Side 1

Kan det hende at den Satan som bibelen snakker om, bla. den som møtte Jesus og fristet han ikke er et faktisk fysisk vesen men et symbol/metafor på det begjæret som bor i alle mennesker? Dette er lysten til å eie, til å kontrollere og til å utøve makt over andre mennesker, som igjen driver oss til å begå umoralske handlinger.

Damien - DMX

For meg har dette vært klart hele livet, men det overrasker meg hvor vanskelig det er for kristne å akseptere denne tolkningen. Djevelen er ikke et faktisk vesen, men heller begjæret som er en egenskap i alle mennesker, dog i forskjellige grader.

Det samme gjelder "himmelriket", "oppstandelsen" eller "oppvåkingen". Alt sammen er metaforer, og det finnes ikke noe liv etter døden på den måten at man faktisk dør (klinisk død) og våker opp i himmelen. Det handler om at man "dør" på et mentalt plan og bryter med sitt gamle ego, og dermed oppstår fra de "døde" som opplyst, eller som et "hellig" menneske. Buddha snakket i sin tid en god del om dette, men han er jammen ikke alene. Jeg ser jo etter å ha lest Bibelen at det er akkurat dette Jesus snakker om også.

Det kan godt hende at det er noe i dette, og for en del tror jeg det, også. Jeg aner kanskje at Jesus peker på folkets lyst etter liv etter døden som at dette kanskje er noe ondt. "Vet dere ikke at Guds rike er inni dere..." På en annen side ligger problematikken i tolkningen i at Jesus gav historien om Lasarus og den rike mann, samt beretningen om sauene på høyre side, og geitene på venstre, for ikke å snakke om Åpenbaringen.

for ikke å snakke om Åpenbaringen

Når det gjelder Johannes Åpenbaring så tror jeg at det er et veldig viktig og dypt budskap i de tekstene. Har lest den før og holder faktisk på å lese den en gang til.

Ellers liker jeg historien om den rike unge mannen som ikke klarte å "se lyset" selv om han fulgte alle råd, lover og regler som de religiøse tekstene krevde av han. Dermed rådførte han seg hos Jesus, og Jesus fortalte ham at han måtte gi i fra seg all sin rikdom til de fattige. Dette klarte ikke den unge mannen å gjøre, og dermed gikk han derfra like ulykkelig som han var når han kom (kanskje enda mer ulykkelig?). En veldig god analogi på hvordan sinnet vårt er skrudd sammen, og hvor vanskelig det er for oss å følge den veien som Jesus snakker om. Dette har mye med "offeret" å gjøre også. Men hele poenget er vel at man må kunne ofre uten at det gir en noen lidelse, fordi man i den tilstanden Jesus snakker om ikke egentlig gjør et offer i det heletatt. Snarere tvert i mot..

Spørsmål: Hvorfor ta alt så bokstavelig?

Svar: Fordi det ikke er noen grunn til å gjøre noe annet.

La oss ta dette:

Gudrun har lyst på pengene til Sverre. Gudrun drar hjem til Sverre og skjærer av Sverre strupen, så Sverre blør i hjel. Gudrun tar pengene til Sverre.

Hvorfor ta den historien bokstavelig? Kan det ikke hende at forfatteren mente noe helt annet? Kanskje Gudrun aldri tok livet av Sverre, men at historien var et bilde på menneskers brutale veier til rikdom?

Poenget er at du kan si "hvorfor ikke tolke det?" til alt mulig. Det er ikke en gyldig grunn til å ta patent på sannheten om hvorvidt bibelen skal tolkes eller ikke.

