Politikk - Norsk

Mentos

Bør vi innføre nyvalg i Norge ?

Tidligere har det vært forslag om vi burde innføre muligheten for nyvalg i Norge, slik blant annet Sverige og Danmark har. Er det noe vi bør innføre i Norge ? Jeg mener ja, for hvis en opposisjon ønsker å kaste en regjering så bør folket få si hva de mener via nyvalg.

Jeg er ganske provosert over at Støre og Hareide rett etter stortingsvalget i fjor begynte å ha hemmelige møter for å forsøke å styrte dagens regjering. Det har ikke oppstått noe spesielt siden valget i fjor som tilsier at det nødvendig å styrte dagens regjering, det er kun Hareides og Støres ønske om makt som ligger bak ! Støre/Hareide kunne snakket sammen på bakrommet før stortingsvalget i fjor og bedt om støtte fra partiene sine om å gå til valg med tanke på regjeringssamarbeid eller de kunne ventet med dette til stortingsvalget i 2021 ! Hvis AP/SV/SP og KRF ønsker å kaste dagens regjering så burde vi velgera få være med på å bestemme om vi ønsker ny regjering og evnt. hvem vi vil ha som statsminister.

Hvis vi skal ha nyvalg, hvilken ordning mener dere vi burde ha ? Den som Sverige har, der de har riksdagsvalg hvert 4 år enten det er nyvalg i mellomtiden eller ei, eller den som Danmark har, der man sitter i 4 år hvis det har vært nyvalg? Jeg ønsket meg den svenske modellen så vi har stortingsvalg hvert 4 år uansett og det blir utlyst nyvalg eller ei i en stortingsperiode.

Legger for enkelthets skyld til en link til Wikipedia der det i korthet står hvordan andre land løser det med nyvalg og der hver enkelt kan gå inn på andre linker for å få mer detaljert informasjon. https://no.wikipedia.org/wiki/Oppløsningsrett

1
69 svar

Det har ikke oppstått noe spesielt siden valget i fjor som tilsier at det nødvendig å styrte dagens regjering, det er kun Hareides og Støres ønske om makt som ligger bak !

Både i follede, og klamme hender, ligger det mye makt.

Det vet både Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide - alt om.

2

Tidligere har det vært forslag om vi burde innføre muligheten for nyvalg i Norge, slik blant annet Sverige og Danmark har. Er det noe vi bør innføre i Norge ?

Nei, jeg tror heller at sperregrensen må heves en god del. Det blir for stor ubalanse i et demokrati når en har en underskog av små partier som hopper fram og tilbake og lager regjeringskriser bare for å posisjonere seg.

1
KHWS [sitat…] Nei, jeg tror heller at sperregrensen må heves en god del. Det blir for stor ubalanse i et demokrati når en har en underskog av små partier som hopper fram og tilbake og l...

Er antallet regjeringskriser i Norge spesielt høyt synes du?

Eller forsøker du å fikse et problem som i realiteten ikke er der?

Siden krigen har vi hatt følgende regjeringskriser som jeg kan huske.

AP. Kings Bay-saken. SF støttet ikke AP. Lyng. SF støttet en ny AP-regjering. Borten. Falt for egne handlinger. Bratteli. Avgang etter tap i folkeavstemning. Willoch. Frp støttet ikke regjeringen. Syse. SP forlot regjeringen. Bondevik. De to største partiene felte regjeringen.

7 regjeringskriser etter krigen. Av dem var det 4 ganger der små partier var tungen på vektskålen. Kun i et tilfelle handlet det om et varig nytt retningsvalg.

Adresserer du et ikke-problem?

1

nyvalg

Nyvalg kan være aktuelt dersom det viser seg at ingen makter å danne regjering. Det problemet har vi aldri hatt i Norge.

Nyvalg fordi man ikke liker regjeringen som blir dannet er for meg utelukket.

2

Som Jallaskar sier, vi har aldri hatt et problem der vi ikke kunne danne regjering, som er eneste grunn til nyvalg. At ledere i små partier bryter valgløfter og hoppe over til den andre siden, er lite å få gjort med, annet enn å heve sperregrensen. Det er eneste måten å få bort den altfor store makten til de små. I Norge har vi ikke partier som ikke respekterer demokratiet som vi ser i Sverige. De respektere ikke sine velgere men det blir noe annet.

