Religion og livssyn
Hvorfor ta alt så bokstavlig?
Kan det hende at den Satan som bibelen snakker om, bla. den som møtte Jesus og fristet han ikke er et faktisk fysisk vesen men et symbol/metafor på det begjæret som bor i alle mennesker? Dette er lysten til å eie, til å kontrollere og til å utøve makt over andre mennesker, som igjen driver oss til å begå umoralske handlinger.
For meg har dette vært klart hele livet, men det overrasker meg hvor vanskelig det er for kristne å akseptere denne tolkningen. Djevelen er ikke et faktisk vesen, men heller begjæret som er en egenskap i alle mennesker, dog i forskjellige grader.
Det samme gjelder "himmelriket", "oppstandelsen" eller "oppvåkingen". Alt sammen er metaforer, og det finnes ikke noe liv etter døden på den måten at man faktisk dør (klinisk død) og våker opp i himmelen. Det handler om at man "dør" på et mentalt plan og bryter med sitt gamle ego, og dermed oppstår fra de "døde" som opplyst, eller som et "hellig" menneske. Buddha snakket i sin tid en god del om dette, men han er jammen ikke alene. Jeg ser jo etter å ha lest Bibelen at det er akkurat dette Jesus snakker om også.
Dette begjæret etter å bli elsket av Gud, eller begjæret etter å havne i Paradis er ikke noe særlig sunnere for folk enn begjæret etter penger og makt. Det er ihvertfall min personlige mening. Om det er noe i Bibelen som står klarere frem som budskap enn noe annet så er det budskapet om at man skal elske sine medmennesker, uten betingelser. Men dette er jo ikke noe man kan gjøre før man faktisk har "sett lyset". Noe subtilt, men jeg tolker alt i denne retningen.