Når det gjelder begjær så er det ikke noe gale i det egentlig. Dette er kanskje litt av poenget også. Man føler at man synder når man begjærer noe, og denne synden man føler er selve lidelsen som vi mennesker har vært plaget med i alle tider. det finnes en dyp moral i de aller fleste mennesker ser det ut som - som om vi vet hva som er rett og galt uten at noen egentlig trenger å fortelle oss det. Denne "sannheten" har sitt utspring i det "guddommelige" i oss mennesker, tror jeg. Jeg tror også, som det blir nevnt over at "himmelriket" finnes i oss i form av denne "sannheten". Når man opplever dette himmelriket blir man også befridd fra den gnagende dårlige samvittigheten og lidelsen som mange føler.

Dyp, ubetinget kjærlighet er nok et viktig stikkord her. Og ja, jeg tror på noe mer enn det øyet kan se, men jeg er veldig usikker på hva det er, og jeg er helt sikker på at det ikke er viktig å finne ut av det, så lenge man er i "kontakt" med dette.

Jeg aner kanskje at Jesus peker på folkets lyst etter liv etter døden som at dette kanskje er noe ondt.

Uten å legge for mye i det, så bør man vel ha i bakhodet at dette var hva slangen fristet med..

Poenget er at du kan si "hvorfor ikke tolke det?" til alt mulig. Det er ikke en gyldig grunn til å ta patent på sannheten om hvorvidt bibelen skal tolkes eller ikke.

Men det gjør jeg da ikke heller. Jeg lufter bare min tolkning. Alt er som sagt tolkninger, og jeg burde kanskje skrevet "hvorfor tolke alt så bokstavlig". Når det gjelder hva man skal definere 'bokstavlig' som så blir det for vanskelig å utrede helt presist for mitt vedkommende, men jeg er sikker på at folk forstår hva som menes.

Så lenge det ikke står noen instruksjoner eller informasjon om at bibelen er poetisk ment eller allegorisk på noen som helst måte, så er det ingen gyldig grunn til ikke å tolke den bokstavelig.

Hvorfor ta den historien bokstavelig? Kan det ikke hende at forfatteren mente noe helt annet? Kanskje Gudrun aldri tok livet av Sverre, men at historien var et bilde på menneskers brutale veier til rikdom

Så historien om gutten som ropte ulv ulv handler kun om gjeting og ulver. Historien om keiseren uten klær handler kun om en keiser som gikk uten klær?

Det er selvsagt god grunn til å ta analogier som noe annet enn de bokstavene som står skrevet i dem. Det er fordi de er noe annet enn bokstavene som står der. For å sitere boka det er snakk om her:

"Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven. "

"Det er Gud som gjør oss i stand til det, <a id="ref1_2_6link" name="6" ref1_2_6link="">6</a> han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende."

Damien - DMX

du får en tommel av meg for å bringe denne tilbake til meg :) good old dayz :)

Forøvrig enig med deg om at det eneste stedet "satan" finnes er i oss alle. Og "han" liker å gjemme seg i de mørke krokene hvor vi sjelden eller aldri har vår bevissthet..de områdene som vi ikke erkjenner at er en del av oss..det i oss vi ikke liker, så og si

Når det gjelder begjær så er det ikke noe gale i det egentlig. Dette er kanskje litt av poenget også

Galt blir det når man retter oppmerksomheten for å fylle dette begjæret utover i verden rundt en, for der finnes ikke kilden til å fylle dette. For tørsten etter fred er helt reell den. Og bekjæret som oppstår som en mangel på denne freden er også reel.

Hvor kilden til denne freden er står også i boka.

Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.

Nei, men det får jo være opp til deg. Det å tolke noe bokstavlig er jo også å tolke. Man kommer ikke vekk i fra at man som et individ subjektivt skaper seg en idé om hva tekstene i Bibelen betyr.

Som nevnt er definisjonen på 'bokstavlig' i denne sammenhengen nesten umulig å utrede helt presist. Jeg klarer det ihvertfall ikke. Jeg klarer ikke å sette sammen en definisjon som definerer det jeg som en abstrakt idé mener at det er. Det er rett og slett problematisk fordi det impliserer at det finnes en objektiv tilnærming til symbolikken, noe som ikke går an.