1
BornOnThe4thOfJuly Er antallet regjeringskriser i Norge spesielt høyt synes du? Eller forsøker du å fikse et problem som i realiteten ikke er der? Siden krigen har vi hatt følgende regjeringskriser s...

7 regjeringskriser etter krigen. Av dem var det 4 ganger der små partier var tungen på vektskålen. Kun i et tilfelle handlet det om et varig nytt retningsvalg.

Adresserer du et ikke-problem?

Men hva med antallet saker der sittende regjering har funnet det riktig å bøye av for slike småpartiers vilje, gjerne i strid med den egentlige folkevilje?

Nei, sperregrensen kunne godt ha ligget på opp mot 10%

1
RickiBK [sitat…] Men hva med antallet saker der sittende regjering har funnet det riktig å bøye av for slike småpartiers vilje, gjerne i strid med den egentlige folkevilje? Nei, sperregren...

Det er regjeringens valg. De fikk vel støtte for noe i gjengjeld tenker jeg. Muligens det også imot folkeviljen.

Jeg ser ikke det som noe verre enn at regjeringer på eget initiativ har ført en politikk som heller ikke flertallet av befolkningen er for.

Vi har et representativt demokrati, ikke et direkte demokrati. Det betyr at det er utallige saker der de valgte representantene ikke følger folkeviljen.

Det vil ikke endre seg som følge av noe nyvalg.

1
BornOnThe4thOfJuly Det er regjeringens valg. De fikk vel støtte for noe i gjengjeld tenker jeg. Muligens det også imot folkeviljen. Jeg ser ikke det som noe verre enn at regjeringer på eget initiativ...

Det vil ikke endre seg som følge av noe nyvalg

Det er jeg enig i, men likefullt er det mer enn tilbørlig påvirkningsevne fra de småpartiene enn hva sunt er. At en sittende regjering "får noe igjen" for å tilfredsstille et minipartis sære ønsker er ingen friskmelding eller bekreftelse på at sperregrensen er der den bør være. Ei heller å måle behovet for forhøyet sperregrense på regjeringskriser alene.

En sperregrense på 10% ville muligens redusert antall partier til et behagelig lavt nivå, der resultatet ville blitt tydeligere og mer representativ politikk. Det er jeg mer enn sikker på.

1
RickiBK [sitat…] Det er jeg enig i, men likefullt er det mer enn tilbørlig påvirkningsevne fra de småpartiene enn hva sunt er. At en sittende regjering "får noe igjen" for å tilfredsstille...

Det er din mening. De små partiene får ikke gjort en dritt dersom de ikke har resten av Stortinget å lene seg på.

Det er den samlede tyngde av å være en del av et flertall som gir disse småpartiene makt.

Det eneste upartiske grunnen til å heve sperregrensen er at vi ikke klarer å få styringsdyktige regjeringer. Når vi klarer det fint med dagens sperregrense så gjenstår bare rent partiske begrunnelser med den klare konsekvensen at man får et mindre demokratisk system der man utelukker store velgergrupper fra å bli representert. Således er enhver sperregrense et udemokratisk grep i valgsystemet. For å gjøre slike udemokratiske grep så bør man har ganske klare og gode begrunnelser som ikke er knyttet til enkeltpartier eller enkeltsaker men det mer grunnleggende behovet for å styre landet godt.

Hvorfor vil du ha et mindre demokratisk Storting der kanskje opp mot 30 % av velgerne ikke blir representert eller blir kraftig underrepresentert?

Det er selvsagt behagelig å ha færre konkurrenter men det er svært udemokratiske tanker du nå sprer. Et slikt system vil fort føre til at vi f¨år to partier der ingen nye ideer blant befolkningen noen gang får mulighet til å komme til syne i valg dersom de ikke først har gått igjennom de to partienes kvern.

Hvordan mener du at politikken blir mer representativ når du utelukker 30 % av velgernes syn med den nye sperregrensen din?

2
BornOnThe4thOfJuly Det er din mening. De små partiene får ikke gjort en dritt dersom de ikke har resten av Stortinget å lene seg på. Det er den samlede tyngde av å være en del av et flertall som gir...

Hvordan mener du at politikken blir mer representativ når du utelukker 30 % av velgernes syn med den nye sperregrensen din?

Utelukker ingen. De står da fritt til å bedrive sin politikk innenfor de partier som evner å samle stemmer nok.

