Historiske Nato-veivalg

Mai 2022 vil bli stående som historiske merkedager for Finland og Sverige. En av de største sikkerhetspolitiske endringer i Europa på flere tiår utspiller seg akkurat nå. Våre naboland er på god vei mot å erstatte alliansefrihet med fullt medlemskap i Nato.

Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 12.05.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Torsdag erklærte president Sauli Niinistõ og statsminister Sanna Marin i en felles uttalelse at Finland uten forsinkelse må søke medlemskap i Nato. Det er sannsynlig at Sverige vil gjøre det samme.

De formelle beslutninger gjenstår, men allerede tidlig i neste uke kan både Sverige og Finland være søkerland.

Historiske hendelser og politiske valg førte til at nordiske land valgte ulik sikkerhetspolitisk forankring.

Norge, Danmark og Island var blant de tolv landene som ble med i Nato fra starten i 1949. Finland og Sverige var alliansefrie under Den kalde krigen, men har i senere år utviklet et nært partnerskap til Nato. Nå ser det ut til at begge er innstilt på å formalisere forholdet til medlemskap.

Da Vladimir Putin i vinter bygget opp en invasjonsstyrke på grensene til Ukraina stilte han også et ufravikelig krav om at Nato ikke må utvides østover.

Putin har selvsagt ingen vetorett over andre suverene nasjoner.

Alle land har rett til å velge sin egen sikkerhetspolitikk. Både president Niinistõ og statsminister Marin sa sine nyttårstaler at det er Finland alene som avgjør om landet skal søke medlemskap i Nato.

Sverige og Finlands sikkerhetspolitiske debatter ble dramatisk aktualisert da Putin i februar gikk til krig mot Ukraina, en suveren nasjon som står utenfor Nato.

I dag påstår Kreml at finsk medlemskap i Nato vil være en trussel mot Russland. Nato er en forsvarsallianse.

Det er Putins trusler mot vestlige land, og hans angrepskrig i Ukraina, som gjør at Finland og Sverige er i ferd med å endre kurs. Kreml har seg selv å takke for det som nå skjer, som også president Niinistõ har påpekt.

LOVER STØTTE: Storbritannias statsminister Boris Johnson var onsdag på besøk hos Sveriges statsminister Magdalena Andersson. Foto: Frank Augstein / Pa Photos
Norge må gi full støtte til våre naboland og deres valg. Hvis både Sverige og Finland søker medlemskap om få dager bør Norge bidra til at prosessen i Nato går raskt.

De vil trenge sikkerhetsløfter i en prekær situasjon, før de forventede medlemskapssøknader er ratifisert av alle Natos medlemsland.

Norge står på Sverige og Finlands side, i de valg de nå foretar.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier det er opp til de to landene om de vil søke, men at Norge, Danmark og Island i så fall vil være tidlig ute med å ratifisere svensk og finsk medlemskap.

Vi har særdeles nære forhold til våre nordiske naboer, på alle områder.

Resultatet av prosessen som nå pågår kan bli det sterkeste nordisk forsvarssamarbeid noensinne.

Det vil virke betryggende i den spente og farlige sikkerhetspolitiske situasjon som Putin har satt Europa i. Det er også i Norges interesse.