De bekymringsløse damene i MDG

Lederen, Une Bastholm, i MDG angriper AP og Høyre, og sier blant annet:
"– Styringspartiene har hatt stor påvirkning på den politiske kulturen i Norge. Vi merker det som parti, at det blir veldig sterkt vektlagt hva som gir kortsiktige verdier, kortsiktig økonomisk inntjening, sier Bastholm til NTB.

Hun mener det samme har preget skole-, helse- og velferdspolitikken. Nå vil hun ha slutt på samlebåndstenkningen.

– Effektivitet, innsparing og økonomiske hensyn skulle aldri ha vært et mål der. Det er omsorg som er målet."

Hvem skal betale og hvordan skal vi finansiere de "drømmende og bekymringsløse damers" ønsker og visjoner ? Har disse "damene" som ble født inn i samfunn som har hatt en god utvikling fra fattigdom og elendighet der bare de rikeste kunne få ordentlig livsførsel til man på 1980/90-tallet vokste opp med TV på de fleste barnerom . . . . . .
Vel, man sikkert kritisere både AP og Høyre for mye, men det de tidligere har gjort for "vanlige folk" eller etterkommere av virkelig fattige som i dag kan ha god og normal livsførsel, er det ingen grunn til å kritisere. Men barn av "overfloden" i tiden 1980 og framover vil det sikkert være vanskelig å forstå at uten den politiske kultur AP og Høyre har stått for, ville neppe Une Bastholm og de andre bekymringsløse damene i MDG hatt mulighet til å hevde det de gjør.

Une Bastholm i de andre i MDG må gjerne leve sitt liv ut i fra sine egne drømmer og ønsker, så synes jeg at andre skal få lov og sine liv slik de ønsker - og ikke bli påtvunget en slik form for "hippie"-tilværelse som de står i bresjen for.
Omsorg koster, om omsorgen skal bæres av samfunnet - noen må produsere verdier for at barnehager, skoler, helse, eldreomsorg og annen omsorg skal kunne fungere. Og skal vi finansiere det via Statens inntekter i form av skatter og avgifter, må noen skape de verdiene som genererer skatte inntekter.
Om MDG tror penger vokser på trær og at man kan livnære seg 100% på gjenbruk og varebytte, så er ikke det noen framtid. Brukte klær, bytte av varer blir oppbrukt uten at det tilføres nye - i det minste nye reparasjonsdeler. Og det må noen produsere . . . . .

MDG kan gjerne, for meg, la drømmene leve - men noe realisme må blandes inn . . . . . . .