Det er forresten en litt lettvint holdning å mene at utlendingsmyndighetene ALENE har ansvaret for at det er blitt gitt riktige opplysninger fra søkers side, både ved søknad om asyl, om senere oppholdstillatelser og statsborgerskap.
Man velger isåfall således å se bort ifra at søkeren har sin del av ansvar og plikter i forbindelse med opplysningene som gis av søkeren ved diverse søknader som omhandler opphold og statsborgerskap.
Her sakset fra domsavsigelsen i Mahamud-saken, som sier noe om akkurat dette ansvars- og pliktforholdet hos søker:
…………………………………………………………………………….
Med sin uriktige historie har han grunnleggende brutt med den tillit som norske utlendingsmyndigheter i stor grad må basere sine vedtak på.
I Høyesteretts dom inntatt i Rt-2009-534 heter det i avsnitt 53 [skal vel være avsnitt 49, HR-2009-929-A-A49]:
«Ved vurderingen av alvoret i disse forholdene kan det ikke legges vesentlig vekt på hvorledes de skal bedømmes strafferettslig. Overtredelsene av utlendingsloven må snarere ses i et forvaltningsrettslig perspektiv.
Et vesentlig formål med utlendingsloven er at den skal «gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise og utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk», jf. § 2 første ledd.
Med det store antall søknader som fremmes etter loven, må myndighetene i stor grad basere sin kontroll på at søkere gir riktige opplysninger og for øvrig forholder seg lojalt til loven og de vedtak som fattes i medhold av den. Systemet bygger således på tillit.
Allmennpreventive hensyn tilsier derfor at overtredelser bør få konsekvenser for søkernes muligheter til å oppnå de rettigheter loven gjelder.»
…………………………………………………………………………….
Og når det gjelder den sterke tilknytningen til Norge som det stadig blir vist til, kan det være delte meninger om også det. Mange saker viser at de nye borgerne har minst like stor tilknytning til sitt opprinnelige hjemland, kfr. deres jevnlige kontakt med det hjemlandet, endog til og med sender sine barn dit hvis de mener at det er fare for at barna deres er blitt eller kan komme til å bli "for norske".
Når det gjelder Mahamud, håper jeg at han kommer tilbake på Lex Amelie-instruksen. (selvom dette for noen sikkert kan synes urettferdig, med tanke på de mange somaliere i samme "asylkategori" men som ikke har opparbeidet seg samme arbeidstilknytning i Norge; det kan visstnok dreie seg om over 1000 slike tilfeller blant bare somalierne)