La oss se på disse minipartiene i dag:

Rødt. Hva av Deres politikk er egentlig relevant for det Norske folk? MDG. Hvilke partier mangler det som dette partiet har? KrF. Det er god plass til de kristne i alle andre partier. Venstre. .. .. .. Ja si det du. Hva står de for? Annet enn hva du finner rundt de? FrP. Om du blir å savne de er jeg bekymret. SV. Alle vil kunne finne sin plass innenfor APs rammer.

Nei jeg er ikke redd for representasjonen sett fra velgerperspektiv. Tvert i mot.

Og disse meningene er slett ikke mine alene, selv om du forsøker å fremstille det slik. Det er gjort flere veivalg for å tekkes disse småpartiene, der folkeviljen helt tydelig har vært en helt annen.

1
RickiBK [sitat…] Utelukker ingen. De står da fritt til å bedrive sin politikk innenfor de partier som evner å samle stemmer nok. La oss se på disse minipartiene i dag: Rødt. Hva av Deres p...

Dersom du ikke innser at du utelukker enorm mange så kan jeg ikke hjelpe deg. Det må gå på både evnen og viljen din.

Partienes politikk er relevant for velgerne deres. Det er således ikke opp til deg eller meg å avgjøre om disse partiene er relevante. Det er velgernes helt egne valg.

jeg tror svært få av velgerne til disse partiene er enig med deg at de passer inn i andre partier. Hadde de ment det så hadde de stemt de partiene allerede.

Du bør opparbeide det litt mer respekt for velgerne. Også velgere som er uenig med deg. Det er nemlig kjernen i et hvert demokratisk anlagt menneske.

At det finnes flere udemokratiske mennesker der ute vet jeg da. det betyr ikke at disse udemokratiske menneskene skal få viljen sin.

Merkelig hvordan du stadig er på kalt etter småpartiene. Senest i dag så kom det et utspill fra en statsråd som forsøkte å få igjennom en støtteordning som uten tvil er imot folkeviljen. For å hindre denne støtten som er imot folkeviljen så er det da muligens et småparti som sørger for at folkeviljen får gjennomslag.

Kanskje vi skulle hatt flere småpartier slik at regjeringen ikke overkjører folkeviljen i slike og andre saker?

2
BornOnThe4thOfJuly Dersom du ikke innser at du utelukker enorm mange så kan jeg ikke hjelpe deg. Det må gå på både evnen og viljen din. Partienes politikk er relevant for velgerne deres. Det er såled...

Dersom du ikke innser at du utelukker enorm mange så kan jeg ikke hjelpe deg. Det må gå på både evnen og viljen din.

Om du ikke innser at jeg ikke utelukker så mye som et eneste menneske, så går dette kun på din vilje, tenker jeg. For jeg tillegger deg såvisst evnen til å forstå det, selv med din noe nedlatende tone mot meg.

Du får spandere på deg å forstå hva jeg her skrev, og så kan du se på resten i et mer klart lys, ja om du VIL da.

1
RickiBK [sitat…] Om du ikke innser at jeg ikke utelukker så mye som et eneste menneske, så går dette kun på din vilje, tenker jeg. For jeg tillegger deg såvisst evnen til å forstå det, sel...

Nei da alle kan stemme på partier de ikke er enige i. Dette er jo det samme prinsippet som verdens diktatorer følger når de arrangerer valg. Dere kan stemme på mitt parti og det får holde. Da er det jo et demokrati må vite.

jeg vet hvilke konsekvenser en sperregrense har og enhver sperregrense er der for å sørge for større partier får høyere representasjon enn valgresultatet skulle tilsi og at mindre partier får lavere eller ingen representasjon enn valgresultatet skulle tilsi. Det er således innebygd i det en udemokratisk funksjon der man fratar verdien til noen velgeres stemmeseddel. Slike udemokratiske mekanismer bør være veldig godt begrunnet i land som fortsatt skal betraktes som reelle demokratier.

Og når begrunnelsen din er at de ikke vil at noen skal få bestemme noe bare fordi de er små så er begrunnelsen syltyn og klart udemokratisk begrunnet.

Når du kommer med udemokratiske forslag får du tåle å høre at det er udemokratiske forslag du kommer med. Det er veldig populært å kalle en spade en spade og det er det jeg faktisk gjør her.

Den eneste holdbare begrunnelsen for å ønske seg systemer som automatisk fører til færre partier er at regjeringene ikke blir styringsdyktige. Det problemet har vi faktisk ikke i Norge og således er det totalt unødvendig å innføre udemokratiske ordninger som har en klar agenda med å utradere enkelte partier fordi man ikke liker at disse partiene har makt. en makt de har fått av velgerne i valg.

