Politikk - Norsk

Jonassen

Småkommunenes demokratiske dilemma

Kommune-Norge sliter med økonomien samtidig med at oljepengene strømmer inn i statskassa. Mange kommuner må skjære inn til beinet og vel så det på budsjettene. Især ser vi dette i næringsfattige småkommuner i distrikts-Norge.

Men det er et annet problem som også er sterkt fremtredende i disse småkommunene, og det er at altfor mange av dem er befengt med topptunge administrasjoner, der de har en bemanning som langt overgår det befolkningsgrunnlag stillingene burde gi hjemler for.

Det er mange årsaker til dette, naturligvis. Men det som går igjen er at det så og si aldri i disse småkommunene er politisk debatt om nedskjæring i administrative stillinger når det skal skjæres ned. Og dette går på tvers av den politiske fargeskala. for eksempel skulle det vel være naturlig for et parti som for eksempel Høyre å gå inn for minst mulig papirflytting i demokratiet. Men slike argumenter er sjelden vare i distriktskommunene også fra den kanten.

En av årsakene til at det er slik er nettopp mangelen på næringsliv og alternative arbeidsplasser til de offentlige arbeidsplassene ute i distriktene. Dette fører til at folk klamrer seg til de få offentlige stillingene som er. Og om en rådmann så kommer utenfra og ser at her er det altfor mange unødvendige papirflytterstillinger i administrasjonen, så kan en nesten vedde på at en eller annen i disse tallrike konsulentstillingene er enten gift med eller på annen måte i slekt med en politiker eller seks. Og er de ikke i slekt med politikere utenfor rådhuset, så er de gjerne politikere sjøl. Og dermed oppstår syndromet med rådhusene rundt om i småkommunene som «vernede» bedrifter.

Dette overgår naturligvis alle partiers ideologier, idet hensynet til lommebok og eget vel langt overgår hensynet til velgere og skattebetalere. Dette er med på å bestemme den politiske saksorden i småkommunene, og hindrer nødvendig omstilling. Og det skjæres heller ned på servicen framfor overtallige stillingshjemler i administrasjonen.

At det nesten ikke er offentlig debatt om dette hinder for demokratiske og nødvendige omstillinger i kommunene sier det meste. De som sitter med makta vil ikke sette i gang debatter der de sager av de greiner de selv sitter på. Det er dessuten et demokratisk problem at altfor mange av de ovennevnte grunner blir sittende for lenge i stillingene rundt om på rådhusene, og dermed hindrer for omstilling og nytenkning, ikke minst i forhold til nettopp alternative arbeidsplasser i det private næringsliv. Vi risikerer en «forgubbing» i lokaladministrasjon såvel som i kommunepolitikken i det ungdommen flytter ut, da med unntak av de som får seg et bein innafor i det offentlige.

Jeg utfordrer politikere såvel som byråkrater til en fruktbar offentlig debatt om disse problemstillingene jeg ovenfor har reist. En rådmann som går til en konsulent som samtidig er politiker lenger borti gangen og foreslår rasjonalisering innad på rådhuset blir nødvendigvis stoppet i døra. Det er et stort og demokratisk problem sett fra et statsvitenskapelig synspunkt at altfor mange med makt og innflytelse i kommune-Norge sitter på begge sidene av forhandlingsbordene samtidig.

-

1
7 svar

Logg inn med Schibsted

Logg inn med din Schibsted-konto for å skrive et svar.

Gå til innlogging

Ingen som våger å svare på denne ? ;-)

1
Jonassen Ingen som våger å svare på denne ? ;-)

hehe, synes du det er trist at ingen svarer....jeg leste nettopp noe av det du skrev, og er ikke veldig overrasket.

Denne typen "debatter" er det 100vis av her.

Siden du tydligvis kjenner situasjonen i disse "topptunge" kommunene bedre enn de fleste, har vel du også løsningen? (Hadde forresten vært fint med litt dokumentasjon på de påstandene du slenger om deg med)

Og den (løsningen til "politikk er enkelt"-frpfolk) er i de fleste tilfeller enkel. "Avbyråkratiser" hele sulamitten....eller?

Siden ingen i kommuneadm. selv klarer jobben med å si opp "familiemedlemmer" kan jo bare staten kutte mer i overføringer...da må det jo skje noe, eller?

Nei, faen, jeg skal prøve å være seriøs, siden du tydligvis er svært stolt av denne "analysen av situasjonen i kommune Norge"

Jeg tillater meg å tvile sterkt på påstandene om disse papirflytterne du snakker om. At det kreves administrative stillinger for å kontrollere, styre, budsjettere osv. barneskoler, sykehjem, ledighetstrygder osv. kan nok være tungt å svelge. Ikke desto mindre er det slik.

Effektivisering av systemet er selvfølgelig mulig. Jeg er enig i at vi har for mange kommuner, og at flere kunne vært slått sammen. Denne prosessen er i gang, men tar naturlig nok tid.

En kan godt fnyse av dette og si "men , herregud, det er da bare å privatisere hele dritten. Få bort alle "unødige stillinger" osv." I praksis er det nok ikke så enkelt, dersom vi ikke ønsker umiddelbart kaos.

Hvilke løsninger ser du for deg?

Blurb

1

Siden du nevner statsvitenskaplige problemer i samme slengen....

