Statsapparatet.

1

kandresen

Rhabagatz: "Det er jo parlamentarismen du angriper. Det handler ikke om partier, men at regjeringen utgår fra Stortinget."

Hva jeg hevder er at maktfordelingsprinsippet blir brutt. Vil du hevde at parlamentarisme bryter med maktsfordelingsprinsippet uavhengig av utførelse, at Norge har valgt en retining av parlamentarisme der maktfordelingsprinsippet ikke lenger opprettholdes, eller har du argumenter for at maktfordelingsprinsippet på et vis fortsatt lever i Norge?

Rhabagatz: "Ellers er det et større problem når den utøvende makten trenger inn i den dømmende makten ved hjelp av politiske utnevnelser av dommere."

Hva med da politimestere (utøvende) blir utnevnt med krav om juridisk (dømmende) utdannelse?

1

Rhabagatz

Først, at politimenn og folk i den utøvende makten har juridisk komptanse er ikke bare uproblematisk, det er nødvendig. Det er staten, ved den utøvende makten, som fører folk frem for domstolen. Den dømmende makten kan ikke være part i rette.

Så, dette med partier og parlamentarisme. Det er du som foreskriver avstand mellom regjering og partiene. Du brakte opp partiene. Jeg foreskriver direkte valg på regjering.

DU har rett at maktfordelingsprinsippet slik det foreligger hos Montesquieu og som det ble innført i USA brytes. Spørsmålet er om det har noen negative konsekvenser. Vi har fortsatt en maktfordeling mellom storting og domstolene.

Jeg skulle tro at en vesentlig grunn til å holde lovgivende og utøvende adskilt er at man fryktet korrupsjon og tilpasning av lovene. Det er historisk sett er fornuftig ting, når man hadde konger som var den utøvende makten - man trengte å avgrense deres makt.

Når regjering og storting veklges sammen hvert 4. år, så avgrensen makten automatisk.

1

kandresen

Først, at politimenn og folk i den utøvende makten har juridisk komptanse er ikke bare uproblematisk, det er nødvendig.

Under søkeprosessen på politimesterstillingene i forbindelse med politi-ferformen i 2015 haglet kritikken fra motstanderne av Justisdepartementets krav til mastergrad, og fortrinnsvis i rettsvitenskap, for å være ansett kvalifisert til å bli politimestere i de 12 politidistriktene som Norge i dag er delt inn i. Blant andre Politiets Fellesforbund sto sterkt på viktigheten av at en politimester må ha politifaglig bakgrunn.

Så juridisk mastergrad var altså ikke noe krav for rollen frem til 2015, men du hevder ldet ikevel som en nødvendighet? Kanskje sett ut fra effektiviteten til politiet så vil en jus bakgrunn lede til mer strømlinjeformede og raskere prossesser, men jeg hevder det går utover objektiviteten og rettssikkerheten da politiet har en heller enn en opperativ bakgrunn har en dømmende.

1

kandresen

DU har rett at maktfordelingsprinsippet slik det foreligger hos Montesquieu og som det ble innført i USA brytes. Spørsmålet er om det har noen negative konsekvenser. Vi har fortsatt en maktfordeling mellom storting og domstolene.

Da er vi enige hva gjelder maktfordelingsprinsippet i Norge - det blir ikke etterflulgt i Norge, selv om vi kanskje ikke er enige om hvorvidt dette er negativt.

Slik jeg ser det blir det interessene konflikter ved at stortinget skal behandle alle type saker der gruppen i utgangspunktet ikke har kunnskap, og individene ofte handler etter parti-krav, egen vinning, eller sannsynlighet for å trekke stemmer, heller enn hva som faktisk er til det beste i sakene eller for landet.

Se naturforvaltning. Hvordan kan man si det er forsvarlig at stortinget bestemmer bestandmål på enkelte typer dyr? Det er jo et komplett økosystem der alle artene står i forhold til hverandre. Elgbestanden hevdes nå å være 50% over forsvarlig nivå grunnet annen flora og fauna, samtidig som den rødlistede ulven med hele 47 ekemplarer i Norge skal jages fordi det er populært og gir stemmer!

1

oknext

Jeg skulle tro at en vesentlig grunn til å holde lovgivende og utøvende adskilt er at man fryktet korrupsjon og tilpasning av lovene. Det er historisk sett er fornuftig ting, når man hadde konger som var den utøvende makten - man trengte å avgrense deres makt.

Det var vel også fordi at man skulle unngå at enkeltindivider skulle bli overkjørt av det statlige apparatet. At utøvende og dømmende skulle være adskilt fra lovgivende vil jeg tro.

Dog i saker som staten har mot enkeltindivider så ser det mer ut som om vi har ett todelt system hvor lovgivende og utøvende går hånd i hånd.

1

Lignende temaer

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Bilde

Koronaviruset

Koronaviruset

Bilde

Amerikansk politikk

Amerikansk politikk

Bilde

Midtøsten

Midtøsten

Bilde

Terrorangrepet 22. juli

Terrorangrepet 22. juli

Laster...