Når skal få den nødvendige respekten for velgerne slik at du ikke foreslår systemer som underminerer store velgergruppers stemmesedler?

1
BornOnThe4thOfJuly Dersom du ikke innser at du utelukker enorm mange så kan jeg ikke hjelpe deg. Det må gå på både evnen og viljen din. Partienes politikk er relevant for velgerne deres. Det er såled...

BornOnThe4thOf.: Senest i dag så kom det et utspill fra en statsråd som forsøkte å få igjennom en støtteordning som uten tvil er imot folkeviljen. For å hindre denne støtten som er imot folkeviljen så er det da muligens et småparti som sørger for at folkeviljen får gjennomslag.

Folkeviljen? Om det skulle være rettesnoren ville mye av politikken vært anderledes. Og demokrati er ikke et flertallsdiktatur, du må også ta hensyn til mindretallet. Ganske selvmotsigende at du messer slik om demokratiet men vil bare støtte PK meninger, de du ikke liker skal ut i kulden.

Og fjerne sperregrensen er sikkert lurt. Da får du en haug med småpartier og lager polsk riksdag, eller slik de har holdt på med i Italia og Belgia. Kaos med andre ord og veldig vanskelig å få en styringsdyktig regjering. Er mye bedre demokrati at stemmer blir hørt innad i større partier enn en drøss med små.

1
BornOnThe4thOfJuly Nei da alle kan stemme på partier de ikke er enige i. Dette er jo det samme prinsippet som verdens diktatorer følger når de arrangerer valg. Dere kan stemme på mitt parti og det få...

jeg vet hvilke konsekvenser en sperregrense har og enhver sperregrense er der for å sørge for større partier får høyere representasjon enn valgresultatet skulle tilsi og at mindre partier får lavere eller ingen representasjon enn valgresultatet skulle tilsi. Det er således innebygd i det en udemokratisk funksjon der man fratar verdien til noen velgeres stemmeseddel. Slike udemokratiske mekanismer bør være veldig godt begrunnet i land som fortsatt skal betraktes som reelle demokratier.

Hvorfor ha noen sperregrense i det store og hele?

Gå bare gjennom valgene bakover, så vil du finne at både store og små partier har trukket fordeler av resultater rundt sperregrensen som har ført til at "feil side" har endt opp i regjeringskontorene.

Syns du det er riktig at et faktisk flertall av stemmene ikke skal bestemme hvem det er som skal sitte i de kontorene?

Avsporingen din til diktaturer er intet annet enn en ren avsporing.

For OM det skulle være tilstrekkelig antall mennesker som faktisk ville ha en annen politikk enn hva tre-fire partier evner å representere, så er det i motsetning til i alle diktaturstater fortsatt mulig for disse å danne politiske partier og arbeide fritt med disse, selv om man har denne sperregrensen.

Konsekvensen av ditt standpunkt måtte jo være ingen sperregrense i det hele tatt.

1
BornOnThe4thOfJuly Nei da alle kan stemme på partier de ikke er enige i. Dette er jo det samme prinsippet som verdens diktatorer følger når de arrangerer valg. Dere kan stemme på mitt parti og det få...

Og når begrunnelsen din er at de ikke vil at noen skal få bestemme noe bare fordi de er små så er begrunnelsen syltyn og klart udemokratisk begrunnet.

Norge som nasjon, og norsk næringsliv ( les : norske arbeidsplasser ), trenger forutsigbarhet. Politisk vingling og utpressing fra desperate minipartier, kan sågar leses som røde tall på Oslo Børs.

Hvilket naturligvis er uheldig for samfunnet, som helhet.

1
RickiBK [sitat…] Hvorfor ha noen sperregrense i det store og hele? Gå bare gjennom valgene bakover, så vil du finne at både store og små partier har trukket fordeler av resultater rundt sp...

Hvorfor ha noen sperregrense i det store og hele?

Hensikten med en sperregrense er å sikre en styringsdyktig regjering. Det oppnås ved å stjele mandater fra småpartiene og gi dem til partiene over sperregrensen.

Ved sist stortingsvalg fikk partier under sperregrensen to mandater, en hver til Rødt og MDG. Disse to partiene fikk dermed til sammen 1.18% av mandatene til tross for at de hadde 5.6% av det samlende antall stemmer.