'Gud', 'himmelriket' etc er eksempler på ord som man ikke kan tolke "bokstavlig" fordi man ikke har en presis definisjon på hva dette egentlig er.

Historien om gutten som ropte ulv tolkes billedlig fordi forfatteren åpenhjertig laget uttrykket som akkurat det.

Bibelen har ikke noen instruksjoner som sier at den er noe annet enn bokstavelig ment.

Dine sitater sier ikke noe om det. Den snakker for alt vi vet om livet generelt og ikke boken "bibelen".

Nei, men det får jo være opp til deg. Det å tolke noe bokstavlig er jo også å tolke. Man kommer ikke vekk i fra at man som et individ subjektivt skaper seg en idé om hva tekstene i Bibelen betyr.

Spar meg.

Setninger er bygd opp av bokstaver og menes slik det står inntil noe annet er vedtatt.

Setninger er bygd opp av bokstaver og menes slik det står inntil noe annet er vedtatt.

Man vedtar ikke realitet.. Hvorvidt noe er ment bokstavelig eller ei, kommer ene og alene an på hva skriveren mener.

Dine sitater sier ikke noe om det. Den snakker for alt vi vet om livet generelt og ikke boken "bibelen".

Sitaten sier rett ut at man ikke skal gå i samme fella som de skriftlærde jødene gjorde med de gamle tekstene. Å ta det som står der bokavelig. Skrifter skal leses med ånden, ikke med sinnet.

Jeg ser ingenting i dine sitater som forteller om skriftlærde jøder.

Forøvrig, OM det hadde vært riktig det du sier, så er det skremmende at man faktisk følger dette.

Setninger er bygd opp av bokstaver og menes slik det står inntil noe annet er vedtatt.

Nei, men som regel forstår vi hverandre fordi vi har like tolkninger av symbolikken/metaforene. Hele språket vårt er basert på å bruke metaforer til å formidle abstrakte ideer, og bokstaver og ord er symboler som fungerer som et verktøy til å formidle dette. Jeg synes dette er et utrolig spennende tema. Det flyter også over i interessante tema som persepsjon.

Men spar gjerne deg selv om du ikke vil ta en diskusjon på dette.

kommer ene og alene an på hva skriveren mener.

Det var det jeg også mente med "vedtatt" :P

Ta da i det minste med i betraktningen at metaforer og lignelser er en vanlig forklaringsmetode innenfor ulike åndelige veier.

Nei, men som regel forstår vi hverandre fordi vi har like tolkninger av symbolikken/metaforene.

Eksempel?

.

Jeg synes ikke det er interessant hvorvidt det er "vanlig" eller ikke. Dog forstår jeg godt at det blir mer og mer vanlig, da mer og mer motsier det som står der.

Eksempel

Tja, om jeg sier til deg at "jeg trenger deg", så kan jo det tolkes i hytt og pine, men situasjonen der og da vil nok gjøre det rimelig klart hva jeg mener med dette.

Ordet 'jeg' er heller ikke noe annet enn en metafor på "noe" vi i fellesskap har blitt enig om er "jeget" eller "egoet" etc. men det er i utgangspunktet noe helt abstrakt, og ordene vil aldri være det de beskriver.

Et annet område som er veldig interessant er "informasjonsteori" (nå heter det sikkert ikke det). Har du en bok på 200 sider som inneholder masse ord, så finnes ikke informasjonen i det fysiske papiret boken er laget av, den er ikke i bokstavene, og ei heller i ordene, men alt dette formidler informasjon, som parktisk talt er noe ikke-fysisk (selv om informasjonen manifesteres gjennom det fysiske).

Hehe.. Stiller meg tvilende om du egentlig forstår dette.. :-)

Du får korrigere meg om jeg misforstod deg da.

Det er ikke meg det er snakk om å forstå.. Men det å forstå lignelser og metaforer..