Nye VGD er lansert! Mer informasjon

Har en psykolog eller til og med en psykiater..

..noensinne klart å markant endre en pasient sitt liv?

Hvis du har store problemer. Sterk angst, depresjon, sjokkartede hendelser som du ikke klarer å takle eller rett og slett er født med psykiske problemer?

Jeg sitter med det inntrykket at prat hjelper ingen. Men nå er jo jeg mann. Kanskje jeg ikke er en god lytter.

Når jeg besøker USA, hvor det tar helt av, får jeg følelsen av at høyt utdannede psykiatere som jobber privat, er redusert til den venninna som skal pina dø høre på hva som blir sagt. Og at ellers dyktige leger, som de tross alt er, har blitt de som må være gode lyttere. Og det er de. Fordi dette tjener de grovt på. (Altså psykiatere)

Jeg har mistet troen på at noen skal kunne, gjennom språk, hjelpe noen som sliter psykisk.

For eksempel i det amerikanske forsvaret er selvmord blant deployerte soldater, den vanligste dødsårsaken. Og jeg vet at her finnes det også mørketall for å spare familiene. Mye tull som kommer ned i rapporter for å skåne ei enke som en kanskje kjenner.

Og selvmordene blant disse, fortsetter når de kommer hjem. Militæret var bare et eksempel.

Jeg regner med at det finnes personer her inne med både utdannelse og erfaring fra yrket.

Hvis jeg tar feil, så fortell meg på hvilken måte. Når jeg påstår at jeg ikke tror på ord og gode samtaler.

Hvor trådde jeg feil hvis jeg er på villsporets vei? Eller har jeg rett? At en god samtale føles fint, men endrer ingenting i det lange løp?

2
10 svar

10 svar

Vi ønsker å legge til rette for en god debatt på nettsidene våre, og for å kunne sikre god moderering holder vi nattestengt mellom klokken 00.00 og 08.00.

zetta

..noensinne klart å markant endre en pasient sitt liv? Hvis du har store problemer. Sterk angst, depresjon, sjokkartede hendelser som du ikke klarer å takle eller rett og slett er født med psykiske problemer?

Sikkert noen ganger. Men de fleste tilfeller er nok komplisert.

Noe av problemet med psykologer er mangel på tid. Mange trenger strengt tatt mye mer behandlingstid.

Noen ganger tror jeg også psykologene er helt på jordet. Andre ganger kan de gjøre en bedre jobb.

Det er nok lurt å engasjere seg selv mest mulig. Snu på hver sten i livet, prøve og oppnå personlig vekst. Og være i aktivitet.

medisiner kan absolutt være nyttig i et helhetlig opplegg.

3

Topsi

Jeg kjenner flere som har fått et helt forandret liv etter å ha fått hjelp i psykiatrien

2

dyratorium

Ja, det er klart det finnes utallige eksempler på at mennesker har fått forandret sine liv til det bedre ved hjelp av leger og/eller psykologer i det psykiske helseapparatet. Men det er gjerne de tilfeller hvor en ikke har lyktes i behandlingsoppleggene en hører om i media. Dermed har mange et skjevt inntrykk av psykiatrien.

Psykisk sykdom er dessverre noe som er omspunnet av skam, tabu, og myter ute i samfunnet. Mennesker med slike diagnoser holder forståelig nok en lav profil om sin lidelse. Det en først og fremst hører om i media er psykiatri i forbindelse med kriminalitet, vold og drap. Dermed blir mennesker med en slik diagnose ytterligere stigmatisert, Det er kun et svært lite antall psykisk syke som begår kriminalitet. Assosiasjonen er derfor både feilaktig og svært uheldig.

3

Strandereng

..noensinne klart å markant endre en pasient sitt liv?

Hvis du har store problemer. Sterk angst, depresjon, sjokkartede hendelser som du ikke klarer å takle eller rett og slett er født med psykiske problemer?

Det hjelper å prate med noen, venner, venninner eller familie.

Men er man hardt rammet av traumer, depresjon og angst må man ha profesjonell hjelp.

Da er det jeg vil anbefale først, å gå til en psykolog som er ekspert på Kognitiv adferdsterapi eller Metakognitiv terapi.

Kort fortalt går det ut på å snu pasientens destruktive tanker, til å få pasienten til å se andre tankemønstere og handlinger. Det er vel

ikke noe hokus pokus, men det å selv være med å jobbe frem friskere måter å takle livet sitt på, hjelper omtrent halvparten av de som går i slik terapi.