Hvis man hadde hatt en sperregrense på 10% slik du foreslår så ville også SV, V og KrF havnet under sperregrensen. Da ville partiene under grensen endt opp med 8.3% av mandatene til tross for 20.2% av stemmene.

Da snakker vi om mange hundre tusen velgere som ville blitt tilsidesatt! Å hevde at stortinget ville blitt mer representativt ved å ignorere 3-400K velgere høres absolutt ikke logisk ut for meg.

For min del kan de gjerne fjerne hele sperregrensen.

1
BornOnThe4thOfJuly Det er din mening. De små partiene får ikke gjort en dritt dersom de ikke har resten av Stortinget å lene seg på. Det er den samlede tyngde av å være en del av et flertall som gir...

Når vi klarer det fint med dagens sperregrense så gjenstår bare rent partiske begrunnelser med den klare konsekvensen at man får et mindre demokratisk system der man utelukker store velgergrupper fra å bli representert. Således er enhver sperregrense et udemokratisk grep i valgsystemet. For å gjøre slike udemokratiske grep så bør man har ganske klare og gode begrunnelser som ikke er knyttet til enkeltpartier eller enkeltsaker men det mer grunnleggende behovet for å styre landet godt.

Dette er vel ikke helt korrekt da småpartiene utmerket godt kan få innvalgt representanter i de ulike fylkene. Det eneste sperregrensen gjør er ho å nekte dem som er under den å få utjevningsmandater. Om man skal ha det riktige antall mandater i forhold til stemmegivningen i de ulike fylkene så burde vel ordningen med utjevningsmandater forsvunnet og disse fordelt på reell representasjon i fylkene.

Men helt riktig blir det jo aldri. Et eksempel er jo flertallsregjeringen som satt 2005 til 2013. De tre partiene i regjeringen hadde vel sånn cirka 46-47% i de to valgene de vant men fikk likevel flertallet av mandatene. De var altså en flertallsregjering som flertallet ikke hadde stemt på. Utgjevningsmandater er vel noe av det samme da det virker ganske tilfeldig f.eks.hvilket parti som får utjevningsmandat fra hvilket fylke. Kan det spille noen rolle sier du? Ja det kan det. Når Lysbakken ikke ble direktevalgt i Hordaland kom han inn på utjevningsmandat. Det kunne jo like godt vert SV's representant i Buskerud som kom inn mens kanskje V hadde fått sitt utjevningsmandat fra Hordaland.For ikke å snakke om om sperregrensen hadde blitt hevet Da hadde ett, kanskje to av de rødgrønne regjeringspartnerne vert ute (husker ikke hva SP fikk men SV fikk rett over 4) og i dagens regjering hadde V ikke vert helt til stede heller.Hva fordelingen da hadde blitt vet jeg ikke men med en sperregrense på f.eks. 8% hadde det blitt store forandringer på Stortinget

1
BornOnThe4thOfJuly Er antallet regjeringskriser i Norge spesielt høyt synes du? Eller forsøker du å fikse et problem som i realiteten ikke er der? Siden krigen har vi hatt følgende regjeringskriser s...

7 regjeringskriser etter krigen. Av dem var det 4 ganger der små partier var tungen på vektskålen. Kun i et tilfelle handlet det om et varig nytt retningsvalg. Adresserer du et ikke-problem?

Hvor mange ganger har regjeringer inngått kompromisser med småpartier for å unngå regjeringskrise. Venstre har vært verstingen i klassen, men har endelig roet seg ser det ut til.

Det er ikke et demokrati verdig at småpartier skal dirigere rikspolitikken. Om du ikke ser det så har du et problem som svært mange andre ikke har.

Som bemerket av andre så vil fjerning av sperregrensen føre til tilstander vi ikke vil ha her i landet.

1
RickiBK [sitat…] Men hva med antallet saker der sittende regjering har funnet det riktig å bøye av for slike småpartiers vilje, gjerne i strid med den egentlige folkevilje? Nei, sperregren...

En sperregrense på 10% vil bety at nesten en fjerdedel av de stemmeberettigede ikke ville telle fullt i valget i 2007. Om ikke SP hadde krøpet over, en tredjedel.

Det hadde dog ikke betydd at det ble færre partier på Stortinget - samtlige av dagens partier ville ha fått direktemandat. Det hadde heller ikke betydd at ikke V og Krf ville vært på vippen.

