Politikk - Norsk
Nede på stasjonen, tidlig en morgen
Parallelt med at norske politikere har gått i tenkeboksen om avkriminalisering av narkotikabruk, så lever norsk narkotikapoliti i sin egen verden. Der er det lite glasnost å få øye på. Med ujevne mellomrom leser vi om skoleaksjoner med generøs bruk av to- og firbente betjenter. Disse vekker naturlig nok reaksjoner blant medborgere med et reflektert syn på rettsstat og sivile rettigheter. Politiet svarer sjelden relevant på kritikken. En vanskelighet er at "ofrene" er umyndige skoleelever, som ikke uten hjelp evner å løfte problemstillingene.
Problemet er altså kontroll av oss tilfeldige forbipasserende, med hjemmel i "skjellig grunn til mistanke". Politiet mistenker, eller rettere vet, at det foregår ulovlig narkotikabruk og beittelse der ute, og de tar meg seg hund til Lillestrøm stasjon. Hendelsen er ikke enestående. Tilfeller der ivrig hundefører lufter sin snuser, i park eller gågate (med korresponderende scoring !) er legio.
Hva slags byråkrater klarerer en slik aksjon ? Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), frimurerlauget innen ordensmakten stritter imot politikernes nye signaler. Det er disse noen tusen statstjenestemenn som forvalter lovverket, og som i praksis avgjør om du i morgen møter hunder på vei ut av Stortinget T-banestasjon. De har blitt tilført stadig større midler, stadig videre fullmakter, til sitt korstog. De forlater ikke bunkeren frivillig.