Det nytter vel lite å gå i årevis til en psykoterapeut å snakke om barndommen sin for ever.

Jeg var en gang en utrolig sterk person som aldri følte frykt for noe, og hadde en indre styrke som hjalp meg i de vanskeligste perioder i livet. Men så ble jeg kastet inn i en svært traumatisk ulykke/situasjon som gjorde meg svært deprimert og angstfylt i ettertid. Da ble jeg hjulpet til en kognitiv terapeut og for meg var det veldig forløsende. Det tok et år for meg, og tilbud om "åpen dør" står fortsatt ved lag. Mange år etterpå.

Kognitiv terapi er ikke bare prat, det er viktig prat (med profesjonelle) som kan få menneskers hjerne til å snu det negative og å finne gode løsninger selv.

2

dyratorium

noensinne klart å markant endre en pasient sitt liv?

Hvis du har store problemer. Sterk angst, depresjon, sjokkartede hendelser som du ikke klarer å takle eller rett og slett er født med psykiske problemer?

Jeg sitter med det inntrykket at prat hjelper ingen. Men nå er jo jeg mann. Kanskje jeg ikke er en god lytter.

Det er det nok mange psykologer/psykiatere og andre terapeuter som har klart, kanskje ikke "å endre en pasients liv", men hjulpet pasienten til selv å markant endre livet sitt. ('hjelp til selvhjelp' altså) Hvis det er det som trenges, noe som ikke så ofte er tilfelle. Hvis et menneske sliter med f.eks. PTSD er det gode muligheter for å gi det hjelp for å bearbeide og mestre traumene og de svært plagsomme symptomene. Men det er ikke gjort etter en konsultasjon, det kreves langvarig samtaleterapi, kombinert med evt. adekvat medisinering (nevroleptika, SSRI og/eller sedativa.)

"Prat" hjelper neppe, samtalen i en terapi følger visse prosedyrer, og et tillitsforhold må være tilstede. Det er noe som en av og til bruker de første timene til å etablere.Det kreves altså en viss type kjemi i relasjonen klient/terapeut for at terapien skal være til hjelp. Du nevner USA, der er det mange rike som går i psykoanalyse. Det er å gå i dybden, og tar veldig lang tid, - gjerne hele livet :) Og koster enormt med penger..

En bok å anbefale er Marie Cardinal: "Gjennom ordene". (kan leses på nett via NB, men det krever norsk ip-adresse).

2

orbixx

Jeg sitter med det inntrykket at prat hjelper ingen. Men nå er jo jeg mann. Kanskje jeg ikke er en god lytter.

En god venn av meg var psykolog, han er nå død, dessverre.

Han sa til meg at det generelt var det verre å få mannlige pasienter til å snakke om sine vanskelige problemer- enn kvinner.

Hvorfor er det slik ? Jeg tror at mange menn finner det nærmest som et nederlag å snakke om traumer og følelser.

Vi skal ofte være så tøffe, og holder heller tett om vanskeligheter i våre liv.

Men en dag sprekker det. Alt ramler sammen, tårene og raseriet får mange av oss til å fortelle kone, mann, venn eller en slektning:

"Jeg har det veldig vondt, psykisk."

Hvis det var meg som var vennen, ville jeg sagt at du bør snarest mulig ta kontakt med en lege, psykiater eller psykolog.

Det er veldig viktig å sette ord på de vonde problemene, som kan legge ditt liv i grus.

F.eks. Når du prater med en psykolog, så snakker du samtidig til deg selv.

Altså: Luft ut alle de verste vanskelighetene, og du får kanskje et mer harmonisk liv.

2

LANISTA84

Han sa til meg at det generelt var det verre å få mannlige pasienter til å snakke om sine vanskelige problemer- enn kvinner.

Jeg er nok blant de som snakker. Eller rettere sagt, skriver. Både her og på KG, har jeg skrevet mye.

Men skjønner hvor du vil hen:)

Take care.

1

deleted3041664

Jeg tror at mange menn finner det nærmest som et nederlag å snakke om traumer og følelser.

Vi skal ofte være så tøffe, og holder heller tett om vanskeligheter i våre liv.

Det er nok sant.

1

Lignende temaer

Bilde

Samliv og kjærlighetsrelasjoner

Samliv og kjærlighetsrelasjoner

Bilde

Seksualitet

Seksualitet

Bilde

Likestilling

Likestilling

Bilde

Graviditet

Graviditet

Bilde

Aktuelt

Aktuelt

Laster...