Det er siden 1945 bare to partier som har hatt over 10% ved alle valg - Ap og H. Det er kun syv partier (som i dag sitter på stortinget som har vært over 10% ved noe valg siden krigen) - med unntak av NKP i 45. Om vi ser bort ifra partier som har skiftet navn (SF,ALP,Bondepartiet) og felleslister, er høyeste oppslutning DLF i 73 med 3,4%, MDG i 2017 med 3,2%, Rødt i 2017 med 2,4% og Kystpartiet i 2001 med 1,7%.

Så ville selvsagt en slik valgordning betydd at det over tid ble færre partier og at nye partier neppe ville komme til annet enn ved sammmenslåinger eller spilttelser - terskelen ville vært for høy.

Det pussige er at argumentasjonen er at det er udemokratisk at småpartiene får igjennom noen av sine saker. Grunnen til at disse partiene eksisterer og får stemmer er nettopp at de sakene som deres velgere vektlegger ikke treffer i de andre partiene.

For det er slik at for de aller, aller fleste så er det ingen parti man er 100% enig. Man være enig i Arbeiderpartiets skolepolitikk, men ikke i deres miljøpolitikk osv. Valg av parti blir dermed et kompromiss ut i fra den enkeltes vektlegging av de ulike områder og saker - og vi snakker om et stort antall variable.

Derfor kan man ikke ta f.eks. Frps syn på bompenger og si at dette har 16,3 prosent oppslutning i befolkningen. Det er frp-velgere som ikke er enig i frps-bompengepolitikk - og det er mange i andre parti som er enig med frp, men ikke stemmer på partiet av andre årsaker.

Dette blir ytterligere komplisert av blokk-delingen - der man også må ta hensyn til ikke bare om partiet man stemmer på kommer i regjering, men også hvilke partier de tar med seg.

At vi har flere parti, betyr at det er større samsvar mellom velgernes synspunkter og Stortingets sammensetning - i det man har flere alternativ for å finne et parti som matcher ens viktigste saker. Det er videre all grunn til å tro at småpartienes kjernesaker - de som de prioriterer å få igjennom i kompromisser - nettopp er grunnen til at velgerne har valgt akkurat dette partiet. Det er langt i fra like sikkert at det motsatte standpunktet har betydning for flertallet av de som stemte andre parti eller at de er uenig i småpartiets standpunkt.

Dette gjelder ikke minst vippepartiene som selv definerer seg mellom blokkene. Hjertesakene deres vil typisk veksle mellom høyre/venstre-aksen og at de får flertall for de vil ofte faktisk bety at Stortingets avgjørelser har støtte av et flertall i folket - selv om vippepartiene har valgt å støtte høyre- eller venstresiden.

Det er altså lite som tilsier at en sperregrense på 10% er fornuftig. Tvertimot så vil det bety at Stortinget blir mindre representativt for folkeviljen og mindre demokratisk.

Om man skulle gjøre noe med sperregrensen, ville det heller være å lage den glidende mellom f.eks. 2 og 6 prosent - slik at man unngikk det absolutte skillet over under 4,0000000 % som i dag. Da ville man gradvis fått en mer rettferdig uttelling av stemmene, men fortsatt beholdt en viss sperre mot oppsplitting i mange små parti.

5
filibuster [sitat…] Dette er vel ikke helt korrekt da småpartiene utmerket godt kan få innvalgt representanter i de ulike fylkene. Det eneste sperregrensen gjør er ho å nekte dem som er under...

Utjamningsmandatene bidrar til at partienes representasjon på landsbasis blir så lik som mulig mellom partiene over sperregrensen. Alternativet ville ikke være å fordele disse på fylkene - det ville gitt svært store fordeler til de største partiene. Og jo flere valgkretser man regner ut for seg (og dermed færre representanter for valgkretsen), jo skjevere ville det blitt. I Finnmark fikk Høyre 14,4% - og ingen direktemandat.

Før utjamningsmandatene så varierte oppslutning per mandat fra 0,56% for Ap/Frp til 1,47% for V. MDG og Rødt hadde 3,2% og 2,4% bak sine mandat. Etter at utkjamningsmandatene ble delt ut, så varierte oppslutningen per mandat fra 0,53% for Krf til 0,56% for Ap/H/Frp.

Utjevningsmandatene og sperregrensen for å være med på tildelingen kom inn i valgloven i 1988. Bakgrunnen var at det tidligere valgsystemet i stor grad favoriserte de store partiene, både på grunn av deletallet for første mandat (1,4 i stedet for 1) og fordi det i mange fylker kreves en ganske høy oppslutning for å oppnå direktemandat.