Hvis du ikke har lest Lipskys teorier om bakkebyråkratene, bør du kanskje gjøre det. Hvis du har gjort det, bør du tenke litt over hva teorien går ut på, og forsøke å relatere den til problemene i kommunene i dag. Kommunenes økonomi er faktisk ganske influert av hva disse bakkebyråkratene velger....kanskje mer enn hva "topp"-byråkratene og du tror.

Blurb

1

Jeg kan ikke påstå jeg kjenner situasjonen særlig godt bortsett fra avisskriverier, en nesten konkurs "hjemkommune", og en og annen prat med venner som sitter i kommunestyret. For FrP da, må sies :-)

Det jeg undres på er hvorfor vi har en haug små kommuner som sitter i hver sin bygd og styrer med de samme tingene.

Så det jeg lurer på er om man ikke kunne slått sammen en god del av disse kommune slik at man oppnår det man på fint kaller stordriftsfordeler. Dette kunne effektivisert papirarbeidet og kanskje i beste fall gjort det mulig å flytte ressurser ut hvor det trengs, som i helsevesenet.

Og fylkeskommunens oppgaver kan kanskje fordeles mellom kommune og stat?

Naturligvis ikke noe lett å svare på dette. Dette krever nok studier for å kunne gjøre noe fornuftig.

Distriktpolitikk er jo et annet moment. Arbeidsplasser i distriktene, avstand til kommunesentra osv.

October // I Used to be Confused, But now I just don't Know //

1

Årsaken til dårlig kommuneøkonomi er bare intern sløsing.

Mange politikere i kommunestyrer styrer ikke etter økonomiske prinsipper, men mer for politisk markering. Politisk markering overfor velgere gjør f. eks. at skolesturktur/småskoler opprettholdes unødig. Hvert politisk utvalg koster ca. 5.000,- pr. møtekevld. En heltidsørfører koster nær kr. 400.000/år uten å utføre noe produksjon. Et kommunestyre med 20-30 personer koster nær kr. 1.0 mill/år. I tillegg kommer kostnader for de skader det samme kommunestyre påfører egen kommune med feilvurderte vedtak.

Dernest kommer feilvurdere adminitrative styringssytemer. Hver småkommune har eget lønningskontor, eget ditt og datt m.m. Mangen intern oppgaver kan sentraliseres for å redusere kostnader.

Problemet er at småkommuner drives for dyrt. Lokaldemokratiet koster for mye. Med intern sløsing blir det lite penger til utførende tjenesteproduksjon. Skattebetalere vil ha brøyting, skolebygg som er vedlikeholdt og svømmebasseng som er åpne osv. MVH - Ansatt i en kommune.

1
Blurb hehe, synes du det er trist at ingen svarer....jeg leste nettopp noe av det du skrev, og er ikke veldig overrasket. Denne typen "debatter" er det 100vis av her. Siden du tydligvis...

Blurb skrev: Hvilke løsninger ser du for deg? ---------------------------------------------------------------------------------------------------------

Løsninger kan sikkert være mange, men uansett så må vi ta inn over oss at vi har for stort byråkrati i detta landet, når vi tillater kommuner ned mot 2000 innbygger, og sågar helt ned mot 300 - 400 innbyggere , å ha store rådhus fylt med byråkrater for det meste.....

Løsningen kan være kommunesammenslåinger, og samtidig gjøre som Ålesund kommune... se : http://www.alesund.kommune.no/

Et annet alternativ er rett og slett å la fylkeskommunen overta drifta av kommunene.. Der har vi allerede et byråkrati som burde kunne ta over.

1
ansatt Årsaken til dårlig kommuneøkonomi er bare intern sløsing. Mange politikere i kommunestyrer styrer ikke etter økonomiske prinsipper, men mer for politisk markering. Politisk marker...

"ansatt skrev: Årsaken til dårlig kommuneøkonomi er bare intern sløsing. Dernest kommer feilvurdere adminitrative styringssytemer. Hver småkommune har eget lønningskontor, eget ditt og datt m.m. Mangen intern oppgaver kan sentraliseres for å redusere kostnader. Problemet er at småkommuner drives for dyrt. Lokaldemokratiet koster for mye. Med intern sløsing blir det lite penger til utførende tjenesteproduksjon. Skattebetalere vil ha brøyting, skolebygg som er vedlikeholdt og svømmebasseng som er åpne osv. MVH - Ansatt i en kommune. " -------------------------------------------------------------------------------------------------------------

du har nok helt rett, kanskje bør vi få en miniumusgrense for en kommune , Ser egentlig ingen grunn for å ha kommuner under 5000 innbyggere.. .

1

Lignende innlegg

Politikk - Norsk Geirijo Siste svar

Klart, entydig og lett å forstå tale på Stortinget.

Det er omtrent bare Bjørnar Moxnes (Rødt) som klarer å levere slike taler på Stortinget. Andre som gir like klare meninger er også fra Rødt eller SV. Det er med andre ord kun 2 partier på det norske S...
Bilde

Bjørnar Moxnes - Rødt - Om EØS-avtalen. Stortinget 25.11.21

Hvem skal bestemme over krafta vår, arbeidslivet vårt, jernbanen vår og transporten på veiene våre? Rødts standpunkt er klart. Dette skal det norske folk...


Bilde www.facebook.com
2
1 svar

Kravstore SV-ere.

En mer arrogant politiker enn denne lederen for nevnte parti, det skal godt la seg gjøre å finne, (vel én enda mer ytterliggående har vel like mye selvtillit og mener seg berettiget til å bestemme dag...
1
2 svar
Laster...