Det ble delvis løst gjennom listesamarbeid - som ble forbudt når utjamningsmandatene kom.

Høyre og Arbeidertpartiet var flertallet som gikk inn for en grense på 4%, mens Sv, Krf, Sp og Frp foreslo 3%.

I den sammenhengen kan Hagens innlegg nevnes - siden han og Frp har vært blant de ivrigste til å kritisere valgordningen når den gi5r resultat som ikke passer partiet og det er særlig frp'ere som mener at man bør tilpasse valgordningen slik at fløypartiet får mer makt enn oppslutningen deres skal tilsi:

Fremskrittspartiet var i denne stortingsperioden ikke representert i utenriks- og konstitusjonskomiteen, men støttet ved voteringen i Stortinget en sperregrense på 3 pst. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen uttalte bl.a. ”Når det gjelder sperregrensen, er det vårt syn at den bør være lavest mulig, også for å gi plass på Stortinget til alle partier som kan samle et visst antall stemmer. Dersom det overhodet skulle knyttes noen vilkår til dette, kunne det for eksempel vært at man først oppnådde et fylkesmandat. Men ut fra en demokratisk tankegang synes ikke vi det er noe fornuftig med sperregrense i det hele tatt. Det betyr at vi i denne omgang først vil stemme for det laveste tall for sperregrense, og av de muligheter som foreligger i forslagene, er det tre. Men vi skulle gjerne gått enda lenger ned.” (St. tid. 10. mai 1988, s. 3276)

Også i 1998 gikk frp inn for å senke sperregrensen til 3%.

I 2003 ble antall utjamningsmandat utvidet fra 8 til 19.

Etterhvert har jo Frp - i tråd med at det har blitt større - endret standpunkt og blant annet foreslått å heve grensen til 5% - noe som forøvrig bare fikk deres egne stemmer.

4% av stemmene i 2017 er 117 073, 6% 175 610. Hvorfor skal ikke de representeres med samme vekt som øvrige partis stemmer?

PS: Senterpartiet fikk 10,3%. Du kan simulere endringer her. Som du vil se, så varierer flertallet fram og tilbake avhengig av når du treffer et partis oppslutning. Merk at en sperregrense på 0% er det som gir best samsvar med avgitte stemmer - og rødgrønt flertall.

3

Hvis AP/SV/SP og KRF ønsker å kaste dagens regjering så burde vi velgera få være med på å bestemme om vi ønsker ny regjering og evnt. hvem vi vil ha som statsminister.

Hvorfor ønsker du innføre nye kriterier for hva man stemmer på når det skal benyttes "nyvalg"?

1

Lignende innlegg

Aktuelt oyssol Siste svar

Solbakken om Qatars NRK-arrestasjon: – Det er tragisk

Etter arrestasjonen av de norske journalistene i Qatar, vedgår landslagssjef Ståle Solbakken at Norges Fotballforbunds valg om dialog ikke har vært nok. Samtidig etterlyser han at flere aktører enn NF...
Bilde

Solbakken om Qatars NRK-arrestasjon: – Det er tragisk

Etter arrestasjonen av de norske journalistene i Qatar, vedgår landslagssjef Ståle Solbakken at Norges Fotballforbunds valg om dialog ikke har vært nok. Samtidig etterlyser han at flere aktører enn NF...


Bilde www.vg.no
2
4 svar

Kravstore SV-ere.

En mer arrogant politiker enn denne lederen for nevnte parti, det skal godt la seg gjøre å finne, (vel én enda mer ytterliggående har vel like mye selvtillit og mener seg berettiget til å bestemme dag...
1
2 svar
Politikk - Norsk erdetslik Siste svar

Smittekrangelen i Oslo - RJ mot Høyre

I går satt AP-Byrådsleder Raymond Johansen og var svært indignert over Høyre og Tone Trøen, som tillot seg å kritisere Corona-håndteringen og manglende strategi. I vanlig stil satt RJ og ristet på hod...

Smitterekord i Oslo: Hever beredskapsnivået

Oslo kommune hever beredskapsnivået til nivå tre - som er det høyeste nivået. Byrådsleder Raymond Johansen vurderer også om det skal komme et munnbindpåbud.


Bilde www.msn.com
1
1 svar
Laster...